def f(x):
return x**2 - 3*x
print(f(2), f(-1))-2 4
En funksjon beskriver hvordan én størrelse avhenger av en annen: prisen av antall kilometer, høyden til en ball av tiden, eller verdien av en bil av alderen. I dette kapittelet ser vi på funksjonsbegrepet og grafer, og på de viktigste funksjonstypene: lineære funksjoner, polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner, potensfunksjoner og eksponentialfunksjoner. Til slutt lærer vi om vekstfart og den deriverte, som sier hvor fort en funksjon endrer seg.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 4 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
Seksjonen handler om hva en funksjon er, hvordan den kan beskrives med formel, tabell, graf og tekst, og hvordan vi tegner og leser grafer.
En parkeringsplass koster \(20\ \text{kr}\) per time. Prisen avhenger av hvor lenge du står: \(1\) time koster \(20\ \text{kr}\), \(3\) timer koster \(60\ \text{kr}\). Til hver parkeringstid hører det nøyaktig én pris. Det er det som gjør prisen til en funksjon av tiden. Vi skriver \(P(t) = 20t\), og leser det «\(P\) av \(t\)». I dette delkapittelet ser vi nærmere på hva en funksjon er, og hvilke verdier den kan ta.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En funksjon \(f\) gir hver tillatt verdi av \(x\) nøyaktig én verdi \(f(x)\). Vi kaller \(x\) den uavhengige variabelen og \(f(x)\) funksjonsverdien.
En funksjon kan beskrives med en formel (\(f(x) = x^2 - 3x\)), en tabell, en graf eller med ord. Grafen til \(f\) er alle punktene \((x, f(x))\).
Når vi skriver \(f(2)\), setter vi inn \(2\) for \(x\) i formelen. Når vi løser \(f(x) = 7\), leter vi etter \(x\)-verdiene som gir funksjonsverdien \(7\). Det er en likning. En funksjon beskriver en sammenheng for alle \(x\), mens en likning spør etter bestemte \(x\) (2.1.1).
La \(f(x) = x^2 - 3x\).
I a): Bruk parentes rundt \(-1\) når du setter inn. I b): Sett opp likningen \(x^2 - 3x = 4\).
Definisjonsmengden \(D_f\) er alle \(x\)-verdiene funksjonen er definert for. Verdimengden \(V_f\) er alle verdiene \(f(x)\) kan ta.
En formel kan ofte brukes for alle \(x\), men ikke alltid. Vi kan ikke dele på null, og vi kan ikke ta kvadratroten av et negativt tall. I praktiske situasjoner kan det også være naturlige grenser, for eksempel at en tid ikke kan være negativ.
Finn definisjonsmengden.
Hva er ikke lov i a) og b)? Hvilke verdier gir mening i c)?
Finn verdimengden til \(f(x) = x^2 + 1\).
Hva er den minste verdien \(x^2\) kan ha?
\(x^2 \geq 0\), så \(f(x) = x^2 + 1 \geq 1\). Alle verdier fra \(1\) og oppover kan nås. \(V_f = [1, \rightarrow\rangle\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
La \(f(x) = 2x^2 - x + 3\). Regn ut
La \(f(x) = 3x - 5\). For hvilken \(x\) er \(f(x) = 10\)?
Er sammenhengen en funksjon av \(x\)?
Skriv definisjonsmengden som en ulikhet.
Hva er verdimengden til funksjonen?
La \(f(x) = x^2 - 3x\). Finn \(f(a + 1)\), og forenkle.
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
La \(f(x) = 2x - 1\). Finn \(f(f(3))\).
La \(f(x) = x^2 - 3x\). Finn alle \(x\) slik at \(f(x) = x\).
Funksjon
\[ x \mapsto f(x), \text{ én verdi for hver } x \]
Definisjonsmengde
\[ \sqrt{x - 2}: x \geq 2 \qquad \frac{1}{x - 3}: x \neq 3 \]
Verdimengde
\[ f(x) = x^2 + 1: V_f = [1, \rightarrow\rangle \]
En graf viser hele funksjonen på én gang. Ser du på en graf over temperaturen gjennom et døgn, ser du med en gang når det var kaldest, når det var over null, og hvor fort temperaturen steg. I dette delkapittelet lærer du å tegne grafer, lese av viktige punkter og løse likninger og ulikheter grafisk. Det er nyttig både for å forstå en funksjon og for å sjekke svarene du har regnet ut.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
For å tegne grafen for hånd lager vi en verditabell, tegner punktene og trekker en jevn kurve gjennom dem. En datamaskin gjør det samme, bare med svært mange punkter.
Programmet tegner grafene til \(f(x) = x^2 - 2x - 3\) og \(g(x) = x + 1\). np.linspace(-2, 5, 100) lager \(100\) jevnt fordelte \(x\)-verdier fra \(-2\) til \(5\).
Lag en verditabell for \(f\) med \(x = -2, -1, 0, \ldots, 5\) og tegn den for hånd først.
Grafisk avlesning gir ofte bare omtrentlige verdier. Vi kan sjekke dem ved regning.
Finn skjæringspunktene mellom grafene til \(f(x) = x^2 - 2x - 3\) og \(g(x) = x + 1\) ved regning.
Løs \(f(x) = g(x)\), og finn \(y\)-verdiene ved å sette inn i \(g\).
\(x^2 - 2x - 3 = x + 1\) gir \(x^2 - 3x - 4 = 0\), altså \((x - 4)(x + 1) = 0\) og \(x = 4 \vee x = -1\). \(g(4) = 5\) og \(g(-1) = 0\). Skjæringspunktene er \((4, 5)\) og \((-1, 0)\).
