Skip to main content

1  Tall

Matematikk handler om tall, men hva er egentlig et tall? Brøker, negative tall og \(\sqrt{2}\) er tall av ulike slag, og de har ulike egenskaper. I dette kapittelet ordner vi tallene i tallmengder, ser på mønstre og algoritmer, regner med potenser og store og små tall, og lærer hvordan matematikere beviser at noe alltid er sant.

Last ned oppgaveheftet for kapittel 1 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • avgjøre hvilke tallmengder et tall hører til, og skrive intervaller,
  • finne og beskrive tallmønstre med en generell formel,
  • lese og bruke enkle algoritmer, også i Python,
  • regne med potenser og røtter,
  • regne med tall på standardform,
  • lese og føre enkle matematiske bevis.

1.1 Tallmengder

Seksjonen handler om hvilke slags tall som finnes. Vi deler tallene inn i naturlige tall, hele tall, rasjonale tall og reelle tall, og lærer å skrive mengder av tall som intervaller. Begrepene brukes i resten av boka, for eksempel når vi sier hvilke \(x\)-verdier en funksjon er definert for.

1.1.1 Tallmengder

Se på disse tre likningene:

\[ x + 5 = 2, \qquad 2x = 3, \qquad x^2 = 2 \]

Hvis du bare kjenner tallene \(1, 2, 3, \ldots\), har ingen av dem en løsning. Den første trenger et negativt tall, \(x = -3\). Den andre trenger en brøk, \(x = \frac{3}{2}\). Den tredje trenger et tall som ganget med seg selv blir \(2\), altså \(x = \sqrt{2}\), og det viser seg at \(\sqrt{2}\) verken er et helt tall eller en brøk. Hver gang vi har trengt nye tall, har tallsystemet blitt utvidet. I dette delkapittelet ordner vi tallene i fire tallmengder, der hver mengde inneholder den forrige.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva naturlige tall, hele tall, rasjonale tall, irrasjonale tall og reelle tall er,
  • avgjøre hvilke tallmengder et tall hører til, og bruke symbolene \(\in\) og \(\notin\),
  • skrive endelige og periodiske desimaltall som brøk,
  • skrive intervaller og tegne dem på en tallinje,
  • lese enkel Python-kode som sjekker om et tall ligger i et intervall.

Naturlige tall og hele tall

Tallene vi teller med, \(1, 2, 3, \ldots\), kalles de naturlige tallene. Legger vi sammen eller ganger to naturlige tall, får vi alltid et nytt naturlig tall. Men \(3 - 5\) er ikke et naturlig tall. Tar vi med null og de negative tallene, får vi de hele tallene, og da kan vi alltid trekke fra.

En samling tall kalles en mengde, og tallene i den kalles elementer. Vi skriver elementene mellom krøllparenteser.

DefinisjonNaturlige tall og hele tall

De naturlige tallene er \(\mathbb{N} = \{1, 2, 3, \ldots\}\).

De hele tallene er \(\mathbb{Z} = \{\ldots, -2, -1, 0, 1, 2, \ldots\}\).

At et tall er et element i en mengde, skriver vi med \(\in\). At det ikke er det, skriver vi med \(\notin\). For eksempel er \(-4 \in \mathbb{Z}\) og \(-4 \notin \mathbb{N}\).

Bokstaven \(\mathbb{Z}\) kommer fra det tyske ordet Zahlen, som betyr tall. Merk at \(0\) ikke er et naturlig tall i denne boka, men \(0 \in \mathbb{Z}\).

Hvilke av tallene \(7\), \(-2\), \(0\) og \(\dfrac{12}{4}\) er naturlige tall, og hvilke er hele tall?

Regn ut brøken først. Et tall kan høre til flere mengder.

  • \(7 \in \mathbb{N}\), og derfor også \(7 \in \mathbb{Z}\).
  • \(-2 \in \mathbb{Z}\), men \(-2 \notin \mathbb{N}\).
  • \(0 \in \mathbb{Z}\), men \(0 \notin \mathbb{N}\).
  • \(\dfrac{12}{4} = 3\), så \(\dfrac{12}{4} \in \mathbb{N}\) og \(\dfrac{12}{4} \in \mathbb{Z}\). Et tall kan skrives som en brøk og likevel være et naturlig tall.

