Skip to main content

4  Funksjoner

En funksjon beskriver hvordan én størrelse avhenger av en annen: prisen av antall kilometer, høyden til en ball av tiden, eller verdien av en bil av alderen. I dette kapittelet ser vi på funksjonsbegrepet og grafer, og på de viktigste funksjonstypene: lineære funksjoner, polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner, potensfunksjoner og eksponentialfunksjoner. Til slutt lærer vi om vekstfart og den deriverte, som sier hvor fort en funksjon endrer seg.

Last ned oppgaveheftet for kapittel 4 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • forklare hva en funksjon er, og finne definisjonsmengde og verdimengde,
  • tegne og lese grafer, og finne nullpunkter, skjæringspunkter og topp- og bunnpunkter,
  • kjenne igjen og bruke lineære funksjoner, polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner, potensfunksjoner og eksponentialfunksjoner,
  • regne ut gjennomsnittlig og momentan vekstfart,
  • forklare hva den deriverte er, derivere polynomer og bruke den deriverte til å drøfte funksjoner.

4.1 Funksjonsbegrepet

Seksjonen handler om hva en funksjon er, hvordan den kan beskrives med formel, tabell, graf og tekst, og hvordan vi tegner og leser grafer.

4.1.1 Funksjonsbegrepet

En parkeringsplass koster \(20\ \text{kr}\) per time. Prisen avhenger av hvor lenge du står: \(1\) time koster \(20\ \text{kr}\), \(3\) timer koster \(60\ \text{kr}\). Til hver parkeringstid hører det nøyaktig én pris. Det er det som gjør prisen til en funksjon av tiden. Vi skriver \(P(t) = 20t\), og leser det «\(P\) av \(t\)». I dette delkapittelet ser vi nærmere på hva en funksjon er, og hvilke verdier den kan ta.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva en funksjon er, og avgjøre om en sammenheng er en funksjon,
  • regne ut funksjonsverdier og løse \(f(x) = k\),
  • finne definisjonsmengden og verdimengden til enkle funksjoner,
  • forklare forskjellen på en funksjon og en likning.

Hva er en funksjon?

DefinisjonFunksjon

En funksjon \(f\) gir hver tillatt verdi av \(x\) nøyaktig én verdi \(f(x)\). Vi kaller \(x\) den uavhengige variabelen og \(f(x)\) funksjonsverdien.

En funksjon kan beskrives med en formel (\(f(x) = x^2 - 3x\)), en tabell, en graf eller med ord. Grafen til \(f\) er alle punktene \((x, f(x))\).

Når vi skriver \(f(2)\), setter vi inn \(2\) for \(x\) i formelen. Når vi løser \(f(x) = 7\), leter vi etter \(x\)-verdiene som gir funksjonsverdien \(7\). Det er en likning. En funksjon beskriver en sammenheng for alle \(x\), mens en likning spør etter bestemte \(x\) (2.1.1).

La \(f(x) = x^2 - 3x\).

  1. Regn ut \(f(2)\) og \(f(-1)\).
  2. Løs \(f(x) = 4\).

I a): Bruk parentes rundt \(-1\) når du setter inn. I b): Sett opp likningen \(x^2 - 3x = 4\).

  1. \(f(2) = 4 - 6 = -2\) og \(f(-1) = (-1)^2 - 3 \cdot (-1) = 1 + 3 = 4\).
  2. \(x^2 - 3x - 4 = 0\), \((x - 4)(x + 1) = 0\), så \(x = 4 \vee x = -1\).

Definisjonsmengde og verdimengde

DefinisjonDefinisjonsmengde og verdimengde

Definisjonsmengden \(D_f\) er alle \(x\)-verdiene funksjonen er definert for. Verdimengden \(V_f\) er alle verdiene \(f(x)\) kan ta.

En formel kan ofte brukes for alle \(x\), men ikke alltid. Vi kan ikke dele på null, og vi kan ikke ta kvadratroten av et negativt tall. I praktiske situasjoner kan det også være naturlige grenser, for eksempel at en tid ikke kan være negativ.

Finn definisjonsmengden.

  1. \(f(x) = \sqrt{x - 2}\)
  2. \(g(x) = \dfrac{1}{x - 3}\)
  3. \(P(t) = 20t\), der \(t\) er antall timer, og plassen er åpen i høyst \(10\) timer.

Hva er ikke lov i a) og b)? Hvilke verdier gir mening i c)?

  1. \(x - 2 \geq 0\), så \(D_f = [2, \rightarrow\rangle\).
  2. \(x - 3 \neq 0\), så \(D_g = \mathbb{R} \setminus \{3\}\), alle reelle tall unntatt \(3\).
  3. \(D_P = [0, 10]\).

Finn verdimengden til \(f(x) = x^2 + 1\).

Hva er den minste verdien \(x^2\) kan ha?

\(x^2 \geq 0\), så \(f(x) = x^2 + 1 \geq 1\). Alle verdier fra \(1\) og oppover kan nås. \(V_f = [1, \rightarrow\rangle\).

En funksjon i matematikken kan skrives som en funksjon i Python. Hva skriver programmet ut?

def f(x):
    return x**2 - 3*x

print(f(2), f(-1))

Det er funksjonen fra det første eksempelet.

def f(x):
    return x**2 - 3*x

print(f(2), f(-1))
-2 4

\(f(2) = -2\) og \(f(-1) = 4\).

AdvarselVanlige feil
  • Sette inn negative tall uten parentes: \(f(-1) = (-1)^2 - 3 \cdot (-1) = 4\), ikke \(-1 - 3\).
  • Blande \(f(2)\) (sett inn \(x = 2\)) og \(f(x) = 2\) (løs likningen).
  • Glemme at \(D_f\) kan være begrenset av nevner, rot eller situasjonen.
  • Tro at alle sammenhenger er funksjoner. En \(x\)-verdi kan ikke gi to ulike funksjonsverdier.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

La \(f(x) = 2x^2 - x + 3\). Regn ut

\(f(0)\)
\(f(2)\)
\(f(-2)\)

La \(f(x) = 3x - 5\). For hvilken \(x\) er \(f(x) = 10\)?

Er sammenhengen en funksjon av \(x\)?

Tabell: \(x = 1, 2, 3\) gir \(y = 4, 4, 5\).
Tabell: \(x = 1, 1, 2\) gir \(y = 3, 5, 6\).
\(x^2 + y^2 = 25\) (en sirkel).
Nivå 2

Skriv definisjonsmengden som en ulikhet.

\(f(x) = \sqrt{x + 4}\)
\(g(x) = \dfrac{x}{2x - 6}\)

Hva er verdimengden til funksjonen?

\(f(x) = x^2 - 2\)
\(g(x) = 5 - x^2\)

La \(f(x) = x^2 - 3x\). Finn \(f(a + 1)\), og forenkle.

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva skriver programmet ut? Skriv det siste tallet.

def f(x):
    return 2*x**2 - x + 3

for x in [0, 1, 2]:
    print(x, f(x))
Utfordringer

La \(f(x) = 2x - 1\). Finn \(f(f(3))\).

La \(f(x) = x^2 - 3x\). Finn alle \(x\) slik at \(f(x) = x\).

Oppsummering

Funksjon

\[ x \mapsto f(x), \text{ én verdi for hver } x \]

Definisjonsmengde

\[ \sqrt{x - 2}: x \geq 2 \qquad \frac{1}{x - 3}: x \neq 3 \]

Verdimengde

\[ f(x) = x^2 + 1: V_f = [1, \rightarrow\rangle \]

  • \(f(2)\): sett inn. \(f(x) = 2\): løs likningen.
  • Sett negative tall i parentes når du setter inn.

4.1.2 Grafer

En graf viser hele funksjonen på én gang. Ser du på en graf over temperaturen gjennom et døgn, ser du med en gang når det var kaldest, når det var over null, og hvor fort temperaturen steg. I dette delkapittelet lærer du å tegne grafer, lese av viktige punkter og løse likninger og ulikheter grafisk. Det er nyttig både for å forstå en funksjon og for å sjekke svarene du har regnet ut.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • tegne grafen til en funksjon fra en verditabell, for hånd og med Python,
  • lese av nullpunkter, skjæringspunkt med \(y\)-aksen og topp- og bunnpunkter,
  • finne skjæringspunkter mellom to grafer grafisk og ved regning,
  • løse likninger og ulikheter grafisk.

Tegne grafer

For å tegne grafen for hånd lager vi en verditabell, tegner punktene og trekker en jevn kurve gjennom dem. En datamaskin gjør det samme, bare med svært mange punkter.

Programmet tegner grafene til \(f(x) = x^2 - 2x - 3\) og \(g(x) = x + 1\). np.linspace(-2, 5, 100) lager \(100\) jevnt fordelte \(x\)-verdier fra \(-2\) til \(5\).

import numpy as np
import matplotlib.pyplot as plt

x = np.linspace(-2, 5, 100)
plt.plot(x, x**2 - 2*x - 3)
plt.plot(x, x + 1)
plt.grid()
plt.show()

Lag en verditabell for \(f\) med \(x = -2, -1, 0, \ldots, 5\) og tegn den for hånd først.

Grafen til f(x) = x² − 2x − 3, en parabel med nullpunkter i x = −1 og x = 3 og bunnpunkt i (1, −4), og den rette linja g(x) = x + 1. Grafene skjærer hverandre i (−1, 0) og (4, 5).

Figuren er tegnet med koden over, med aksekors og forklaring i tillegg. Fra grafene ser vi blant annet at \(f\) har nullpunkter i \(x = -1\) og \(x = 3\), et bunnpunkt i \((1, -4)\), og at grafene skjærer hverandre i \((-1, 0)\) og \((4, 5)\).

Lese av grafer

DefinisjonPunkter på grafen
  • Et nullpunkt er en \(x\)-verdi der \(f(x) = 0\). Der skjærer grafen \(x\)-aksen.
  • Grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, f(0))\).
  • Et toppunkt er et punkt der grafen går fra å stige til å synke, og et bunnpunkt der den går fra å synke til å stige.
  • Et skjæringspunkt mellom grafene til \(f\) og \(g\) er et punkt der \(f(x) = g(x)\).