Likningen \(f(x) = 0\) løses ved å finne nullpunktene. Ulikheten \(f(x) < 0\) løses ved å finne hvor grafen ligger under \(x\)-aksen. Tilsvarende er \(f(x) > g(x)\) der grafen til \(f\) ligger over grafen til \(g\).
Figuren under er interaktiv. Den gjør det samme som du gjør på papir.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Bruk grafen til \(f(x) = -x^2 + 2x + 3\).
La \(f(x) = x^2 - 4\).
Finn \(x\)-verdiene til skjæringspunktene mellom grafene til \(f(x) = x^2\) og \(g(x) = x + 6\).
Bruk grafene til \(f(x) = x^2\) og \(g(x) = x + 6\).
Grafen til \(f(x) = x^2 - 6x + 5\) har nullpunktene \(1\) og \(5\). Bunnpunktet ligger midt mellom nullpunktene. Finn bunnpunktet.
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
For hvilke verdier av \(c\) skjærer linja \(y = c\) grafen til \(f(x) = x^2 - 2x - 3\) i nøyaktig ett punkt?
Nullpunkt
\[ f(x) = 0 \]
Skjæring med \(y\)-aksen
\[ (0, f(0)) \]
Skjæringspunkt mellom grafer
\[ f(x) = g(x) \]
Seksjonen handler om funksjoner med rette linjer som grafer. Vi finner stigningstallet og konstantleddet, og setter opp funksjonsuttrykket fra to punkter.
En taxi koster \(50\ \text{kr}\) i startpris og \(15\ \text{kr}\) per kilometer. Prisen er \(P(x) = 15x + 50\). Hver ekstra kilometer øker prisen med det samme beløpet, så grafen er en rett linje. Funksjoner med rette linjer som grafer kalles lineære. De brukes overalt der noe endrer seg like mye hele tiden.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En lineær funksjon har formen \(f(x) = ax + b\). Tallet \(a\) er stigningstallet, og \(b\) er konstantleddet.
Konstantleddet \(b = f(0)\) er der grafen skjærer \(y\)-aksen. Stigningstallet \(a\) forteller hvor mye \(f(x)\) endrer seg når \(x\) øker med \(1\). Er \(a > 0\), stiger linja, og er \(a < 0\), synker den. I taxieksempelet er \(a = 15\ \text{kr/km}\) og \(b = 50\ \text{kr}\).
Går linja gjennom \((x_1, y_1)\) og \((x_2, y_2)\), er stigningstallet
\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} = \frac{\Delta y}{\Delta x} \]
Kjenner vi stigningstallet \(a\) og ett punkt \((x_1, y_1)\), finner vi uttrykket med ettpunktsformelen.
\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \qquad y - y_1 = a(x - x_1) \]
Finn funksjonsuttrykket til linja gjennom \((1, 3)\) og \((4, 9)\).
Finn stigningstallet først, og bruk så ettpunktsformelen med ett av punktene.
\[ a = \frac{9 - 3}{4 - 1} = 2 \]
Ettpunktsformelen med \((1, 3)\): \(y - 3 = 2(x - 1)\), så \(y = 2x + 1\). Sjekk med \((4, 9)\): \(2 \cdot 4 + 1 = 9\).
To linjer med samme stigningstall er parallelle. Linjer med ulikt stigningstall skjærer hverandre i ett punkt, som vi finner ved å sette uttrykkene like.
I a): Løs \(2x + 1 = -x + 7\). I b): Parallell betyr samme stigningstall.
Figuren under er interaktiv. Juster \(a\) og \(b\) slik at linja går gjennom punktene.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Finn stigningstallet til linja gjennom punktene.
Finn funksjonsuttrykket på formen \(ax + b\).
Finn skjæringspunktet mellom \(y = 3x - 2\) og \(y = -x + 6\).
Finn linja som er parallell med \(y = -\dfrac{1}{2}x + 3\) og går gjennom \((4, 3)\).
En strømavtale koster \(49\ \text{kr}\) per måned pluss en pris per kWh. En måned du bruker \(300\ \text{kWh}\), blir regningen \(409\ \text{kr}\).
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Ligger punktene \((1, 2)\), \((3, 6)\) og \((6, 11)\) på samme rette linje?
Linja \(y = -2x + 6\) danner en trekant med aksene. Finn arealet av trekanten.
Lineær funksjon
\[ f(x) = ax + b \]
Stigningstall
\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]
Ettpunktsformelen
\[ y - y_1 = a(x - x_1) \]
Seksjonen handler om funksjoner der \(f(x)\) er et polynom, for eksempel \(x^2 - 4x + 3\) eller \(x^3 - 4x\). Vi ser på andregradsfunksjoner, med parabler som grafer, og på polynomfunksjoner av høyere grad.
Når du kaster en ball, følger den en bue: først opp, så ned. Høyden kan beskrives med en andregradsfunksjon, for eksempel \(h(t) = -5t^2 + 20t\). Grafen til en andregradsfunksjon kalles en parabel, og den er symmetrisk om en loddrett linje gjennom toppunktet. Det gjør det lett å finne den største høyden: Den ligger midt mellom de to tidspunktene der ballen er på bakken.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En andregradsfunksjon har formen \(f(x) = ax^2 + bx + c\) med \(a \neq 0\). Grafen er en parabel.