Rasjonale tall

Deler vi to hele tall på hverandre, får vi en brøk, for eksempel \(\frac{3}{2}\) eller \(-\frac{5}{8}\). Alle tall som kan skrives som en brøk av to hele tall, kalles rasjonale tall (av ratio, som betyr forhold). Alle hele tall er rasjonale, siden for eksempel \(-4 = \frac{-4}{1}\).

DefinisjonRasjonale tall

De rasjonale tallene \(\mathbb{Q}\) er alle tall som kan skrives som en brøk

\[ \frac{p}{q}, \quad \text{der } p \in \mathbb{Z},\ q \in \mathbb{Z} \text{ og } q \neq 0 \]

Hvordan ser et rasjonalt tall ut som desimaltall? Noen brøker gir et desimaltall som slutter, for eksempel \(\frac{3}{8} = 0{,}375\). Slike desimaltall er lette å skrive som brøk: \(0{,}375\) er \(375\) tusendeler.

Andre brøker gir et desimaltall som aldri slutter. Del \(5\) på \(11\) for hånd:

\[ \frac{5}{11} = 0{,}454545\ldots \]

Ved divisjon med \(11\) kan resten bare være \(0, 1, 2, \ldots, 10\). Før eller senere får vi en rest vi har hatt før, og da gjentar sifrene seg. Et desimaltall der en gruppe sifre gjentar seg uendelig mange ganger, kalles periodisk. Vi skriver en strek over sifrene som gjentas: \(0{,}454545\ldots = 0{,}\overline{45}\).

Det går også motsatt vei: Et periodisk desimaltall kan alltid skrives som brøk. Trikset er å gange med \(10\), \(100\) eller \(1000\) slik at periodene står rett under hverandre, og så trekke fra, slik at alle desimalene forsvinner.

RegelRasjonale tall som desimaltall

Et rasjonalt tall er enten et endelig desimaltall eller et periodisk desimaltall. Omvendt kan alle endelige og periodiske desimaltall skrives som en brøk.

Skriv som brøk, og forkort så mye som mulig.

  1. \(0{,}35\)
  2. \(2{,}125\)

Antall desimaler forteller om det er hundredeler eller tusendeler.

  1. \(0{,}35 = \dfrac{35}{100} = \dfrac{7}{20}\)
  2. \(2{,}125 = \dfrac{2125}{1000} = \dfrac{17}{8}\). Vi har forkortet med \(125\).

Skriv \(0{,}\overline{36}\) som brøk.

Perioden har to sifre. Kall tallet \(x\), og regn ut \(100x - x\).

Vi kaller tallet \(x\). Perioden har to sifre, så vi ganger med \(100\):

\[ \begin{aligned} 100x &= 36{,}363636\ldots \\ x &= 0{,}363636\ldots \end{aligned} \]

Når vi trekker den nederste likningen fra den øverste, forsvinner alle desimalene:

\[ \begin{aligned} 99x &= 36 \\ x &= \frac{36}{99} = \frac{4}{11} \end{aligned} \]

Sjekk: \(4 : 11 = 0{,}3636\ldots\)

Python kan regne ut brøker som desimaltall. Hva skriver programmet ut, og hvorfor er det siste sifferet i første linje en \(5\)?

print(4 / 11)
print(1 / 7)

Regn ut \(4 : 11\) og \(1 : 7\) på kalkulatoren. Hvor mange desimaler kan en datamaskin lagre?

print(4 / 11)
print(1 / 7)
0.36363636363636365
0.14285714285714285

Første linje er \(0{,}\overline{36}\), og andre linje er \(\frac{1}{7} = 0{,}\overline{142857}\), der perioden har seks sifre. Python lagrer bare omtrent \(16\) gjeldende sifre, så tallet avrundes til slutt. Derfor slutter første linje på \(\ldots 365\) og ikke på \(\ldots 363\). Datamaskinen kan aldri vise et uendelig desimaltall helt nøyaktig. Det kan bare brøken.

Irrasjonale tall og reelle tall

Ikke alle tall er rasjonale. Tallet \(\sqrt{2} = 1{,}41421356\ldots\) har uendelig mange desimaler uten noen periode, og det kan ikke skrives som en brøk. Det beviser vi i delkapittel 1.6.2. Det samme gjelder \(\pi = 3{,}14159\ldots\) og \(\sqrt{n}\) for alle naturlige tall \(n\) som ikke er kvadrattall. Slike tall kalles irrasjonale.