Grafisk avlesning gir ofte bare omtrentlige verdier. Vi kan sjekke dem ved regning.

Finn skjæringspunktene mellom grafene til \(f(x) = x^2 - 2x - 3\) og \(g(x) = x + 1\) ved regning.

Løs \(f(x) = g(x)\), og finn \(y\)-verdiene ved å sette inn i \(g\).

\(x^2 - 2x - 3 = x + 1\) gir \(x^2 - 3x - 4 = 0\), altså \((x - 4)(x + 1) = 0\) og \(x = 4 \vee x = -1\). \(g(4) = 5\) og \(g(-1) = 0\). Skjæringspunktene er \((4, 5)\) og \((-1, 0)\).

Likninger og ulikheter grafisk

Likningen \(f(x) = 0\) løses ved å finne nullpunktene. Ulikheten \(f(x) < 0\) løses ved å finne hvor grafen ligger under \(x\)-aksen. Tilsvarende er \(f(x) > g(x)\) der grafen til \(f\) ligger over grafen til \(g\).

Figuren under er interaktiv. Den gjør det samme som du gjør på papir.

AdvarselVanlige feil
  • Lese av \(y\) når det spørres etter \(x\), eller omvendt. Et nullpunkt er en \(x\)-verdi.
  • Oppgi bare \(x\)-verdien når det spørres etter et skjæringspunkt eller et toppunkt. Et punkt har to koordinater.
  • Tegne rette linjestykker mellom punktene når grafen er krum.
  • Stole på avlesningen uten å sjekke ved regning når det er mulig.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Bruk grafen til \(f(x) = -x^2 + 2x + 3\).

La \(f(x) = x^2 - 4\).

Finn nullpunktene.
Hvor skjærer grafen \(y\)-aksen? Skriv svaret som et punkt.
Nivå 2

Finn \(x\)-verdiene til skjæringspunktene mellom grafene til \(f(x) = x^2\) og \(g(x) = x + 6\).

Bruk grafene til \(f(x) = x^2\) og \(g(x) = x + 6\).

Grafen til \(f(x) = x^2 - 6x + 5\) har nullpunktene \(1\) og \(5\). Bunnpunktet ligger midt mellom nullpunktene. Finn bunnpunktet.

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet lager en verditabell for \(f(x) = -x^2 + 2x + 3\).

for x in range(-1, 4):
    print(x, -x**2 + 2*x + 3)
Hva er den største verdien i den andre kolonnen?
Hvilke \(x\)-verdier i tabellen er nullpunkter? Skriv dem med \(\vee\) mellom.
Utfordringer

For hvilke verdier av \(c\) skjærer linja \(y = c\) grafen til \(f(x) = x^2 - 2x - 3\) i nøyaktig ett punkt?

Oppsummering

Nullpunkt

\[ f(x) = 0 \]

Skjæring med \(y\)-aksen

\[ (0, f(0)) \]

Skjæringspunkt mellom grafer

\[ f(x) = g(x) \]

  • Et punkt har to koordinater. Et nullpunkt er en \(x\)-verdi.
  • \(f(x) < 0\) der grafen ligger under \(x\)-aksen.

4.2 Lineære funksjoner

Seksjonen handler om funksjoner med rette linjer som grafer. Vi finner stigningstallet og konstantleddet, og setter opp funksjonsuttrykket fra to punkter.

4.2.1 Lineære funksjoner

En taxi koster \(50\ \text{kr}\) i startpris og \(15\ \text{kr}\) per kilometer. Prisen er \(P(x) = 15x + 50\). Hver ekstra kilometer øker prisen med det samme beløpet, så grafen er en rett linje. Funksjoner med rette linjer som grafer kalles lineære. De brukes overalt der noe endrer seg like mye hele tiden.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva stigningstallet og konstantleddet betyr, også i praktiske situasjoner,
  • finne stigningstallet fra to punkter,
  • finne funksjonsuttrykket med ettpunktsformelen,
  • finne skjæringspunktet mellom to linjer.

Stigningstall og konstantledd

DefinisjonLineær funksjon

En lineær funksjon har formen \(f(x) = ax + b\). Tallet \(a\) er stigningstallet, og \(b\) er konstantleddet.

Konstantleddet \(b = f(0)\) er der grafen skjærer \(y\)-aksen. Stigningstallet \(a\) forteller hvor mye \(f(x)\) endrer seg når \(x\) øker med \(1\). Er \(a > 0\), stiger linja, og er \(a < 0\), synker den. I taxieksempelet er \(a = 15\ \text{kr/km}\) og \(b = 50\ \text{kr}\).

Går linja gjennom \((x_1, y_1)\) og \((x_2, y_2)\), er stigningstallet

\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} = \frac{\Delta y}{\Delta x} \]

Kjenner vi stigningstallet \(a\) og ett punkt \((x_1, y_1)\), finner vi uttrykket med ettpunktsformelen.

RegelStigningstall og ettpunktsformelen

\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \qquad y - y_1 = a(x - x_1) \]

Finn funksjonsuttrykket til linja gjennom \((1, 3)\) og \((4, 9)\).

Finn stigningstallet først, og bruk så ettpunktsformelen med ett av punktene.

\[ a = \frac{9 - 3}{4 - 1} = 2 \]

Ettpunktsformelen med \((1, 3)\): \(y - 3 = 2(x - 1)\), så \(y = 2x + 1\). Sjekk med \((4, 9)\): \(2 \cdot 4 + 1 = 9\).

Parallelle linjer og skjæringspunkter

To linjer med samme stigningstall er parallelle. Linjer med ulikt stigningstall skjærer hverandre i ett punkt, som vi finner ved å sette uttrykkene like.

  1. Finn skjæringspunktet mellom \(y = 2x + 1\) og \(y = -x + 7\).
  2. Finn linja som er parallell med \(y = 3x - 2\) og går gjennom \((1, 4)\).

I a): Løs \(2x + 1 = -x + 7\). I b): Parallell betyr samme stigningstall.

  1. \(3x = 6\), \(x = 2\) og \(y = 5\). Skjæringspunktet er \((2, 5)\).
  2. \(a = 3\), og \(y - 4 = 3(x - 1)\) gir \(y = 3x + 1\).

Figuren under er interaktiv. Juster \(a\) og \(b\) slik at linja går gjennom punktene.

AdvarselVanlige feil
  • Bytte om \(\Delta x\) og \(\Delta y\): Stigningstallet er endring i \(y\) delt på endring i \(x\).
  • Blande rekkefølgen: Trekk fra i samme rekkefølge over og under brøkstreken.
  • Tro at konstantleddet er der grafen skjærer \(x\)-aksen. Det er skjæringen med \(y\)-aksen.
  • Glemme enheten når stigningstallet tolkes: \(15\ \text{kr}\) per kilometer.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Finn stigningstallet til linja gjennom punktene.

\((1, 2)\) og \((3, 8)\)
\((0, 5)\) og \((2, 1)\)
\((-1, 4)\) og \((3, 6)\)

Finn funksjonsuttrykket på formen \(ax + b\).

Linja har stigningstall \(-2\) og går gjennom \((3, 1)\).
Linja går gjennom \((0, 4)\) og \((2, 10)\).
Nivå 2

Finn skjæringspunktet mellom \(y = 3x - 2\) og \(y = -x + 6\).

Finn linja som er parallell med \(y = -\dfrac{1}{2}x + 3\) og går gjennom \((4, 3)\).

En strømavtale koster \(49\ \text{kr}\) per måned pluss en pris per kWh. En måned du bruker \(300\ \text{kWh}\), blir regningen \(409\ \text{kr}\).

Hva er prisen per kWh?
Hva betyr stigningstallet og konstantleddet i \(K(x) = 1{,}2x + 49\)?
Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

x1, y1 = 1, 3
x2, y2 = 4, 9
a = (y2 - y1) / (x2 - x1)
b = y1 - a * x1
print(a, b)
Hva skriver programmet ut? Skriv b.
Hvorfor er b = y1 - a * x1 konstantleddet?
Utfordringer

Ligger punktene \((1, 2)\), \((3, 6)\) og \((6, 11)\) på samme rette linje?

Linja \(y = -2x + 6\) danner en trekant med aksene. Finn arealet av trekanten.

Oppsummering

Lineær funksjon

\[ f(x) = ax + b \]

Stigningstall

\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]

Ettpunktsformelen

\[ y - y_1 = a(x - x_1) \]

  • Konstantleddet er der grafen skjærer \(y\)-aksen.
  • Parallelle linjer har samme stigningstall.

4.3 Polynomfunksjoner

Seksjonen handler om funksjoner der \(f(x)\) er et polynom, for eksempel \(x^2 - 4x + 3\) eller \(x^3 - 4x\). Vi ser på andregradsfunksjoner, med parabler som grafer, og på polynomfunksjoner av høyere grad.

4.3.1 Andregradsfunksjoner

Når du kaster en ball, følger den en bue: først opp, så ned. Høyden kan beskrives med en andregradsfunksjon, for eksempel \(h(t) = -5t^2 + 20t\). Grafen til en andregradsfunksjon kalles en parabel, og den er symmetrisk om en loddrett linje gjennom toppunktet. Det gjør det lett å finne den største høyden: Den ligger midt mellom de to tidspunktene der ballen er på bakken.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • beskrive formen på grafen til \(f(x) = ax^2 + bx + c\) ut fra \(a\) og \(c\),
  • finne nullpunktene, symmetrilinja og topp- eller bunnpunktet,
  • bruke andregradsfunksjoner til å finne største eller minste verdi i praktiske problemer.

Formen på grafen

DefinisjonAndregradsfunksjon

En andregradsfunksjon har formen \(f(x) = ax^2 + bx + c\) med \(a \neq 0\). Grafen er en parabel.