Tallet \(a\) bestemmer formen. Er \(a > 0\), vender parabelen den hule siden opp og har et bunnpunkt (som \(f\)). Er \(a < 0\), vender den hule siden ned og har et toppunkt (som \(g\)). Tallet \(c = f(0)\) er der grafen skjærer \(y\)-aksen.
Parabelen er symmetrisk om en loddrett linje, symmetrilinja. Har funksjonen nullpunkter, ligger symmetrilinja midt mellom dem. Fra abc-formelen er midtpunktet mellom de to løsningene \(x = -\frac{b}{2a}\), og det gjelder også når det ikke finnes nullpunkter.
Symmetrilinja til \(f(x) = ax^2 + bx + c\) er
\[ x = -\frac{b}{2a} \]
Topp- eller bunnpunktet er \(\left(-\frac{b}{2a}, f\left(-\frac{b}{2a}\right)\right)\).
La \(g(x) = -x^2 + 2x + 3\). Finn nullpunktene, symmetrilinja og toppunktet.
Løs \(g(x) = 0\). Toppunktet ligger midt mellom nullpunktene.
\(-x^2 + 2x + 3 = 0\) gir \(x^2 - 2x - 3 = 0\), \((x - 3)(x + 1) = 0\), så nullpunktene er \(x = 3\) og \(x = -1\).
Symmetrilinja er \(x = -\dfrac{2}{2 \cdot (-1)} = 1\), midt mellom \(-1\) og \(3\). \(g(1) = -1 + 2 + 3 = 4\), så toppunktet er \((1, 4)\).
Høyden til en ball er \(h(t) = -5t^2 + 20t\) meter etter \(t\) sekunder. Når er ballen høyest, og hvor høyt går den?
Finn symmetrilinja \(t = -\frac{b}{2a}\).
\(t = -\dfrac{20}{2 \cdot (-5)} = 2\), og \(h(2) = -20 + 40 = 20\). Ballen er høyest etter \(2\) sekunder, \(20\) meter over bakken. Den er tilbake på bakken etter \(4\) sekunder, fordi \(h(t) = -5t(t - 4)\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Har grafen et toppunkt eller et bunnpunkt?
La \(f(x) = x^2 - 6x + 8\).
La \(f(x) = -2x^2 + 8x\).
Du har \(20\ \text{m}\) gjerde og skal lage et rektangulært område. Bredden er \(x\) meter.
Ola skal finne toppunktet til \(f(x) = -x^2 + 6x - 5\). Han skriver: «\(x = -\frac{b}{2a} = -\frac{6}{2} = -3\).» Hva er toppunktet?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
En andregradsfunksjon har nullpunktene \(1\) og \(5\), og grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, 10)\). Finn funksjonsuttrykket.
Andregradsfunksjon
\[ f(x) = ax^2 + bx + c \]
Symmetrilinje
\[ x = -\frac{b}{2a} \]
Form
\[ a > 0: \text{bunnpunkt} \qquad a < 0: \text{toppunkt} \]
En lineær funksjon har ingen sving, en andregradsfunksjon har én. En tredjegradsfunksjon kan svinge to ganger, slik at grafen går opp, ned og opp igjen. Slike funksjoner brukes for eksempel til å modellere temperatur gjennom et døgn eller volumet av en eske. Graden forteller mye om formen på grafen, og faktorisering fra kapittel 3 gir oss nullpunktene.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En polynomfunksjon har formen \(f(x) = a_n x^n + \cdots + a_1 x + a_0\) med \(a_n \neq 0\). Tallet \(n\) er graden.
En polynomfunksjon av grad \(n\) har høyst \(n\) nullpunkter og høyst \(n - 1\) topp- og bunnpunkter til sammen. Langt til venstre og høyre er det leddet med høyest grad som bestemmer: For \(x^3\) går grafen mot \(-\infty\) til venstre og mot \(+\infty\) til høyre. For \(-x^3\) er det omvendt.
Mellom to nullpunkter som følger etter hverandre, skifter ikke en polynomfunksjon fortegn. Vi kan derfor finne fortegnet ved å sette inn ett tall i hvert intervall, eller ved å lage en fortegnslinje for faktorene.
La \(f(x) = x^3 - 3x^2 - x + 3\).
I a): Grupper: \(x^2(x - 3) - (x - 3)\). I b): Sett inn et tall mellom hvert par av nullpunkter.
Beskriv grafen til \(f(x) = x(x - 2)^2\) nær nullpunktene.
Skifter \((x - 2)^2\) fortegn når \(x\) passerer \(2\)?
Nullpunktene er \(0\) og \(2\). I \(x = 0\) skifter \(f\) fortegn, så grafen krysser \(x\)-aksen. \((x - 2)^2\) er aldri negativ, så i \(x = 2\) skifter ikke \(f\) fortegn. Der berører grafen \(x\)-aksen og snur, i et bunnpunkt \((2, 0)\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
La \(f(x) = x^3 - 4x\).
En polynomfunksjon har grad \(4\).
La \(f(x) = -x^3 + x\).
Finn en tredjegradsfunksjon med \(1\) foran \(x^3\) og nullpunktene \(-2\), \(1\) og \(3\). Skriv den ganget ut.
La \(f(x) = (x + 1)^2(x - 2)\). Hva gjør grafen i \(x = -1\)?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Fra en papplate på \(12 \cdot 12\ \text{cm}\) klipper du et kvadrat med side \(x\) i hvert hjørne og bretter opp kantene. Volumet er \(V(x) = x(12 - 2x)^2\).