De rasjonale og de irrasjonale tallene til sammen fyller hele tallinja. De kalles de reelle tallene.

DefinisjonIrrasjonale tall og reelle tall

Et irrasjonalt tall er et tall som ikke kan skrives som en brøk av to hele tall. Som desimaltall er det uendelig og ikke periodisk.

De reelle tallene \(\mathbb{R}\) er alle de rasjonale og de irrasjonale tallene, altså alle tallene på tallinja.

Hver tallmengde er en del av den neste. Vi sier at \(\mathbb{N}\) er en delmengde av \(\mathbb{Z}\), og skriver \(\mathbb{N} \subset \mathbb{Z}\). Altså er

\[ \mathbb{N} \subset \mathbb{Z} \subset \mathbb{Q} \subset \mathbb{R} \]

Finn den minste av mengdene \(\mathbb{N}\), \(\mathbb{Z}\), \(\mathbb{Q}\) og \(\mathbb{R}\) som tallet hører til.

  1. \(\sqrt{25}\)
  2. \(\sqrt{8}\)
  3. \(-\dfrac{6}{4}\)
  4. \(0{,}\overline{3}\)

Regn ut eller forenkle tallet først. Er rota av et kvadrattall?

  1. \(\sqrt{25} = 5\), så tallet er i \(\mathbb{N}\).
  2. \(8\) er ikke et kvadrattall, så \(\sqrt{8}\) er irrasjonalt. Den minste mengden er \(\mathbb{R}\).
  3. \(-\dfrac{6}{4} = -\dfrac{3}{2}\) er en brøk, men ikke et helt tall. Den minste mengden er \(\mathbb{Q}\).
  4. \(0{,}\overline{3} = \dfrac{1}{3}\) er periodisk, og derfor rasjonalt. Den minste mengden er \(\mathbb{Q}\).

Intervaller

Ofte skal vi snakke om alle tallene mellom to tall, for eksempel alle \(x\) som oppfyller \(-2 \leq x < 3\). Det er uendelig mange tall, så vi kan ikke ramse dem opp. I stedet skriver vi et intervall. En hakeparentes betyr at endepunktet er med, og en vinkelparentes betyr at det ikke er med.

DefinisjonIntervaller
Intervall Ulikhet
\([a, b]\) \(a \leq x \leq b\)
\(\langle a, b \rangle\) \(a < x < b\)
\([a, b \rangle\) \(a \leq x < b\)
\(\langle a, b]\) \(a < x \leq b\)
\([a, \rightarrow \rangle\) \(x \geq a\)
\(\langle \leftarrow, b \rangle\) \(x < b\)

Et intervall der begge endepunktene er med, kalles lukket. Et intervall der ingen av dem er med, kalles åpent.

På tallinja tegner vi et endepunkt som er med, som en fylt prikk, og et endepunkt som ikke er med, som en åpen prikk. Pilene \(\rightarrow\) og \(\leftarrow\) betyr at intervallet fortsetter uten slutt. Siden et uendelig langt intervall ikke har noe endepunkt der, er det alltid en vinkelparentes ved pilen.

Skriv som intervall, og beskriv hvordan intervallet ser ut på tallinja.

  1. \(-2 \leq x < 3\)
  2. \(x > 1\)

Er endepunktet med (er det likhetstegn i ulikheten)? Går intervallet uten slutt til én side?

  1. \(x \in [-2, 3 \rangle\). Fylt prikk på \(-2\), åpen prikk på \(3\), og strek mellom.
  2. \(x \in \langle 1, \rightarrow \rangle\). Åpen prikk på \(1\), og strek mot høyre uten slutt.

Hvilke hele tall ligger i intervallet \(\langle -3, 2]\)?

Er \(-3\) med? Er \(2\) med?

\(-3\) er ikke med, men \(2\) er med. De hele tallene er \(-2\), \(-1\), \(0\), \(1\) og \(2\), altså fem tall.