To parabler. f(x) = x² − 4x + 3 vender den hule siden opp, har nullpunkter i 1 og 3 og bunnpunkt i (2, −1). g(x) = −x² + 2x + 3 vender den hule siden ned, har nullpunkter i −1 og 3 og toppunkt i (1, 4).

Tallet \(a\) bestemmer formen. Er \(a > 0\), vender parabelen den hule siden opp og har et bunnpunkt (som \(f\)). Er \(a < 0\), vender den hule siden ned og har et toppunkt (som \(g\)). Tallet \(c = f(0)\) er der grafen skjærer \(y\)-aksen.

Symmetrilinje og ekstremalpunkt

Parabelen er symmetrisk om en loddrett linje, symmetrilinja. Har funksjonen nullpunkter, ligger symmetrilinja midt mellom dem. Fra abc-formelen er midtpunktet mellom de to løsningene \(x = -\frac{b}{2a}\), og det gjelder også når det ikke finnes nullpunkter.

RegelTopp- eller bunnpunkt

Symmetrilinja til \(f(x) = ax^2 + bx + c\) er

\[ x = -\frac{b}{2a} \]

Topp- eller bunnpunktet er \(\left(-\frac{b}{2a}, f\left(-\frac{b}{2a}\right)\right)\).

La \(g(x) = -x^2 + 2x + 3\). Finn nullpunktene, symmetrilinja og toppunktet.

Løs \(g(x) = 0\). Toppunktet ligger midt mellom nullpunktene.

\(-x^2 + 2x + 3 = 0\) gir \(x^2 - 2x - 3 = 0\), \((x - 3)(x + 1) = 0\), så nullpunktene er \(x = 3\) og \(x = -1\).

Symmetrilinja er \(x = -\dfrac{2}{2 \cdot (-1)} = 1\), midt mellom \(-1\) og \(3\). \(g(1) = -1 + 2 + 3 = 4\), så toppunktet er \((1, 4)\).

Høyden til en ball er \(h(t) = -5t^2 + 20t\) meter etter \(t\) sekunder. Når er ballen høyest, og hvor høyt går den?

Finn symmetrilinja \(t = -\frac{b}{2a}\).

\(t = -\dfrac{20}{2 \cdot (-5)} = 2\), og \(h(2) = -20 + 40 = 20\). Ballen er høyest etter \(2\) sekunder, \(20\) meter over bakken. Den er tilbake på bakken etter \(4\) sekunder, fordi \(h(t) = -5t(t - 4)\).

AdvarselVanlige feil
  • Tro at en parabel med \(a < 0\) har et bunnpunkt. Den har et toppunkt.
  • Glemme minus i \(-\frac{b}{2a}\), eller bruke \(a\) og \(b\) uten fortegn.
  • Oppgi bare \(x\)-verdien når det spørres etter toppunktet.
  • Regne \((-1)^2\) feil når \(x = -1\) settes inn: \(-(-1)^2 = -1\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Har grafen et toppunkt eller et bunnpunkt?

\(f(x) = 2x^2 - 3x + 1\)
\(g(x) = -x^2 + 4\)
\(h(x) = 3 - x + x^2\)

La \(f(x) = x^2 - 6x + 8\).

Finn nullpunktene.
Finn bunnpunktet.
Nivå 2

La \(f(x) = -2x^2 + 8x\).

Finn nullpunktene.
Finn toppunktet.

Du har \(20\ \text{m}\) gjerde og skal lage et rektangulært område. Bredden er \(x\) meter.

Forklar hvorfor arealet er \(A(x) = x(10 - x)\).
Hvilken bredde gir størst areal?
Hvor stort er det største arealet?

Ola skal finne toppunktet til \(f(x) = -x^2 + 6x - 5\). Han skriver: «\(x = -\frac{b}{2a} = -\frac{6}{2} = -3\).» Hva er toppunktet?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

for t in range(0, 5):
    print(t, -5*t**2 + 20*t)
Hva er den største høyden i utskriften?
Hvorfor er tallene symmetriske?
Utfordringer

En andregradsfunksjon har nullpunktene \(1\) og \(5\), og grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, 10)\). Finn funksjonsuttrykket.

Oppsummering

Andregradsfunksjon

\[ f(x) = ax^2 + bx + c \]

Symmetrilinje

\[ x = -\frac{b}{2a} \]

Form

\[ a > 0: \text{bunnpunkt} \qquad a < 0: \text{toppunkt} \]

  • Topp- eller bunnpunktet ligger midt mellom nullpunktene.
  • Et punkt har to koordinater: \(\left(-\frac{b}{2a}, f\left(-\frac{b}{2a}\right)\right)\).

4.3.2 Polynomfunksjoner av høyere grad

En lineær funksjon har ingen sving, en andregradsfunksjon har én. En tredjegradsfunksjon kan svinge to ganger, slik at grafen går opp, ned og opp igjen. Slike funksjoner brukes for eksempel til å modellere temperatur gjennom et døgn eller volumet av en eske. Graden forteller mye om formen på grafen, og faktorisering fra kapittel 3 gir oss nullpunktene.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva graden til en polynomfunksjon er, og hva den sier om grafen,
  • finne nullpunktene til polynomfunksjoner ved faktorisering,
  • finne hvor en polynomfunksjon er positiv og negativ,
  • beskrive hva grafen gjør langt til venstre og høyre.

Grad og form

DefinisjonPolynomfunksjon og grad

En polynomfunksjon har formen \(f(x) = a_n x^n + \cdots + a_1 x + a_0\) med \(a_n \neq 0\). Tallet \(n\) er graden.

En polynomfunksjon av grad \(n\) har høyst \(n\) nullpunkter og høyst \(n - 1\) topp- og bunnpunkter til sammen. Langt til venstre og høyre er det leddet med høyest grad som bestemmer: For \(x^3\) går grafen mot \(-\infty\) til venstre og mot \(+\infty\) til høyre. For \(-x^3\) er det omvendt.

Grafen til f(x) = x³ − 3x² − x + 3, med nullpunkter i −1, 1 og 3. Grafen kommer nedenfra, stiger til et toppunkt mellom −1 og 1, synker til et bunnpunkt mellom 1 og 3, og stiger så igjen.

Nullpunkter og fortegn

Mellom to nullpunkter som følger etter hverandre, skifter ikke en polynomfunksjon fortegn. Vi kan derfor finne fortegnet ved å sette inn ett tall i hvert intervall, eller ved å lage en fortegnslinje for faktorene.

La \(f(x) = x^3 - 3x^2 - x + 3\).

  1. Finn nullpunktene.
  2. For hvilke \(x\) er \(f(x) > 0\)?

I a): Grupper: \(x^2(x - 3) - (x - 3)\). I b): Sett inn et tall mellom hvert par av nullpunkter.

  1. \(f(x) = (x^2 - 1)(x - 3) = (x - 1)(x + 1)(x - 3)\). Nullpunktene er \(-1\), \(1\) og \(3\).
  2. \(f(0) = 3 > 0\) og \(f(2) = 8 - 12 - 2 + 3 = -3 < 0\). Langt til høyre er \(f\) positiv, og langt til venstre negativ. Altså er \(f(x) > 0\) for \(-1 < x < 1\) og for \(x > 3\).

Beskriv grafen til \(f(x) = x(x - 2)^2\) nær nullpunktene.

Skifter \((x - 2)^2\) fortegn når \(x\) passerer \(2\)?

Nullpunktene er \(0\) og \(2\). I \(x = 0\) skifter \(f\) fortegn, så grafen krysser \(x\)-aksen. \((x - 2)^2\) er aldri negativ, så i \(x = 2\) skifter ikke \(f\) fortegn. Der berører grafen \(x\)-aksen og snur, i et bunnpunkt \((2, 0)\).

AdvarselVanlige feil
  • Dele på \(x\) og miste nullpunktet \(x = 0\).
  • Tro at en tredjegradsfunksjon alltid har tre nullpunkter. Den har minst én og høyst tre.
  • Tro at fortegnet skifter i hvert nullpunkt. Ved et dobbelt nullpunkt skifter det ikke.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

La \(f(x) = x^3 - 4x\).

Hva er graden?
Finn nullpunktene.

En polynomfunksjon har grad \(4\).

Hvor mange nullpunkter kan den høyst ha?
Hvor mange topp- og bunnpunkter kan den høyst ha til sammen?
Nivå 2

La \(f(x) = -x^3 + x\).

Finn en tredjegradsfunksjon med \(1\) foran \(x^3\) og nullpunktene \(-2\), \(1\) og \(3\). Skriv den ganget ut.

La \(f(x) = (x + 1)^2(x - 2)\). Hva gjør grafen i \(x = -1\)?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

for x in range(-2, 5):
    print(x, x**3 - 3*x**2 - x + 3)

Hvor mange av verdiene i den andre kolonnen er negative?

Utfordringer

Fra en papplate på \(12 \cdot 12\ \text{cm}\) klipper du et kvadrat med side \(x\) i hvert hjørne og bretter opp kantene. Volumet er \(V(x) = x(12 - 2x)^2\).

Hva er en fornuftig definisjonsmengde? Skriv den som en dobbel ulikhet.
Regn ut \(V(2)\).
Regn ut \(V(3)\).

Oppsummering

Grad \(n\)

\[ \text{høyst } n \text{ nullpunkter} \]

Topp- og bunnpunkter

\[ \text{høyst } n - 1 \]

Faktorisering

\[ x^3 - 4x = x(x - 2)(x + 2) \]

  • Mellom to nullpunkter skifter ikke funksjonen fortegn.
  • Ved et dobbelt nullpunkt berører grafen \(x\)-aksen uten å krysse.

4.4 Rasjonale funksjoner

Seksjonen handler om funksjoner som er en brøk av to polynomer, for eksempel \(\frac{2x + 1}{x - 1}\). Grafene har asymptoter, linjer som grafen nærmer seg uten å nå.