Grad \(n\)
\[ \text{høyst } n \text{ nullpunkter} \]
Topp- og bunnpunkter
\[ \text{høyst } n - 1 \]
Faktorisering
\[ x^3 - 4x = x(x - 2)(x + 2) \]
Seksjonen handler om funksjoner som er en brøk av to polynomer, for eksempel \(\frac{2x + 1}{x - 1}\). Grafene har asymptoter, linjer som grafen nærmer seg uten å nå.
Deler du en pizza på \(x\) personer, får hver \(\frac{1}{x}\) pizza. Jo flere dere er, jo mindre får hver, men det blir aldri null. Og med færre og færre enn én person gir det ingen mening. Funksjonen \(f(x) = \frac{1}{x}\) er den enkleste rasjonale funksjonen. Grafen nærmer seg aksene uten å treffe dem. Slike linjer kalles asymptoter.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En rasjonal funksjon er en brøk \(f(x) = \dfrac{P(x)}{Q(x)}\) der \(P\) og \(Q\) er polynomer. Den er ikke definert der \(Q(x) = 0\).
Nær \(x = 1\) er nevneren nesten null, så brøken blir svært stor eller svært liten. Linja \(x = 1\) er en vertikal asymptote. Langt til venstre og høyre nærmer grafen seg \(y = 2\), en horisontal asymptote. Det ser vi med polynomdivisjon:
\[ \frac{2x + 1}{x - 1} = 2 + \frac{3}{x - 1} \]
Når \(x\) blir stor, blir \(\frac{3}{x - 1}\) svært liten, og \(f(x)\) nærmer seg \(2\).
La \(f(x) = \dfrac{2x + 1}{x - 1}\). Finn definisjonsmengden, asymptotene, nullpunktet og skjæringen med \(y\)-aksen.
Nullpunktet er der telleren er null.
\(D_f = \mathbb{R} \setminus \{1\}\). Vertikal asymptote \(x = 1\). Horisontal asymptote \(y = \frac{2}{1} = 2\). Nullpunkt: \(2x + 1 = 0\) gir \(x = -\frac{1}{2}\). Skjæring med \(y\)-aksen: \(f(0) = \frac{1}{-1} = -1\).
Har teller og nevner en felles faktor, er det ikke alltid en asymptote der nevneren er null. For \(f(x) = \dfrac{x^2 - 1}{x - 1}\) er \(f(x) = \dfrac{(x + 1)(x - 1)}{x - 1} = x + 1\) for \(x \neq 1\). Grafen er linja \(y = x + 1\) med et hull i punktet \((1, 2)\).
Programmet regner ut \(f(x) = \frac{1}{x - 1}\) for \(x\) nær \(1\). Hva skriver det ut?
\(0{,}99 - 1 = -0{,}01\).
0.9 -10.000000000000002
0.99 -99.99999999999991
1.01 99.99999999999991
1.1 9.999999999999991
Verdiene blir store negative tall rett til venstre for \(1\) og store positive tall rett til høyre. Desimalene til slutt er avrundingsfeil i datamaskinen. Grafen går mot \(-\infty\) og \(+\infty\) på hver side av asymptoten \(x = 1\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
La \(g(x) = \dfrac{x + 3}{x - 2}\).
La \(h(x) = \dfrac{4}{x + 1}\). Finn asymptotene.
La \(k(x) = \dfrac{3x - 6}{x + 2}\).
Skriv \(f(x) = \dfrac{2x + 5}{x + 1}\) på formen \(a + \dfrac{b}{x + 1}\).
Har \(f(x) = \dfrac{x^2 - 4}{x - 2}\) en vertikal asymptote i \(x = 2\)?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{ax + 1}{x + b}\) har vertikal asymptote \(x = 3\) og horisontal asymptote \(y = 2\). Finn \(a\) og \(b\).
Vertikal asymptote
\[ x = a, \text{ der nevneren er } 0 \]
Horisontal asymptote
\[ \frac{2x + 1}{x - 1} = 2 + \frac{3}{x - 1} \Rightarrow y = 2 \]
Hull
\[ \frac{x^2 - 1}{x - 1} = x + 1, \ x \neq 1 \]
Seksjonen handler om funksjoner der \(x\) er grunntallet i en potens, \(f(x) = a \cdot x^b\). Eksponenten \(b\) bestemmer om funksjonen vokser stadig raskere, stadig langsommere, eller avtar.
Arealet av et kvadrat med side \(s\) er \(A = s^2\). Snur vi det, er siden \(s = \sqrt{A} = A^{1/2}\). Begge er potensfunksjoner, men de oppfører seg ulikt: Arealet vokser stadig raskere når siden øker, mens siden vokser stadig langsommere når arealet øker. Hva som skjer, avhenger av eksponenten.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En potensfunksjon har formen \(f(x) = a \cdot x^b\), der \(a\) og \(b\) er konstanter. Vi ser på \(x > 0\).
Alle grafene til \(x^b\) går gjennom \((1, 1)\), siden \(1^b = 1\).
Regn ut uten kalkulator.
I c): \(x^{2/3} = \left(\sqrt[3]{x}\right)^2\).
Kjenner vi \(b\) og ett punkt, finner vi \(a\) ved å sette inn. Kjenner vi \(a\) og ett punkt, kan vi finne \(b\) med potensregning.
I b): \(3 \cdot 4^b = 6\) gir \(4^b = 2\). Hvilken potens av \(4\) er \(2\)?
Ganger vi \(x\) med \(k\), får vi \(f(kx) = a(kx)^b = k^b \cdot a x^b = k^b \cdot f(x)\). Funksjonsverdien ganges med \(k^b\). Det er skaleringen fra 2.6.2: Arealet (\(b = 2\)) blir \(k^2\) ganger så stort, og volumet (\(b = 3\)) \(k^3\) ganger.