AdvarselVanlige feil
  • Tro at \(0\) er et naturlig tall. I denne boka er \(\mathbb{N} = \{1, 2, 3, \ldots\}\).
  • Tro at et tall som er skrevet som en rot eller en brøk, ikke kan være et helt tall: \(\sqrt{16} = 4\) og \(\frac{12}{4} = 3\).
  • Tro at et tall med mange desimaler er irrasjonalt. \(\frac{1}{7} = 0{,}\overline{142857}\) er rasjonalt fordi desimalene gjentar seg. Kalkulatoren viser bare de første desimalene, så du kan ikke se på skjermen om et tall er rasjonalt.
  • Gange med \(10\) når perioden har to sifre. For \(0{,}\overline{36}\) må du gange med \(100\), slik at periodene står rett under hverandre.
  • Sette hakeparentes ved \(\rightarrow\) eller \(\leftarrow\). Intervallet har ikke noe endepunkt der, så det er alltid vinkelparentes.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Hva er den minste av mengdene \(\mathbb{N}\), \(\mathbb{Z}\), \(\mathbb{Q}\) og \(\mathbb{R}\) som tallet hører til?

\(-7\)
\(\dfrac{2}{5}\)
\(\sqrt{16}\)
\(\sqrt{5}\)
\(0\)

Skriv som brøk, og forkort så mye som mulig.

\(0{,}25\)
\(0{,}125\)
\(2{,}6\)
\(0{,}04\)

Hvilket intervall svarer til ulikheten?

\(-1 < x \leq 4\)
\(x \geq 2\)
\(0 \leq x \leq 5\)

Er tallet med i intervallet \([-3, 2\rangle\)?

\(-3\)
\(2\)
\(-\dfrac{1}{2}\)
\(\sqrt{5}\)
Nivå 2

Skriv som brøk, og forkort så mye som mulig.

\(0{,}\overline{7}\)
\(0{,}\overline{12}\)
\(1{,}\overline{3}\)

Skriv \(\dfrac{5}{11}\) som desimaltall. Hvilket siffer står på plass nummer \(10\) etter kommaet?

Hvor mange hele tall ligger i intervallet?

\(\langle -3, 4]\)
\([-5, 5\rangle\)
\(\langle -\sqrt{10}, \sqrt{10}\rangle\)

En tallinje viser en strek fra \(-4\) til \(1\), med fylt prikk på \(1\) og åpen prikk på \(-4\). Hvilket intervall er det?

Sara taster \(\sqrt{2}\) på kalkulatoren og får \(1{,}414213562\). Hun sier: «Det er et endelig desimaltall, så \(\sqrt{2}\) er rasjonalt.»

Forklar hva som er feil i Saras argument.

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet går gjennom tallene i en liste og skriver ut noen av dem.

for x in [-1, 0, 2, 4, 5]:
    if -1 < x <= 4:
        print(x)
Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i svarfeltet.
Hvilket intervall er det programmet sjekker?
Utfordringer

Skriv \(0{,}1\overline{6} = 0{,}1666\ldots\) som brøk, og forkort så mye som mulig.

Bruk metoden for periodiske desimaltall til å vise at \(0{,}\overline{9} = 1\). Forklar med egne ord hvorfor det ikke er et tall mellom \(0{,}\overline{9}\) og \(1\).

Er summen av to irrasjonale tall alltid irrasjonal? Begrunn svaret.

Oppsummering

Naturlige tall

\[ \mathbb{N} = \{1, 2, 3, \ldots\} \]

Hele tall

\[ \mathbb{Z} = \{\ldots, -1, 0, 1, \ldots\} \]

Rasjonale tall

\[ \frac{p}{q}, \quad p, q \in \mathbb{Z},\ q \neq 0 \]

Tallmengdene

\[ \mathbb{N} \subset \mathbb{Z} \subset \mathbb{Q} \subset \mathbb{R} \]

Periodisk desimaltall

\[ x = 0{,}\overline{36} \Rightarrow 100x - x = 36 \]

Intervall

\[ [a, b\rangle: \ a \leq x < b \]

  • Rasjonale tall er endelige eller periodiske desimaltall. Irrasjonale tall har uendelig mange desimaler uten periode, for eksempel \(\sqrt{2}\) og \(\pi\).
  • Hakeparentes: endepunktet er med. Vinkelparentes: endepunktet er ikke med, og alltid ved \(\rightarrow\) og \(\leftarrow\).