4.4.1 Rasjonale funksjoner

Deler du en pizza på \(x\) personer, får hver \(\frac{1}{x}\) pizza. Jo flere dere er, jo mindre får hver, men det blir aldri null. Og med færre og færre enn én person gir det ingen mening. Funksjonen \(f(x) = \frac{1}{x}\) er den enkleste rasjonale funksjonen. Grafen nærmer seg aksene uten å treffe dem. Slike linjer kalles asymptoter.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • finne definisjonsmengden og nullpunktene til en rasjonal funksjon,
  • finne vertikale og horisontale asymptoter,
  • bruke polynomdivisjon til å forklare den horisontale asymptoten,
  • skille mellom en asymptote og et hull i grafen.

Asymptoter

DefinisjonRasjonal funksjon

En rasjonal funksjon er en brøk \(f(x) = \dfrac{P(x)}{Q(x)}\) der \(P\) og \(Q\) er polynomer. Den er ikke definert der \(Q(x) = 0\).

Grafen til f(x) = (2x + 1)/(x − 1), med to grener. Den loddrette stiplede linja x = 1 og den vannrette stiplede linja y = 2 er asymptoter. Grafen skjærer x-aksen i −0,5 og y-aksen i −1.

Nær \(x = 1\) er nevneren nesten null, så brøken blir svært stor eller svært liten. Linja \(x = 1\) er en vertikal asymptote. Langt til venstre og høyre nærmer grafen seg \(y = 2\), en horisontal asymptote. Det ser vi med polynomdivisjon:

\[ \frac{2x + 1}{x - 1} = 2 + \frac{3}{x - 1} \]

Når \(x\) blir stor, blir \(\frac{3}{x - 1}\) svært liten, og \(f(x)\) nærmer seg \(2\).

RegelAsymptoter til rasjonale funksjoner
  • Vertikal asymptote: \(x = a\) der nevneren er null og telleren ikke er null.
  • Horisontal asymptote når teller og nevner har samme grad: $y = $ forholdet mellom tallene foran de høyeste potensene.
  • Er graden til telleren lavere enn graden til nevneren, er \(y = 0\) horisontal asymptote.

La \(f(x) = \dfrac{2x + 1}{x - 1}\). Finn definisjonsmengden, asymptotene, nullpunktet og skjæringen med \(y\)-aksen.

Nullpunktet er der telleren er null.

\(D_f = \mathbb{R} \setminus \{1\}\). Vertikal asymptote \(x = 1\). Horisontal asymptote \(y = \frac{2}{1} = 2\). Nullpunkt: \(2x + 1 = 0\) gir \(x = -\frac{1}{2}\). Skjæring med \(y\)-aksen: \(f(0) = \frac{1}{-1} = -1\).

Hull i grafen

Har teller og nevner en felles faktor, er det ikke alltid en asymptote der nevneren er null. For \(f(x) = \dfrac{x^2 - 1}{x - 1}\) er \(f(x) = \dfrac{(x + 1)(x - 1)}{x - 1} = x + 1\) for \(x \neq 1\). Grafen er linja \(y = x + 1\) med et hull i punktet \((1, 2)\).

Programmet regner ut \(f(x) = \frac{1}{x - 1}\) for \(x\) nær \(1\). Hva skriver det ut?

for x in [0.9, 0.99, 1.01, 1.1]:
    print(x, 1 / (x - 1))

\(0{,}99 - 1 = -0{,}01\).

for x in [0.9, 0.99, 1.01, 1.1]:
    print(x, 1 / (x - 1))
0.9 -10.000000000000002
0.99 -99.99999999999991
1.01 99.99999999999991
1.1 9.999999999999991

Verdiene blir store negative tall rett til venstre for \(1\) og store positive tall rett til høyre. Desimalene til slutt er avrundingsfeil i datamaskinen. Grafen går mot \(-\infty\) og \(+\infty\) på hver side av asymptoten \(x = 1\).

AdvarselVanlige feil
  • Tro at grafen krysser den vertikale asymptoten. Funksjonen er ikke definert der.
  • Finne nullpunktet fra nevneren. Nullpunktene er der telleren er null.
  • Glemme å forkorte felles faktorer, og tro det er en asymptote der det bare er et hull.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

La \(g(x) = \dfrac{x + 3}{x - 2}\).

Finn den vertikale asymptoten. Skriv \(x\)-verdien.
Finn den horisontale asymptoten. Skriv \(y\)-verdien.
Finn nullpunktet.

La \(h(x) = \dfrac{4}{x + 1}\). Finn asymptotene.

Vertikal asymptote, \(x = \ldots\)
Horisontal asymptote, \(y = \ldots\)
Nivå 2

La \(k(x) = \dfrac{3x - 6}{x + 2}\).

Finn den vertikale asymptoten.
Finn den horisontale asymptoten.
Finn nullpunktet.
Finn skjæringspunktet med \(y\)-aksen.

Skriv \(f(x) = \dfrac{2x + 5}{x + 1}\) på formen \(a + \dfrac{b}{x + 1}\).

Har \(f(x) = \dfrac{x^2 - 4}{x - 2}\) en vertikal asymptote i \(x = 2\)?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet regner ut \(f(x) = \frac{2x + 1}{x - 1}\) for store \(x\).

for x in [10, 100, 1000]:
    print(x, (2*x + 1) / (x - 1))

Hvilket tall nærmer verdiene seg?

Utfordringer

Funksjonen \(f(x) = \dfrac{ax + 1}{x + b}\) har vertikal asymptote \(x = 3\) og horisontal asymptote \(y = 2\). Finn \(a\) og \(b\).

\(a\)
\(b\)

Oppsummering

Vertikal asymptote

\[ x = a, \text{ der nevneren er } 0 \]

Horisontal asymptote

\[ \frac{2x + 1}{x - 1} = 2 + \frac{3}{x - 1} \Rightarrow y = 2 \]

Hull

\[ \frac{x^2 - 1}{x - 1} = x + 1, \ x \neq 1 \]

  • Nullpunktene er der telleren er null.
  • Felles faktor i teller og nevner gir et hull, ikke en asymptote.

4.5 Potensfunksjoner

Seksjonen handler om funksjoner der \(x\) er grunntallet i en potens, \(f(x) = a \cdot x^b\). Eksponenten \(b\) bestemmer om funksjonen vokser stadig raskere, stadig langsommere, eller avtar.

4.5.1 Potensfunksjoner

Arealet av et kvadrat med side \(s\) er \(A = s^2\). Snur vi det, er siden \(s = \sqrt{A} = A^{1/2}\). Begge er potensfunksjoner, men de oppfører seg ulikt: Arealet vokser stadig raskere når siden øker, mens siden vokser stadig langsommere når arealet øker. Hva som skjer, avhenger av eksponenten.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • kjenne igjen potensfunksjoner \(f(x) = a \cdot x^b\),
  • beskrive formen på grafen for \(b > 1\), \(0 < b < 1\) og \(b < 0\),
  • finne \(a\) og \(b\) fra punkter på grafen,
  • forklare hva som skjer med \(f(x)\) når \(x\) ganges med et tall.

Formen på grafen

DefinisjonPotensfunksjon

En potensfunksjon har formen \(f(x) = a \cdot x^b\), der \(a\) og \(b\) er konstanter. Vi ser på \(x > 0\).

Tre potensfunksjoner for x fra 0 til 4: x² vokser stadig raskere, √x vokser stadig langsommere, og 1/x avtar. Alle går gjennom punktet (1, 1).

  • \(b > 1\): Grafen vokser stadig raskere (som \(x^2\)).
  • \(0 < b < 1\): Grafen vokser stadig langsommere (som \(\sqrt{x}\)).
  • \(b < 0\): Grafen avtar, og nærmer seg \(x\)-aksen (som \(\frac{1}{x} = x^{-1}\)).

Alle grafene til \(x^b\) går gjennom \((1, 1)\), siden \(1^b = 1\).

Regn ut uten kalkulator.

  1. \(f(2)\) når \(f(x) = 3x^2\)
  2. \(g(9)\) når \(g(x) = 2\sqrt{x}\)
  3. \(h(8)\) når \(h(x) = x^{2/3}\)

I c): \(x^{2/3} = \left(\sqrt[3]{x}\right)^2\).

  1. \(3 \cdot 4 = 12\)
  2. \(2 \cdot 3 = 6\)
  3. \(\left(\sqrt[3]{8}\right)^2 = 2^2 = 4\)

Finne a og b

Kjenner vi \(b\) og ett punkt, finner vi \(a\) ved å sette inn. Kjenner vi \(a\) og ett punkt, kan vi finne \(b\) med potensregning.

  1. \(f(x) = a \cdot x^2\) går gjennom \((2, 12)\). Finn \(a\).
  2. \(g(x) = 3x^b\) går gjennom \((4, 6)\). Finn \(b\).

I b): \(3 \cdot 4^b = 6\) gir \(4^b = 2\). Hvilken potens av \(4\) er \(2\)?

  1. \(a \cdot 4 = 12\), så \(a = 3\).
  2. \(4^b = 2\), og \(4^{1/2} = 2\), så \(b = \frac{1}{2}\).

Når x ganges med et tall

Ganger vi \(x\) med \(k\), får vi \(f(kx) = a(kx)^b = k^b \cdot a x^b = k^b \cdot f(x)\). Funksjonsverdien ganges med \(k^b\). Det er skaleringen fra 2.6.2: Arealet (\(b = 2\)) blir \(k^2\) ganger så stort, og volumet (\(b = 3\)) \(k^3\) ganger.

RegelPotensfunksjoner og skalering

For \(f(x) = a \cdot x^b\) er

\[ f(kx) = k^b \cdot f(x) \]

Programmet regner ut \(\sqrt{x} = x^{0{,}5}\) for noen kvadrattall. Hva skriver det ut, og hva skjer med \(\sqrt{x}\) når \(x\) firedobles?

for x in [1, 4, 9, 16]:
    print(x, x**0.5)

\(\sqrt{16} = 4\).

for x in [1, 4, 9, 16]:
    print(x, x**0.5)
1 1.0
4 2.0
9 3.0
16 4.0

Når \(x\) firedobles (fra \(1\) til \(4\), eller fra \(4\) til \(16\)), dobles \(\sqrt{x}\). Det stemmer med regelen: \(4^{1/2} = 2\).