For \(f(x) = a \cdot x^b\) er
\[ f(kx) = k^b \cdot f(x) \]
Programmet regner ut \(\sqrt{x} = x^{0{,}5}\) for noen kvadrattall. Hva skriver det ut, og hva skjer med \(\sqrt{x}\) når \(x\) firedobles?
\(\sqrt{16} = 4\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Hvordan oppfører funksjonen seg for \(x > 0\)?
Hvor mange ganger så stor blir funksjonsverdien når \(x\) dobles?
Omløpstiden \(T\) til en planet er omtrent proporsjonal med \(r^{1{,}5}\), der \(r\) er avstanden til sola. En planet er \(4\) ganger så langt fra sola som en annen. Hvor mange ganger så lang er omløpstiden?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
En potensfunksjon \(f(x) = a \cdot x^b\) går gjennom \((1, 5)\) og \((4, 40)\). Finn \(a\) og \(b\).
Potensfunksjon
\[ f(x) = a \cdot x^b \]
Form
\[ b > 1: \text{raskere} \quad 0 < b < 1: \text{langsommere} \quad b < 0: \text{avtar} \]
Skalering
\[ f(kx) = k^b \cdot f(x) \]
Seksjonen handler om funksjoner som endrer seg med samme prosent hver gang \(x\) øker med \(1\), som sparepenger med rente, bakterievekst og radioaktivt henfall.
Et gammelt sagn forteller om en mann som ba om ett riskorn på første rute på et sjakkbrett, to på neste, fire på neste og så videre. På den siste ruten skulle det ligge \(2^{63}\) riskorn, mer ris enn det er produsert i hele verdenshistorien. Når noe dobles, eller øker med samme prosent hver gang, får vi eksponentiell vekst. Den starter langsomt, men blir til slutt raskere enn all lineær vekst.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En eksponentialfunksjon har formen \(f(x) = a \cdot b^x\) med \(a > 0\) og \(b > 0\). Tallet \(a = f(0)\) er startverdien, og \(b\) er vekstfaktoren.
Når \(x\) øker med \(1\), ganges \(f(x)\) med \(b\). Øker en størrelse med \(p\ \%\) for hver gang, er vekstfaktoren \(b = 1 + \frac{p}{100}\). Avtar den med \(p\ \%\), er \(b = 1 - \frac{p}{100}\).
Finn startverdien \(a\) og vekstfaktoren \(b\).
Tiden det tar før en størrelse har doblet seg, kalles doblingstiden. Den er den samme uansett hvor vi starter: Med vekstfaktor \(b\) per år dobles størrelsen når \(b^x = 2\). Tilsvarende er halveringstiden tiden det tar før en avtakende størrelse er halvert. Uten logaritmer finner vi dem ved å prøve oss fram.
Programmet finner hvor mange hele år det tar før \(1000\ \text{kr}\) med \(7\ \%\) rente har passert \(2000\ \text{kr}\). Hva skriver det ut?
Løkka ganger med \(1{,}07\) til verdien er minst \(2000\).
Lineær vekst betyr at det legges til det samme hver gang. Eksponentiell vekst betyr at det ganges med det samme hver gang.
Sammenlign \(L(x) = 100 + 20x\) og \(E(x) = 100 \cdot 1{,}2^x\) for \(x = 0, 1, 2\) og \(5\).
\(1{,}2^2 = 1{,}44\).
| \(x\) | \(0\) | \(1\) | \(2\) | \(5\) |
|---|---|---|---|---|
| \(L(x)\) | \(100\) | \(120\) | \(140\) | \(200\) |
| \(E(x)\) | \(100\) | \(120\) | \(144\) | \(249\) |
Begge øker med \(20\) det første året, men deretter vokser \(E\) raskere, fordi den ganges med \(1{,}2\) hver gang. Før eller senere blir eksponentiell vekst større enn all lineær vekst.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Finn vekstfaktoren.
Vokser eller avtar funksjonen?
En eksponentialfunksjon har \(f(0) = 200\) og \(f(1) = 240\).
Et legemiddel brytes ned slik at \(20\ \%\) forsvinner hver time. Etter hvor mange hele timer er mindre enn halvparten igjen?
Lise sier: «Bilen taper \(15\ \%\) av verdien hvert år, så etter \(2\) år har den tapt \(30\ \%\).» Hvor mange prosent har den egentlig tapt? Svar med to desimaler.
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Tabellen viser en størrelse som måles hvert annet år. Er veksten lineær eller eksponentiell?
| År | \(0\) | \(2\) | \(4\) | \(6\) |
|---|---|---|---|---|
| Verdi | \(50\) | \(72\) | \(103{,}68\) | \(149{,}30\) |
Eksponentialfunksjon
\[ f(x) = a \cdot b^x \]
Vekstfaktor
\[ b = 1 \pm \frac{p}{100} \]
Vekst og avtak
\[ b > 1: \text{vekst} \qquad 0 < b < 1: \text{avtak} \]
Seksjonen handler om hvor fort en funksjon endrer seg. Vi starter med den gjennomsnittlige endringen over et intervall, og ser hva som skjer når intervallet blir svært lite. Det leder fram til den deriverte.