1.2 Tallmønstre

Seksjonen handler om mønstre i tall og figurer. Vi finner en formel for hvert tall i et mønster, formulerer påstander om det vi ser, og tester dem. Det er slik matematikere ofte jobber: Først ser de et mønster i noen eksempler, så formulerer de en påstand, og til slutt prøver de å bevise den (det gjør vi i 1.6).

1.2.1 Tallmønstre og figurtall

Med fyrstikker kan du legge kvadrater på rekke. Ett kvadrat trenger \(4\) fyrstikker, to kvadrater trenger \(7\), og tre kvadrater trenger \(10\).

Tre figurer av fyrstikker. Figur 1 er ett kvadrat av 4 fyrstikker, figur 2 er to kvadrater på rekke av 7 fyrstikker, og figur 3 er tre kvadrater på rekke av 10 fyrstikker.

Hvor mange fyrstikker trengs til \(100\) kvadrater? Du kan tegne alle hundre, men det er lurere å se hvordan figurene vokser. Hvert nye kvadrat trenger bare \(3\) nye fyrstikker, fordi det deler én side med kvadratet foran. Figur \(100\) har derfor \(4 + 99 \cdot 3 = 301\) fyrstikker. I dette delkapittelet lærer du å finne slike formler, og å teste påstander om mønstre.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • finne neste tall i et tallmønster og beskrive mønsteret med ord,
  • finne en formel for tall nummer \(n\) i en tallfølge med fast differanse,
  • finne og bruke formlene for kvadrattall og trekanttall,
  • formulere en påstand om et mønster, teste den og finne moteksempler,
  • lese enkel Python-kode som lager et tallmønster.

Tallfølger med fast differanse

Antall fyrstikker i figurene er \(4, 7, 10, 13, \ldots\) En slik liste av tall kalles en tallfølge, og tallene i den kalles ledd. Vi skriver \(a_1\) for det første leddet, \(a_2\) for det andre, og \(a_n\) for ledd nummer \(n\). Her er \(a_1 = 4\) og \(a_2 = 7\).

Differansen mellom to ledd som står etter hverandre, er alltid \(3\). For å komme fra \(a_1\) til \(a_n\) må vi ta \(n - 1\) steg, og hvert steg legger til \(3\):

\[ a_n = 4 + (n - 1) \cdot 3 = 4 + 3n - 3 = 3n + 1 \]

Sjekk: \(a_1 = 3 \cdot 1 + 1 = 4\) og \(a_3 = 3 \cdot 3 + 1 = 10\). Formelen stemmer også med figuren: Hvert kvadrat har tre fyrstikker (topp, bunn og høyre side), og i tillegg er det én fyrstikk helt til venstre.

RegelTallfølge med fast differanse

Når differansen mellom to ledd som står etter hverandre, alltid er \(d\), er ledd nummer \(n\)

\[ a_n = a_1 + (n - 1) \cdot d \]

Bruk formelen \(a_n = 3n + 1\) for fyrstikkfigurene.

  1. Hvor mange fyrstikker trengs til figur \(10\)?
  2. Hvilken figur kan du lage med nøyaktig \(100\) fyrstikker?

I b) kjenner du \(a_n\), men ikke \(n\). Sett opp en likning.

  1. \(a_{10} = 3 \cdot 10 + 1 = 31\) fyrstikker.
  2. Vi løser \(3n + 1 = 100\):

\[ \begin{aligned} 3n &= 99 \\ n &= 33 \end{aligned} \]

Med \(100\) fyrstikker kan du lage figur \(33\), altså \(33\) kvadrater på rekke.

Tallfølgen er \(7, 11, 15, 19, \ldots\)

  1. Finn en formel for \(a_n\).
  2. Finn \(a_{50}\).
  3. Er \(2026\) et ledd i følgen?

Finn \(a_1\) og differansen \(d\). I c) må \(n\) være et naturlig tall.

  1. \(a_1 = 7\) og \(d = 4\), så \(a_n = 7 + (n - 1) \cdot 4 = 4n + 3\).
  2. \(a_{50} = 4 \cdot 50 + 3 = 203\).
  3. Vi løser \(4n + 3 = 2026\) og får \(4n = 2023\), så \(n = 505{,}75\). Det er ikke et naturlig tall, så \(2026\) er ikke med i følgen. (Alle leddene gir rest \(3\) ved deling på \(4\), men \(2026\) gir rest \(2\).)