AdvarselVanlige feil
  • Blande potensfunksjoner og eksponentialfunksjoner: I \(x^2\) er \(x\) grunntallet, i \(2^x\) er \(x\) eksponenten.
  • Tro at \(f(2x) = 2f(x)\) for alle potensfunksjoner. Det gjelder bare når \(b = 1\).
  • Glemme at \(x^{-1} = \frac{1}{x}\) avtar.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1
\(g(16)\) når \(g(x) = 4x^{1/2}\)
\(h(4)\) når \(h(x) = 8x^{-1}\)
\(k(2)\) når \(k(x) = 5x^3\)

Hvordan oppfører funksjonen seg for \(x > 0\)?

\(f(x) = x^3\)
\(g(x) = x^{1/3}\)
\(h(x) = x^{-2}\)
Nivå 2
\(f(x) = a \cdot x^3\) går gjennom \((2, 24)\). Finn \(a\).
\(g(x) = 2x^b\) går gjennom \((9, 6)\). Finn \(b\).

Hvor mange ganger så stor blir funksjonsverdien når \(x\) dobles?

\(f(x) = x^3\)
\(g(x) = 5x^2\)
\(h(x) = x^{-1}\)

Omløpstiden \(T\) til en planet er omtrent proporsjonal med \(r^{1{,}5}\), der \(r\) er avstanden til sola. En planet er \(4\) ganger så langt fra sola som en annen. Hvor mange ganger så lang er omløpstiden?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

for x in [1, 8, 27, 64]:
    print(x, round(x**(1/3), 3))

round(..., 3) runder av til tre desimaler. Hva er det siste tallet som skrives ut?

Utfordringer

En potensfunksjon \(f(x) = a \cdot x^b\) går gjennom \((1, 5)\) og \((4, 40)\). Finn \(a\) og \(b\).

\(a\)
\(b\)

Oppsummering

Potensfunksjon

\[ f(x) = a \cdot x^b \]

Form

\[ b > 1: \text{raskere} \quad 0 < b < 1: \text{langsommere} \quad b < 0: \text{avtar} \]

Skalering

\[ f(kx) = k^b \cdot f(x) \]

  • I \(x^b\) er \(x\) grunntallet. I \(b^x\) (eksponentialfunksjon) er \(x\) eksponenten.

4.6 Eksponentialfunksjoner

Seksjonen handler om funksjoner som endrer seg med samme prosent hver gang \(x\) øker med \(1\), som sparepenger med rente, bakterievekst og radioaktivt henfall.

4.6.1 Eksponentialfunksjoner

Et gammelt sagn forteller om en mann som ba om ett riskorn på første rute på et sjakkbrett, to på neste, fire på neste og så videre. På den siste ruten skulle det ligge \(2^{63}\) riskorn, mer ris enn det er produsert i hele verdenshistorien. Når noe dobles, eller øker med samme prosent hver gang, får vi eksponentiell vekst. Den starter langsomt, men blir til slutt raskere enn all lineær vekst.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • kjenne igjen eksponentialfunksjoner \(f(x) = a \cdot b^x\), og tolke \(a\) og \(b\),
  • finne vekstfaktoren fra en prosentvis endring, og omvendt,
  • avgjøre om en eksponentialfunksjon vokser eller avtar,
  • finne doblings- og halveringstid ved prøving,
  • skille mellom lineær og eksponentiell vekst.

Startverdi og vekstfaktor

DefinisjonEksponentialfunksjon

En eksponentialfunksjon har formen \(f(x) = a \cdot b^x\) med \(a > 0\) og \(b > 0\). Tallet \(a = f(0)\) er startverdien, og \(b\) er vekstfaktoren.

Når \(x\) øker med \(1\), ganges \(f(x)\) med \(b\). Øker en størrelse med \(p\ \%\) for hver gang, er vekstfaktoren \(b = 1 + \frac{p}{100}\). Avtar den med \(p\ \%\), er \(b = 1 - \frac{p}{100}\).

  • \(b > 1\): Funksjonen vokser (eksponentiell vekst).
  • \(0 < b < 1\): Funksjonen avtar (eksponentiell avtak).

To eksponentialfunksjoner med startverdi 100: 100 · 1,5^x vokser stadig raskere, og 100 · 0,7^x avtar mot null uten å nå den.

  1. Du setter inn \(5000\ \text{kr}\) med \(4\ \%\) rente per år. Sett opp en funksjon for beløpet etter \(x\) år.
  2. En bakteriekultur har \(100\) bakterier og dobles hver time. Hvor mange er det etter \(3\) timer?
  3. En bil er verdt \(200\,000\ \text{kr}\) og taper \(15\ \%\) av verdien hvert år. Sett opp en funksjon for verdien.

Finn startverdien \(a\) og vekstfaktoren \(b\).

  1. \(f(x) = 5000 \cdot 1{,}04^x\)
  2. \(g(x) = 100 \cdot 2^x\), og \(g(3) = 100 \cdot 8 = 800\) bakterier.
  3. \(V(x) = 200\,000 \cdot 0{,}85^x\)

Dobling og halvering

Tiden det tar før en størrelse har doblet seg, kalles doblingstiden. Den er den samme uansett hvor vi starter: Med vekstfaktor \(b\) per år dobles størrelsen når \(b^x = 2\). Tilsvarende er halveringstiden tiden det tar før en avtakende størrelse er halvert. Uten logaritmer finner vi dem ved å prøve oss fram.

Programmet finner hvor mange hele år det tar før \(1000\ \text{kr}\) med \(7\ \%\) rente har passert \(2000\ \text{kr}\). Hva skriver det ut?

verdi = 1000
aar = 0
while verdi < 2000:
    verdi = verdi * 1.07
    aar = aar + 1
print(aar)

Løkka ganger med \(1{,}07\) til verdien er minst \(2000\).

verdi = 1000
aar = 0
while verdi < 2000:
    verdi = verdi * 1.07
    aar = aar + 1
print(aar)
11

Etter \(10\) år er beløpet \(1967\ \text{kr}\), og etter \(11\) år \(2105\ \text{kr}\). Doblingstiden er litt over \(10\) år.

Lineær eller eksponentiell?

Lineær vekst betyr at det legges til det samme hver gang. Eksponentiell vekst betyr at det ganges med det samme hver gang.

Sammenlign \(L(x) = 100 + 20x\) og \(E(x) = 100 \cdot 1{,}2^x\) for \(x = 0, 1, 2\) og \(5\).

\(1{,}2^2 = 1{,}44\).

\(x\) \(0\) \(1\) \(2\) \(5\)
\(L(x)\) \(100\) \(120\) \(140\) \(200\)
\(E(x)\) \(100\) \(120\) \(144\) \(249\)

Begge øker med \(20\) det første året, men deretter vokser \(E\) raskere, fordi den ganges med \(1{,}2\) hver gang. Før eller senere blir eksponentiell vekst større enn all lineær vekst.

AdvarselVanlige feil
  • Bruke \(0{,}04\) i stedet for \(1{,}04\) som vekstfaktor ved \(4\ \%\) vekst, eller \(0{,}15\) i stedet for \(0{,}85\) ved \(15\ \%\) nedgang.
  • Blande \(a \cdot b^x\) og \((a \cdot b)^x\). Potensen gjelder bare \(b\).
  • Tro at \(15\ \%\) nedgang i \(2\) år er \(30\ \%\). Det er \(1 - 0{,}85^2 = 27{,}75\ \%\).
  • Blande lineær vekst (pluss det samme) og eksponentiell vekst (ganger med det samme).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Finn vekstfaktoren.

\(6\ \%\) vekst
\(20\ \%\) nedgang
\(150\ \%\) vekst
\(f(3)\) når \(f(x) = 100 \cdot 2^x\)
\(g(2)\) når \(g(x) = 1000 \cdot 0{,}9^x\)
\(h(2)\) når \(h(x) = 80 \cdot \left(\frac{1}{2}\right)^x\)

Vokser eller avtar funksjonen?

\(f(x) = 3 \cdot 1{,}02^x\)
\(g(x) = 500 \cdot 0{,}95^x\)
\(h(x) = 0{,}5 \cdot 3^x\)
Nivå 2

En eksponentialfunksjon har \(f(0) = 200\) og \(f(1) = 240\).

Finn vekstfaktoren.
Hvor mange prosent øker funksjonen per steg?
Finn \(f(2)\).

Et legemiddel brytes ned slik at \(20\ \%\) forsvinner hver time. Etter hvor mange hele timer er mindre enn halvparten igjen?

Lise sier: «Bilen taper \(15\ \%\) av verdien hvert år, så etter \(2\) år har den tapt \(30\ \%\).» Hvor mange prosent har den egentlig tapt? Svar med to desimaler.

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet fra eksempelet finner doblingstiden for \(7\ \%\) rente. Hvilken linje må endres for å finne doblingstiden for \(10\ \%\) rente?

verdi = 1000
aar = 0
while verdi < 2000:
    verdi = verdi * 1.07
    aar = aar + 1
print(aar)
Utfordringer

Tabellen viser en størrelse som måles hvert annet år. Er veksten lineær eller eksponentiell?

År \(0\) \(2\) \(4\) \(6\)
Verdi \(50\) \(72\) \(103{,}68\) \(149{,}30\)

Oppsummering

Eksponentialfunksjon

\[ f(x) = a \cdot b^x \]

Vekstfaktor

\[ b = 1 \pm \frac{p}{100} \]

Vekst og avtak

\[ b > 1: \text{vekst} \qquad 0 < b < 1: \text{avtak} \]

  • Lineær vekst: pluss det samme. Eksponentiell vekst: ganger med det samme.
  • Potensen gjelder bare \(b\): \(a \cdot b^x \neq (a \cdot b)^x\).