Du kjører \(240\ \text{km}\) på \(3\) timer. Gjennomsnittsfarten er \(\frac{240}{3} = 80\ \text{km/h}\), selv om du har stått stille i kø og kjørt i \(100\ \text{km/h}\) på motorveien. Gjennomsnittsfarten sier hvor fort strekningen i gjennomsnitt har økt per time. På samme måte kan vi regne ut hvor fort en hvilken som helst funksjon endrer seg i gjennomsnitt over et intervall.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f\) fra \(x_1\) til \(x_2\) er
\[ \frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{f(x_2) - f(x_1)}{x_2 - x_1} \]
Det er stigningstallet til sekanten, den rette linja gjennom \((x_1, f(x_1))\) og \((x_2, f(x_2))\).
Enheten for vekstfarten er enheten på \(y\)-aksen delt på enheten på \(x\)-aksen, for eksempel \(\text{km/h}\) eller \(^\circ\text{C}\) per time.
Endring i \(y\) delt på endring i \(x\). Husk enheten i b).
Tabellen viser farten til en bil. Programmet regner ut den gjennomsnittlige vekstfarten i hvert intervall. Hva skriver det ut?
I det første intervallet: \(\frac{11 - 3}{2 - 0}\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Finn den gjennomsnittlige vekstfarten.
En kommune hadde \(12\,000\) innbyggere i 2015 og \(13\,500\) i 2025. Hva var den gjennomsnittlige vekstfarten, i innbyggere per år?
Finn den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = -x^2 + 4x\) fra
Høyden til en ball er \(h(t) = -5t^2 + 20t\) meter. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten fra \(t = 0\) til \(t = 2\), i meter per sekund.
Sara skal finne den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2\) fra \(x = -1\) til \(x = 3\). Hun skriver \(\dfrac{9 - 1}{3 - 1} = 4\). Hva er riktig?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis at den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2\) fra \(x = a - h\) til \(x = a + h\) alltid er \(2a\).
Gjennomsnittlig vekstfart
\[ \frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{f(x_2) - f(x_1)}{x_2 - x_1} \]
Sekant
\[ \text{stigningstallet til linja gjennom to punkter} \]
Speedometeret i en bil viser ikke gjennomsnittsfarten for hele turen, men farten akkurat nå. Det kalles den momentane farten. Hvordan kan vi finne vekstfarten i et øyeblikk, når det tar tid å endre seg? Ideen er å regne ut gjennomsnittlig vekstfart over kortere og kortere tid. Da nærmer svaret seg den momentane vekstfarten.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
La punktet \((x_2, f(x_2))\) nærme seg \((x_1, f(x_1))\). Da nærmer sekanten seg en linje som bare så vidt berører grafen i punktet, tangenten. Stigningstallet til tangenten er den momentane vekstfarten.
Den momentane vekstfarten til \(f\) i \(x = a\) er stigningstallet til tangenten i punktet \((a, f(a))\). Vi finner den ved å regne ut den gjennomsnittlige vekstfarten
\[ \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \]
for mindre og mindre \(h\).
Dra punktet langs grafen og se hvordan tangenten og stigningstallet endrer seg.
Finn den momentane vekstfarten til \(f(x) = x^2\) i \(x = 3\).
Regn ut \(\frac{f(3 + h) - f(3)}{h}\) for \(h = 0{,}1\), \(0{,}01\) og \(0{,}001\), eller forenkle uttrykket for generell \(h\).
\[ \frac{(3 + h)^2 - 9}{h} = \frac{9 + 6h + h^2 - 9}{h} = \frac{6h + h^2}{h} = 6 + h \]
For \(h = 0{,}1\) er det \(6{,}1\), for \(h = 0{,}01\) er det \(6{,}01\), og så videre. Når \(h\) nærmer seg \(0\), nærmer det seg \(6\). Den momentane vekstfarten i \(x = 3\) er \(6\).
Programmet regner ut den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2\) fra \(x = 3\) til \(x = 3 + h\). Hva skriver det ut?
Fra eksempelet over er svaret \(6 + h\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Bruk grafen. Dra punktet til \(x = 2\).
Er det gjennomsnittlig eller momentan vekstfart?
La \(f(x) = x^2\).
La \(f(x) = x^3\). Det kan vises at \(\dfrac{f(1 + h) - f(1)}{h} = 3 + 3h + h^2\). Hva er den momentane vekstfarten i \(x = 1\)?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis at den momentane vekstfarten til \(f(x) = 3x + 1\) er \(3\) i alle punkter.
Momentan vekstfart
\[ \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \text{ for små } h \]
Tangent
\[ \text{stigningstallet i ett punkt} \]
Seksjonen handler om den deriverte, en funksjon som gir den momentane vekstfarten i alle punkter. Vi definerer den med grenseverdier, lærer reglene for å derivere polynomer, og bruker den deriverte til å finne topp- og bunnpunkter.
I 4.7.2 fant vi at den momentane vekstfarten til \(f(x) = x^2\) er \(2\) i \(x = 1\), \(4\) i \(x = 2\) og \(6\) i \(x = 3\). Det ser ut som vekstfarten er \(2x\). Kan vi vise at det stemmer for alle \(x\)? I stedet for å regne ut vekstfarten i ett og ett punkt, gjør vi det for en vilkårlig \(x\). Da får vi en ny funksjon, den deriverte, som gir vekstfarten overalt.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Når \(h\) kommer nærmere og nærmere \(0\), kommer \(6 + h\) nærmere og nærmere \(6\). Vi sier at grenseverdien er \(6\), og skriver
\[ \lim_{h \to 0} (6 + h) = 6 \]
Den deriverte av \(f\) i punktet \(x\) er
\[ f'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{f(x + h) - f(x)}{h} \]
\(f'(a)\) er den momentane vekstfarten i \(x = a\), altså stigningstallet til tangenten i punktet \((a, f(a))\).