4.7 Vekstfart

Seksjonen handler om hvor fort en funksjon endrer seg. Vi starter med den gjennomsnittlige endringen over et intervall, og ser hva som skjer når intervallet blir svært lite. Det leder fram til den deriverte.

4.7.1 Gjennomsnittlig vekstfart

Du kjører \(240\ \text{km}\) på \(3\) timer. Gjennomsnittsfarten er \(\frac{240}{3} = 80\ \text{km/h}\), selv om du har stått stille i kø og kjørt i \(100\ \text{km/h}\) på motorveien. Gjennomsnittsfarten sier hvor fort strekningen i gjennomsnitt har økt per time. På samme måte kan vi regne ut hvor fort en hvilken som helst funksjon endrer seg i gjennomsnitt over et intervall.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • regne ut gjennomsnittlig vekstfart for en funksjon over et intervall,
  • tolke gjennomsnittlig vekstfart som stigningstallet til en sekant,
  • tolke gjennomsnittlig vekstfart med riktig enhet i praktiske situasjoner.

Sekant og gjennomsnittlig vekstfart

DefinisjonGjennomsnittlig vekstfart

Den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f\) fra \(x_1\) til \(x_2\) er

\[ \frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{f(x_2) - f(x_1)}{x_2 - x_1} \]

Det er stigningstallet til sekanten, den rette linja gjennom \((x_1, f(x_1))\) og \((x_2, f(x_2))\).

Grafen til f(x) = x² og sekanten gjennom punktene (1, 1) og (3, 9). Sekanten har stigningstall 4.

Enheten for vekstfarten er enheten på \(y\)-aksen delt på enheten på \(x\)-aksen, for eksempel \(\text{km/h}\) eller \(^\circ\text{C}\) per time.

  1. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2\) fra \(x = 1\) til \(x = 3\).
  2. Klokka \(06\) var temperaturen \(-2\ ^\circ\text{C}\), og klokka \(12\) var den \(7\ ^\circ\text{C}\). Finn den gjennomsnittlige vekstfarten.

Endring i \(y\) delt på endring i \(x\). Husk enheten i b).

  1. \(\dfrac{f(3) - f(1)}{3 - 1} = \dfrac{9 - 1}{2} = 4\)
  2. \(\dfrac{7 - (-2)}{12 - 6} = \dfrac{9}{6} = 1{,}5\ ^\circ\text{C}\) per time.

Tabellen viser farten til en bil. Programmet regner ut den gjennomsnittlige vekstfarten i hvert intervall. Hva skriver det ut?

t = [0, 2, 4, 6]
v = [3, 11, 27, 51]
for i in range(3):
    print((v[i+1] - v[i]) / (t[i+1] - t[i]))

I det første intervallet: \(\frac{11 - 3}{2 - 0}\).

t = [0, 2, 4, 6]
v = [3, 11, 27, 51]
for i in range(3):
    print((v[i+1] - v[i]) / (t[i+1] - t[i]))
4.0
8.0
12.0

Vekstfarten øker fra \(4\) til \(8\) til \(12\). Farten øker stadig raskere, så bilen akselererer mer og mer.

AdvarselVanlige feil
  • Dele endringen i \(x\) på endringen i \(y\).
  • Blande rekkefølgen: \(\frac{f(3) - f(1)}{3 - 1}\), ikke \(\frac{f(3) - f(1)}{1 - 3}\).
  • Glemme parentes rundt negative tall: \(7 - (-2) = 9\).
  • Glemme enheten.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten.

\(f(x) = x^2\) fra \(x = 2\) til \(x = 5\)
\(g(x) = x^3\) fra \(x = 0\) til \(x = 2\)
\(h(x) = 3x + 1\) fra \(x = -1\) til \(x = 4\)

En kommune hadde \(12\,000\) innbyggere i 2015 og \(13\,500\) i 2025. Hva var den gjennomsnittlige vekstfarten, i innbyggere per år?

Nivå 2

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = -x^2 + 4x\) fra

\(x = 0\) til \(x = 1\)
\(x = 3\) til \(x = 4\)

Høyden til en ball er \(h(t) = -5t^2 + 20t\) meter. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten fra \(t = 0\) til \(t = 2\), i meter per sekund.

Sara skal finne den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2\) fra \(x = -1\) til \(x = 3\). Hun skriver \(\dfrac{9 - 1}{3 - 1} = 4\). Hva er riktig?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f(x):
    return x**3

x1 = 1
x2 = 3
print((f(x2) - f(x1)) / (x2 - x1))

Hva skriver programmet ut?

Utfordringer

Vis at den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2\) fra \(x = a - h\) til \(x = a + h\) alltid er \(2a\).

Oppsummering

Gjennomsnittlig vekstfart

\[ \frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{f(x_2) - f(x_1)}{x_2 - x_1} \]

Sekant

\[ \text{stigningstallet til linja gjennom to punkter} \]

  • Enheten er \(y\)-enheten per \(x\)-enhet, for eksempel \(\text{km/h}\).
  • Negativ vekstfart betyr at funksjonen avtar.

4.7.2 Momentan vekstfart

Speedometeret i en bil viser ikke gjennomsnittsfarten for hele turen, men farten akkurat nå. Det kalles den momentane farten. Hvordan kan vi finne vekstfarten i et øyeblikk, når det tar tid å endre seg? Ideen er å regne ut gjennomsnittlig vekstfart over kortere og kortere tid. Da nærmer svaret seg den momentane vekstfarten.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare forskjellen på gjennomsnittlig og momentan vekstfart,
  • tolke momentan vekstfart som stigningstallet til tangenten,
  • finne en tilnærmet verdi for den momentane vekstfarten med små intervaller,
  • lese av stigningstallet til en tangent.

Fra sekant til tangent

La punktet \((x_2, f(x_2))\) nærme seg \((x_1, f(x_1))\). Da nærmer sekanten seg en linje som bare så vidt berører grafen i punktet, tangenten. Stigningstallet til tangenten er den momentane vekstfarten.

DefinisjonMomentan vekstfart

Den momentane vekstfarten til \(f\) i \(x = a\) er stigningstallet til tangenten i punktet \((a, f(a))\). Vi finner den ved å regne ut den gjennomsnittlige vekstfarten

\[ \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \]

for mindre og mindre \(h\).

Dra punktet langs grafen og se hvordan tangenten og stigningstallet endrer seg.

Finn den momentane vekstfarten til \(f(x) = x^2\) i \(x = 3\).

Regn ut \(\frac{f(3 + h) - f(3)}{h}\) for \(h = 0{,}1\), \(0{,}01\) og \(0{,}001\), eller forenkle uttrykket for generell \(h\).

\[ \frac{(3 + h)^2 - 9}{h} = \frac{9 + 6h + h^2 - 9}{h} = \frac{6h + h^2}{h} = 6 + h \]

For \(h = 0{,}1\) er det \(6{,}1\), for \(h = 0{,}01\) er det \(6{,}01\), og så videre. Når \(h\) nærmer seg \(0\), nærmer det seg \(6\). Den momentane vekstfarten i \(x = 3\) er \(6\).

Programmet regner ut den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2\) fra \(x = 3\) til \(x = 3 + h\). Hva skriver det ut?

def f(x):
    return x**2

for h in [0.1, 0.01, 0.001]:
    print(h, (f(3 + h) - f(3)) / h)

Fra eksempelet over er svaret \(6 + h\).

def f(x):
    return x**2

for h in [0.1, 0.01, 0.001]:
    print(h, (f(3 + h) - f(3)) / h)
0.1 6.100000000000012
0.01 6.009999999999849
0.001 6.000999999999479

Svarene er \(6{,}1\), \(6{,}01\) og \(6{,}001\) (med små avrundingsfeil i de siste sifrene). De nærmer seg \(6\).

AdvarselVanlige feil
  • Blande gjennomsnittlig vekstfart (over et intervall) og momentan vekstfart (i et punkt).
  • Sette inn \(h = 0\) direkte. Da blir det \(\frac{0}{0}\), som ikke er definert. Forenkle først.
  • Lese av stigningstallet til tangenten med feil fortegn når grafen synker.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Bruk grafen. Dra punktet til \(x = 2\).

Hva er stigningstallet til tangenten i \(x = 2\)?
I hvilket punkt er tangenten vannrett? Skriv \(x\)-verdien.

Er det gjennomsnittlig eller momentan vekstfart?

Speedometeret viser \(80\ \text{km/h}\).
Du kjørte \(150\ \text{km}\) på \(2\) timer.
Stigningstallet til tangenten i \(x = 2\).
Nivå 2

La \(f(x) = x^2\).

Forenkle \(\dfrac{f(2 + h) - f(2)}{h}\).
Hva er den momentane vekstfarten i \(x = 2\)?

La \(f(x) = x^3\). Det kan vises at \(\dfrac{f(1 + h) - f(1)}{h} = 3 + 3h + h^2\). Hva er den momentane vekstfarten i \(x = 1\)?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f(x):
    return x**3

for h in [0.1, 0.01, 0.001]:
    print(h, (f(1 + h) - f(1)) / h)

Tallene i den andre kolonnen er omtrent \(3{,}31\), \(3{,}03\) og \(3{,}003\). Hvilket tall nærmer de seg, og hva betyr det?

Utfordringer

Vis at den momentane vekstfarten til \(f(x) = 3x + 1\) er \(3\) i alle punkter.

Oppsummering

Momentan vekstfart

\[ \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \text{ for små } h \]

Tangent

\[ \text{stigningstallet i ett punkt} \]

  • Forenkle før du lar \(h\) gå mot \(0\).
  • Gjennomsnittlig vekstfart gjelder et intervall, momentan vekstfart ett punkt.

4.8 Den deriverte

Seksjonen handler om den deriverte, en funksjon som gir den momentane vekstfarten i alle punkter. Vi definerer den med grenseverdier, lærer reglene for å derivere polynomer, og bruker den deriverte til å finne topp- og bunnpunkter.

4.8.1 Definisjonen av den deriverte

I 4.7.2 fant vi at den momentane vekstfarten til \(f(x) = x^2\) er \(2\) i \(x = 1\), \(4\) i \(x = 2\) og \(6\) i \(x = 3\). Det ser ut som vekstfarten er \(2x\). Kan vi vise at det stemmer for alle \(x\)? I stedet for å regne ut vekstfarten i ett og ett punkt, gjør vi det for en vilkårlig \(x\). Da får vi en ny funksjon, den deriverte, som gir vekstfarten overalt.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva en grenseverdi er, og skrive den med \(\lim\),
  • gjøre rede for definisjonen av den deriverte,
  • finne den deriverte av enkle polynomer fra definisjonen,
  • tolke \(f'(a)\) som stigningstallet til tangenten i \(x = a\).

Grenseverdi og den deriverte

Når \(h\) kommer nærmere og nærmere \(0\), kommer \(6 + h\) nærmere og nærmere \(6\). Vi sier at grenseverdien er \(6\), og skriver

\[ \lim_{h \to 0} (6 + h) = 6 \]

DefinisjonDen deriverte

Den deriverte av \(f\) i punktet \(x\) er

\[ f'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{f(x + h) - f(x)}{h} \]

\(f'(a)\) er den momentane vekstfarten i \(x = a\), altså stigningstallet til tangenten i punktet \((a, f(a))\).

Fremgangsmåten er alltid den samme: Sett inn \(x + h\), forenkle telleren, del på \(h\), og la så \(h\) gå mot \(0\).

Finn \(f'(x)\) når \(f(x) = x^2\), og bruk den til å finne stigningstallet til tangenten i \(x = 5\).

\((x + h)^2 = x^2 + 2xh + h^2\).

\[ \frac{(x + h)^2 - x^2}{h} = \frac{2xh + h^2}{h} = 2x + h \quad \xrightarrow{h \to 0} \quad 2x \]

Altså er \(f'(x) = 2x\), og \(f'(5) = 10\).

Finn den deriverte fra definisjonen.

  1. \(f(x) = 3x + 2\)
  2. \(g(x) = x^2 + x\)
  3. \(k(x) = 5\)

Sett inn \(x + h\) og forenkle telleren først.

  1. \(\dfrac{3(x + h) + 2 - 3x - 2}{h} = \dfrac{3h}{h} = 3\), så \(f'(x) = 3\).
  2. \(\dfrac{(x + h)^2 + (x + h) - x^2 - x}{h} = \dfrac{2xh + h^2 + h}{h} = 2x + h + 1 \to 2x + 1\), så \(g'(x) = 2x + 1\).
  3. \(\dfrac{5 - 5}{h} = 0\), så \(k'(x) = 0\). En konstant endrer seg ikke.

Programmet regner ut vekstfarten til \(x^2\) med \(h = 0{,}001\) i noen punkter. Hva skriver det ut, og stemmer det med \(f'(x) = 2x\)?

def f(x):
    return x**2

h = 0.001
for x in [1, 2, 3, 4]:
    print(x, round((f(x + h) - f(x)) / h, 2))

Med liten \(h\) er svaret nesten \(2x + h\).

def f(x):
    return x**2

h = 0.001
for x in [1, 2, 3, 4]:
    print(x, round((f(x + h) - f(x)) / h, 2))
1 2.0
2 4.0
3 6.0
4 8.0

Verdiene er \(2\), \(4\), \(6\) og \(8\), altså \(2x\). Det stemmer med \(f'(x) = 2x\).

AdvarselVanlige feil
  • Sette inn \(h = 0\) før du har delt på \(h\). Da blir det \(\frac{0}{0}\).
  • Glemme at hele funksjonen skal ha \(x + h\) satt inn: \(f(x + h) = (x + h)^2 + (x + h)\), ikke \(x^2 + h\).
  • Blande \(f(a)\) (funksjonsverdien) og \(f'(a)\) (stigningstallet).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Finn grenseverdien.

\(\displaystyle\lim_{h \to 0} (4 + h)\)
\(\displaystyle\lim_{h \to 0} (2x + 3h)\)
\(\displaystyle\lim_{h \to 0} \frac{5h + h^2}{h}\)

Det er kjent at \(f'(x) = 2x\) når \(f(x) = x^2\).

Hva er stigningstallet til tangenten i \(x = -3\)?
I hvilket punkt er tangenten vannrett? Skriv \(x\)-verdien.
Nivå 2

Finn den deriverte fra definisjonen.

\(f(x) = x^2 + 3\)
\(g(x) = 4x^2\)
\(k(x) = x^2 - 5x\)

Ola skal derivere \(f(x) = x^2 + x\) fra definisjonen. Han skriver \(f(x + h) = x^2 + h + x + h\). Hva er riktig \(f'(x)\)?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet regner ut den momentane vekstfarten til en funksjon med liten \(h\).

def f(x):
    return x**2 - 5*x

h = 0.001
for x in [0, 1, 2, 3]:
    print(x, round((f(x + h) - f(x)) / h, 2))

Hva er tallet på linja for x = 3?

Utfordringer

Bruk at \((x + h)^3 = x^3 + 3x^2h + 3xh^2 + h^3\), og finn den deriverte av \(f(x) = x^3\) fra definisjonen.

Finn den deriverte av \(f(x) = \dfrac{1}{x}\) fra definisjonen.

Oppsummering

Den deriverte

\[ f'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{f(x + h) - f(x)}{h} \]

Eksempel

\[ (x^2)' = 2x \]

Tolkning

\[ f'(a) = \text{stigningstallet til tangenten i } x = a \]

  • Forenkle og del på \(h\) før \(h\) går mot \(0\).

4.8.2 Derivasjonsregler

Å bruke definisjonen hver gang er tungvint. Men vi har sett et mønster: \((x^2)' = 2x\) og \((x^3)' = 3x^2\). Eksponenten kommer ned foran, og den nye eksponenten er én mindre. Det gjelder for alle potenser, og sammen med noen enkle regler kan vi derivere alle polynomer på et øyeblikk.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • bruke derivasjonsreglene til å derivere polynomer,
  • regne ut den momentane vekstfarten i et punkt med den deriverte,
  • finne likningen for tangenten i et punkt.

Reglene

RegelDerivasjonsregler

\[ \left(x^n\right)' = n x^{n - 1} \qquad (c)' = 0 \]

\[ \left(k \cdot f(x)\right)' = k \cdot f'(x) \qquad \left(f(x) + g(x)\right)' = f'(x) + g'(x) \]

Her er \(n\), \(c\) og \(k\) konstanter.

Regelen for konstant ganger funksjon og regelen for sum kan begrunnes med definisjonen: Konstanten og summen kan settes utenfor eller deles opp i brøken, før vi lar \(h\) gå mot \(0\).

Deriver \(f(x) = 2x^3 - 5x^2 + 4x - 7\), og finn \(f'(2)\).

Deriver ledd for ledd. \(4x = 4x^1\) gir \(4 \cdot 1 \cdot x^0 = 4\).

\[ f'(x) = 2 \cdot 3x^2 - 5 \cdot 2x + 4 - 0 = 6x^2 - 10x + 4 \]

\(f'(2) = 24 - 20 + 4 = 8\).

Programmet regner ut vekstfarten til \(f\) fra eksempelet over i \(x = 2\) med \(h = 0{,}0001\). Stemmer det med \(f'(2) = 8\)?

def f(x):
    return 2*x**3 - 5*x**2 + 4*x - 7

h = 0.0001
print((f(2 + h) - f(2)) / h)

Med liten \(h\) skal svaret være nesten \(8\).

def f(x):
    return 2*x**3 - 5*x**2 + 4*x - 7

h = 0.0001
print((f(2 + h) - f(2)) / h)
8.000700020023288

Svaret er \(8{,}0007\), svært nær \(8\). Med mindre \(h\) kommer det enda nærmere.

Tangentlikningen

Tangenten i \(x = a\) går gjennom punktet \((a, f(a))\) og har stigningstallet \(f'(a)\). Ettpunktsformelen (4.2.1) gir likningen.

RegelTangentlikningen

\[ y - f(a) = f'(a)(x - a) \]

Finn likningen for tangenten til \(f(x) = x^2 - 3x\) i \(x = 1\).

Regn ut \(f(1)\) og \(f'(1)\), og bruk ettpunktsformelen.

\(f(1) = 1 - 3 = -2\) og \(f'(x) = 2x - 3\), så \(f'(1) = -1\). Tangenten er

\[ y - (-2) = -1(x - 1) \quad \Leftrightarrow \quad y = -x - 1 \]

AdvarselVanlige feil
  • Glemme å trekke \(1\) fra eksponenten: \((x^3)' = 3x^2\), ikke \(3x^3\).
  • Tro at \((4x)' = 4x\). Det er \(4\).
  • Tro at en konstant blir \(1\). Den deriverte av en konstant er \(0\).
  • Bruke \(f'(a)\) i stedet for \(f(a)\) som \(y\)-verdi i tangentlikningen.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Finn \(f'(x)\).

\(f(x) = 5x^3\)
\(f(x) = x^4 - 2x^2 + 1\)
\(f(x) = 3x^2 - 6x + 2\)
\(f(x) = \dfrac{1}{2}x^2 + 4x\)

La \(f(x) = x^3 - 2x\).

Finn \(f'(x)\).
Finn \(f'(2)\).
Nivå 2

Deriver \(f(x) = (x + 1)^2\).

Finn likningen for tangenten til \(f(x) = x^2\) i \(x = 3\).

En stein faller \(s(t) = 5t^2\) meter på \(t\) sekunder. Farten er \(v(t) = s'(t)\).

Finn \(v(t)\).
Hvor fort faller steinen etter \(3\) sekunder, i m/s?