Fremgangsmåten er alltid den samme: Sett inn \(x + h\), forenkle telleren, del på \(h\), og la så \(h\) gå mot \(0\).
Finn \(f'(x)\) når \(f(x) = x^2\), og bruk den til å finne stigningstallet til tangenten i \(x = 5\).
\((x + h)^2 = x^2 + 2xh + h^2\).
\[ \frac{(x + h)^2 - x^2}{h} = \frac{2xh + h^2}{h} = 2x + h \quad \xrightarrow{h \to 0} \quad 2x \]
Altså er \(f'(x) = 2x\), og \(f'(5) = 10\).
Finn den deriverte fra definisjonen.
Sett inn \(x + h\) og forenkle telleren først.
Programmet regner ut vekstfarten til \(x^2\) med \(h = 0{,}001\) i noen punkter. Hva skriver det ut, og stemmer det med \(f'(x) = 2x\)?
Med liten \(h\) er svaret nesten \(2x + h\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Finn grenseverdien.
Det er kjent at \(f'(x) = 2x\) når \(f(x) = x^2\).
Finn den deriverte fra definisjonen.
Ola skal derivere \(f(x) = x^2 + x\) fra definisjonen. Han skriver \(f(x + h) = x^2 + h + x + h\). Hva er riktig \(f'(x)\)?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Bruk at \((x + h)^3 = x^3 + 3x^2h + 3xh^2 + h^3\), og finn den deriverte av \(f(x) = x^3\) fra definisjonen.
Finn den deriverte av \(f(x) = \dfrac{1}{x}\) fra definisjonen.
Den deriverte
\[ f'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{f(x + h) - f(x)}{h} \]
Eksempel
\[ (x^2)' = 2x \]
Tolkning
\[ f'(a) = \text{stigningstallet til tangenten i } x = a \]
Å bruke definisjonen hver gang er tungvint. Men vi har sett et mønster: \((x^2)' = 2x\) og \((x^3)' = 3x^2\). Eksponenten kommer ned foran, og den nye eksponenten er én mindre. Det gjelder for alle potenser, og sammen med noen enkle regler kan vi derivere alle polynomer på et øyeblikk.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
\[ \left(x^n\right)' = n x^{n - 1} \qquad (c)' = 0 \]
\[ \left(k \cdot f(x)\right)' = k \cdot f'(x) \qquad \left(f(x) + g(x)\right)' = f'(x) + g'(x) \]
Her er \(n\), \(c\) og \(k\) konstanter.
Regelen for konstant ganger funksjon og regelen for sum kan begrunnes med definisjonen: Konstanten og summen kan settes utenfor eller deles opp i brøken, før vi lar \(h\) gå mot \(0\).
Deriver \(f(x) = 2x^3 - 5x^2 + 4x - 7\), og finn \(f'(2)\).
Deriver ledd for ledd. \(4x = 4x^1\) gir \(4 \cdot 1 \cdot x^0 = 4\).
\[ f'(x) = 2 \cdot 3x^2 - 5 \cdot 2x + 4 - 0 = 6x^2 - 10x + 4 \]
\(f'(2) = 24 - 20 + 4 = 8\).
Programmet regner ut vekstfarten til \(f\) fra eksempelet over i \(x = 2\) med \(h = 0{,}0001\). Stemmer det med \(f'(2) = 8\)?
Med liten \(h\) skal svaret være nesten \(8\).
Tangenten i \(x = a\) går gjennom punktet \((a, f(a))\) og har stigningstallet \(f'(a)\). Ettpunktsformelen (4.2.1) gir likningen.
\[ y - f(a) = f'(a)(x - a) \]
Finn likningen for tangenten til \(f(x) = x^2 - 3x\) i \(x = 1\).
Regn ut \(f(1)\) og \(f'(1)\), og bruk ettpunktsformelen.
\(f(1) = 1 - 3 = -2\) og \(f'(x) = 2x - 3\), så \(f'(1) = -1\). Tangenten er
\[ y - (-2) = -1(x - 1) \quad \Leftrightarrow \quad y = -x - 1 \]
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Finn \(f'(x)\).
La \(f(x) = x^3 - 2x\).
Deriver \(f(x) = (x + 1)^2\).
Finn likningen for tangenten til \(f(x) = x^2\) i \(x = 3\).
En stein faller \(s(t) = 5t^2\) meter på \(t\) sekunder. Farten er \(v(t) = s'(t)\).
Mia deriverer \(f(x) = 4x^3 + 2x\) og får \(f'(x) = 12x^2 + 2x\). Hva er riktig?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
I hvilket punkt har grafen til \(f(x) = x^2 - 4x\) en tangent som er parallell med linja \(y = 2x + 1\)? Skriv svaret som et punkt.
Potensregelen
\[ \left(x^n\right)' = n x^{n - 1} \]
Konstant og sum
\[ (c)' = 0 \qquad (kf + g)' = kf' + g' \]
Tangentlikningen
\[ y - f(a) = f'(a)(x - a) \]
I 4.3.2 fant vi at esken med volum \(V(x) = x(12 - 2x)^2\) har volum \(128\) når \(x = 2\) og \(108\) når \(x = 3\). Men er \(x = 2\) virkelig det beste valget? Med den deriverte kan vi svare sikkert. I et toppunkt slutter grafen å stige og begynner å synke, og der er tangenten vannrett. Den deriverte er altså null i topp- og bunnpunkter.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Er \(f'(x) > 0\), har tangenten positivt stigningstall, og grafen stiger. Er \(f'(x) < 0\), synker grafen. Dra punktet langs grafen og se på fargen til tangenten.