Mia deriverer \(f(x) = 4x^3 + 2x\) og får \(f'(x) = 12x^2 + 2x\). Hva er riktig?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f(x):
    return x**3 - 2*x

def fd(x):
    return 3*x**2 - 2

print(f(1), fd(1))
Hva er det første tallet i utskriften?
Hva er det andre tallet, og hva betyr det?
Utfordringer

I hvilket punkt har grafen til \(f(x) = x^2 - 4x\) en tangent som er parallell med linja \(y = 2x + 1\)? Skriv svaret som et punkt.

Oppsummering

Potensregelen

\[ \left(x^n\right)' = n x^{n - 1} \]

Konstant og sum

\[ (c)' = 0 \qquad (kf + g)' = kf' + g' \]

Tangentlikningen

\[ y - f(a) = f'(a)(x - a) \]

  • \((4x)' = 4\) og \((7)' = 0\).
  • Bruk \(f(a)\) som \(y\)-verdi og \(f'(a)\) som stigningstall.

4.8.3 Drøfting med den deriverte

I 4.3.2 fant vi at esken med volum \(V(x) = x(12 - 2x)^2\) har volum \(128\) når \(x = 2\) og \(108\) når \(x = 3\). Men er \(x = 2\) virkelig det beste valget? Med den deriverte kan vi svare sikkert. I et toppunkt slutter grafen å stige og begynner å synke, og der er tangenten vannrett. Den deriverte er altså null i topp- og bunnpunkter.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • bruke fortegnet til \(f'\) til å finne hvor \(f\) vokser og avtar,
  • lage en fortegnslinje for \(f'(x)\),
  • finne topp-, bunn- og terrassepunkter,
  • bruke den deriverte til å finne største og minste verdi i praktiske problemer.

Voksende og avtakende

Er \(f'(x) > 0\), har tangenten positivt stigningstall, og grafen stiger. Er \(f'(x) < 0\), synker grafen. Dra punktet langs grafen og se på fargen til tangenten.

RegelDen deriverte og grafen
  • \(f'(x) > 0\) i et intervall: \(f\) er voksende der.
  • \(f'(x) < 0\) i et intervall: \(f\) er avtakende der.
  • \(f'\) skifter fra \(+\) til \(-\) i \(x = a\): toppunkt.
  • \(f'\) skifter fra \(-\) til \(+\) i \(x = a\): bunnpunkt.
  • \(f'(a) = 0\) uten fortegnsskifte: terrassepunkt.

Fortegnslinje

For å finne topp- og bunnpunkter løser vi \(f'(x) = 0\), faktoriserer \(f'(x)\) og lager en fortegnslinje.

Finn topp- og bunnpunktene til \(f(x) = x^3 - 3x\), og avgjør hvor \(f\) vokser og avtar.

\(f'(x) = 3x^2 - 3 = 3(x - 1)(x + 1)\). Lag en fortegnslinje for faktorene.

\(f'(x) = 3(x - 1)(x + 1)\) er null for \(x = -1\) og \(x = 1\). Fortegnslinja:

\(x < -1\) \(-1 < x < 1\) \(x > 1\)
\(x + 1\) \(-\) \(+\) \(+\)
\(x - 1\) \(-\) \(-\) \(+\)
\(f'(x)\) \(+\) \(-\) \(+\)

\(f\) vokser for \(x < -1\) og \(x > 1\), og avtar for \(-1 < x < 1\). \(f(-1) = 2\) og \(f(1) = -2\), så toppunktet er \((-1, 2)\) og bunnpunktet \((1, -2)\).

Finn \(x\) som gir størst volum for esken \(V(x) = x(12 - 2x)^2\), der \(0 < x < 6\).

Gang ut: \(V(x) = 4x^3 - 48x^2 + 144x\).

\(V'(x) = 12x^2 - 96x + 144 = 12(x^2 - 8x + 12) = 12(x - 2)(x - 6)\). I intervallet \(0 < x < 6\) er \(V'(x) = 0\) bare for \(x = 2\). \(V'\) er positiv for \(x < 2\) og negativ for \(2 < x < 6\), så \(x = 2\) gir et toppunkt. Det største volumet er \(V(2) = 128\ \text{cm}^3\).

Programmet prøver \(x = 0, 0{,}5, 1, \ldots, 6\) og finner den som gir størst volum. Hva skriver det ut?

def V(x):
    return x*(12 - 2*x)**2

best = 0
for i in range(13):
    x = i / 2
    if V(x) > best:
        best = V(x)
        bx = x
print(bx, best)

Fra eksempelet over er svaret \(x = 2\).

def V(x):
    return x*(12 - 2*x)**2

best = 0
for i in range(13):
    x = i / 2
    if V(x) > best:
        best = V(x)
        bx = x
print(bx, best)
2.0 128.0

Programmet finner \(x = 2\) og \(V = 128\). Systematisk prøving virker, men den deriverte viser at det er det beste svaret, også mellom tallene vi prøvde.

AdvarselVanlige feil
  • Tro at \(f'(a) = 0\) alltid gir et topp- eller bunnpunkt. Uten fortegnsskifte er det et terrassepunkt.
  • Oppgi bare \(x\)-verdien til et toppunkt. Regn ut \(f(a)\) også.
  • Sette \(x\)-verdien inn i \(f'\) i stedet for \(f\) når \(y\)-verdien skal finnes.
  • Glemme definisjonsmengden i praktiske problemer.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

La \(f(x) = x^2 - 6x + 1\).

Finn \(f'(x)\).
Finn bunnpunktet.

La \(f(x) = x^3/3 - x^2 - 3x + 2\), med \(f'(x) = x^2 - 2x - 3 = (x - 3)(x + 1)\).

Nivå 2

La \(f(x) = -x^3 + 3x^2\).

Finn toppunktet.
Finn bunnpunktet.

Har \(f(x) = x^3\) et toppunkt, et bunnpunkt eller et terrassepunkt i \(x = 0\)?

Du har \(40\ \text{m}\) gjerde og skal gjerde inn et rektangel mot en lang vegg, så bare tre sider trenger gjerde. Sidene vinkelrett på veggen er \(x\) meter.

Forklar hvorfor arealet er \(A(x) = x(40 - 2x)\).
Finn \(x\) som gir størst areal.
Hva er det største arealet?
Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet prøver \(x = 0, 1, \ldots, 20\) for arealet \(A(x) = x(40 - 2x)\).

best = 0
for x in range(21):
    A = x * (40 - 2*x)
    if A > best:
        best = A
        bx = x
print(bx, best)

Hva er det første tallet i utskriften?

Utfordringer

La \(f(x) = 2x^3 - 3x^2 - 12x\).

Finn toppunktet.
Finn bunnpunktet.

Forklar hvorfor \(f'(a) = 0\) i et toppunkt \((a, f(a))\) til en polynomfunksjon.

Oppsummering

Voksende og avtakende

\[ f'(x) > 0: \text{voksende} \qquad f'(x) < 0: \text{avtakende} \]

Topp- og bunnpunkt

\[ f'(a) = 0 \text{ og fortegnsskifte} \]

Terrassepunkt

\[ f'(a) = 0 \text{ uten fortegnsskifte} \]

  • Lag fortegnslinje for faktorene i \(f'(x)\).
  • Finn \(y\)-verdien ved å sette inn i \(f\), ikke i \(f'\).

4.9 Oppgaver

Finn definisjonsmengden til \(f(x) = \sqrt{6 - 2x}\). Skriv den som en ulikhet.

Finn funksjonsuttrykket til linja gjennom \((-1, 5)\) og \((2, -1)\).

Finn toppunktet til \(f(x) = -x^2 + 4x + 5\).

Finn asymptotene til \(f(x) = \dfrac{4x - 2}{x + 3}\).

Vertikal asymptote, \(x = \ldots\)
Horisontal asymptote, \(y = \ldots\)

En bakteriekultur har \(500\) bakterier og øker med \(50\ \%\) hver time. Hvor mange er det etter \(2\) timer?

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^3 - x\) fra \(x = 1\) til \(x = 3\).

Finn likningen for tangenten til \(f(x) = x^3 - 2x\) i \(x = 1\).

La \(f(x) = x^3 - 6x^2 + 9x + 1\). Finn toppunktet og bunnpunktet.

Toppunkt
Bunnpunkt

4.10 Oppsummering

Funksjoner og grafer

Definisjonsmengde

\[ \sqrt{x - 2}: x \geq 2 \qquad \frac{1}{x - 3}: x \neq 3 \]

Nullpunkt og skjæringspunkt

\[ f(x) = 0 \qquad f(x) = g(x) \]

Lineær funksjon

\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \qquad y - y_1 = a(x - x_1) \]

  • Et punkt har to koordinater. Et nullpunkt er en \(x\)-verdi.

Funksjonstyper

Andregradsfunksjon

\[ x = -\frac{b}{2a} \text{ (symmetrilinje)} \]

Polynom av grad \(n\)

\[ \text{høyst } n \text{ nullpunkter, } n - 1 \text{ topp/bunn} \]

Rasjonal funksjon

\[ \frac{2x + 1}{x - 1} = 2 + \frac{3}{x - 1} \]

Potensfunksjon

\[ f(x) = a \cdot x^b, \quad f(kx) = k^b f(x) \]

Eksponentialfunksjon

\[ f(x) = a \cdot b^x, \quad b = 1 \pm \frac{p}{100} \]

  • Vertikal asymptote der nevneren er null, nullpunkt der telleren er null.
  • Lineær vekst: pluss det samme. Eksponentiell vekst: ganger med det samme.

Vekstfart og den deriverte

Gjennomsnittlig vekstfart

\[ \frac{f(x_2) - f(x_1)}{x_2 - x_1} \]

Den deriverte

\[ f'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{f(x + h) - f(x)}{h} \]

Derivasjonsregler

\[ \left(x^n\right)' = n x^{n - 1} \qquad (c)' = 0 \]

Tangentlikningen

\[ y - f(a) = f'(a)(x - a) \]

Drøfting

\[ f' > 0: \text{voksende} \qquad f' < 0: \text{avtakende} \]

  • Topp- og bunnpunkter: \(f'(a) = 0\) med fortegnsskifte. Uten fortegnsskifte: terrassepunkt.