For å finne topp- og bunnpunkter løser vi \(f'(x) = 0\), faktoriserer \(f'(x)\) og lager en fortegnslinje.
Finn topp- og bunnpunktene til \(f(x) = x^3 - 3x\), og avgjør hvor \(f\) vokser og avtar.
\(f'(x) = 3x^2 - 3 = 3(x - 1)(x + 1)\). Lag en fortegnslinje for faktorene.
\(f'(x) = 3(x - 1)(x + 1)\) er null for \(x = -1\) og \(x = 1\). Fortegnslinja:
| \(x < -1\) | \(-1 < x < 1\) | \(x > 1\) | |
|---|---|---|---|
| \(x + 1\) | \(-\) | \(+\) | \(+\) |
| \(x - 1\) | \(-\) | \(-\) | \(+\) |
| \(f'(x)\) | \(+\) | \(-\) | \(+\) |
\(f\) vokser for \(x < -1\) og \(x > 1\), og avtar for \(-1 < x < 1\). \(f(-1) = 2\) og \(f(1) = -2\), så toppunktet er \((-1, 2)\) og bunnpunktet \((1, -2)\).
Finn \(x\) som gir størst volum for esken \(V(x) = x(12 - 2x)^2\), der \(0 < x < 6\).
Gang ut: \(V(x) = 4x^3 - 48x^2 + 144x\).
\(V'(x) = 12x^2 - 96x + 144 = 12(x^2 - 8x + 12) = 12(x - 2)(x - 6)\). I intervallet \(0 < x < 6\) er \(V'(x) = 0\) bare for \(x = 2\). \(V'\) er positiv for \(x < 2\) og negativ for \(2 < x < 6\), så \(x = 2\) gir et toppunkt. Det største volumet er \(V(2) = 128\ \text{cm}^3\).
Programmet prøver \(x = 0, 0{,}5, 1, \ldots, 6\) og finner den som gir størst volum. Hva skriver det ut?
Fra eksempelet over er svaret \(x = 2\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
La \(f(x) = x^2 - 6x + 1\).
La \(f(x) = x^3/3 - x^2 - 3x + 2\), med \(f'(x) = x^2 - 2x - 3 = (x - 3)(x + 1)\).
La \(f(x) = -x^3 + 3x^2\).
Har \(f(x) = x^3\) et toppunkt, et bunnpunkt eller et terrassepunkt i \(x = 0\)?
Du har \(40\ \text{m}\) gjerde og skal gjerde inn et rektangel mot en lang vegg, så bare tre sider trenger gjerde. Sidene vinkelrett på veggen er \(x\) meter.
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
La \(f(x) = 2x^3 - 3x^2 - 12x\).
Forklar hvorfor \(f'(a) = 0\) i et toppunkt \((a, f(a))\) til en polynomfunksjon.
Voksende og avtakende
\[ f'(x) > 0: \text{voksende} \qquad f'(x) < 0: \text{avtakende} \]
Topp- og bunnpunkt
\[ f'(a) = 0 \text{ og fortegnsskifte} \]
Terrassepunkt
\[ f'(a) = 0 \text{ uten fortegnsskifte} \]
Finn definisjonsmengden til \(f(x) = \sqrt{6 - 2x}\). Skriv den som en ulikhet.
Finn funksjonsuttrykket til linja gjennom \((-1, 5)\) og \((2, -1)\).
Finn toppunktet til \(f(x) = -x^2 + 4x + 5\).
Finn asymptotene til \(f(x) = \dfrac{4x - 2}{x + 3}\).
En bakteriekultur har \(500\) bakterier og øker med \(50\ \%\) hver time. Hvor mange er det etter \(2\) timer?
Finn den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^3 - x\) fra \(x = 1\) til \(x = 3\).
Finn likningen for tangenten til \(f(x) = x^3 - 2x\) i \(x = 1\).
La \(f(x) = x^3 - 6x^2 + 9x + 1\). Finn toppunktet og bunnpunktet.
Definisjonsmengde
\[ \sqrt{x - 2}: x \geq 2 \qquad \frac{1}{x - 3}: x \neq 3 \]
Nullpunkt og skjæringspunkt
\[ f(x) = 0 \qquad f(x) = g(x) \]
Lineær funksjon
\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \qquad y - y_1 = a(x - x_1) \]
Andregradsfunksjon
\[ x = -\frac{b}{2a} \text{ (symmetrilinje)} \]
Polynom av grad \(n\)
\[ \text{høyst } n \text{ nullpunkter, } n - 1 \text{ topp/bunn} \]
Rasjonal funksjon
\[ \frac{2x + 1}{x - 1} = 2 + \frac{3}{x - 1} \]
Potensfunksjon
\[ f(x) = a \cdot x^b, \quad f(kx) = k^b f(x) \]
Eksponentialfunksjon
\[ f(x) = a \cdot b^x, \quad b = 1 \pm \frac{p}{100} \]
Gjennomsnittlig vekstfart
\[ \frac{f(x_2) - f(x_1)}{x_2 - x_1} \]
Den deriverte
\[ f'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{f(x + h) - f(x)}{h} \]
Derivasjonsregler
\[ \left(x^n\right)' = n x^{n - 1} \qquad (c)' = 0 \]
Tangentlikningen
\[ y - f(a) = f'(a)(x - a) \]
Drøfting
\[ f' > 0: \text{voksende} \qquad f' < 0: \text{avtakende} \]