Kvadrattall og trekanttall

Noen tall kan legges som prikker i en fast figur. De kalles figurtall. Kvadrattallene \(1, 4, 9, 16, \ldots\) kan legges som kvadrater, og figur \(n\) har \(n\) rader med \(n\) prikker, altså \(n^2\) prikker.

Trekanttallene \(1, 3, 6, 10, \ldots\) kan legges som trekanter. Figur \(n\) har \(1\) prikk i øverste rad, \(2\) i neste, og så videre ned til \(n\) i nederste rad.

De fire første trekanttallene som trekanter av prikker: 1, 3, 6 og 10 prikker. Til høyre er to like trekanter med 10 prikker satt sammen til et rektangel med 4 rader og 5 prikker i hver rad.

Vi kan finne en formel for trekanttall nummer \(n\), som vi kaller \(T_n\). Legg to like trekanter inntil hverandre, den ene opp ned (til høyre i figuren). Da får vi et rektangel med \(n\) rader og \(n + 1\) prikker i hver rad, altså \(n(n + 1)\) prikker. Det er dobbelt så mange som i én trekant.

RegelKvadrattall og trekanttall

Kvadrattall nummer \(n\) er \(n^2\).

Trekanttall nummer \(n\) er

\[ T_n = 1 + 2 + 3 + \cdots + n = \frac{n(n + 1)}{2} \]

Trekanttallene har ikke fast differanse. Differansene er \(2, 3, 4, \ldots\), fordi hver ny figur får én rad mer enn den forrige.

Regn ut \(1 + 2 + 3 + \cdots + 100\).

Summen er et trekanttall. Hvilket nummer?

Summen er trekanttall nummer \(100\):

\[ T_{100} = \frac{100 \cdot 101}{2} = \frac{10\,100}{2} = 5050 \]

Det er det samme som å legge sammen tallene parvis: \(1 + 100\), \(2 + 99\), \(3 + 98\), … Det blir \(50\) par som hver har summen \(101\), og \(50 \cdot 101 = 5050\).

Programmet legger sammen tallene \(1, 2, 3, \ldots\) ett om gangen. Hva skriver det ut?

t = 0
for n in range(1, 6):
    t = t + n
    print(n, t)

range(1, 6) gir tallene \(1\) til \(5\). Hold styr på verdien av t i en tabell.

t = 0
for n in range(1, 6):
    t = t + n
    print(n, t)
1 1
2 3
3 6
4 10
5 15

I hver runde legges \(n\) til summen, så t blir trekanttallene \(T_1\) til \(T_5\). Siste linje stemmer med formelen: \(T_5 = \frac{5 \cdot 6}{2} = 15\).

Påstander om mønstre

Legg sammen oddetallene ett for ett:

\[ 1 = 1, \quad 1 + 3 = 4, \quad 1 + 3 + 5 = 9, \quad 1 + 3 + 5 + 7 = 16 \]

Alle svarene er kvadrattall. Det fører til en påstand: Summen av de \(n\) første oddetallene er \(n^2\). Figuren viser hvorfor: Hvert nye oddetall er en vinkel av prikker som gjør kvadratet én større på hver led.

Et kvadrat med 4 ganger 4 prikker, delt i vinkler med ulik farge: 1 prikk i hjørnet, så en vinkel med 3 prikker, så 5 og så 7. Til sammen 16 prikker.

At påstanden stemmer for de første fire tallene, viser ikke at den stemmer for alle. Figuren gjør det svært sannsynlig, og i 1.6 lærer du å føre bevis. Men én ting er sikker: Hvis vi finner ett eneste eksempel der påstanden ikke stemmer, et moteksempel, er påstanden usann.

DefinisjonPåstand og moteksempel

En påstand er en setning som enten er sann eller usann, for eksempel «\(n^2 + 1\) er et oddetall for alle \(n \in \mathbb{N}\)». Den påstanden er usann, siden \(n = 1\) gir \(2\).

Et moteksempel er et eksempel som viser at en påstand ikke alltid stemmer. Ett moteksempel er nok til å vise at påstanden er usann. Mange eksempler som stemmer, er ikke nok til å vise at den er sann.

Påstand: \(n^2 + n + 41\) er et primtall for alle \(n \in \mathbb{N}\).

  1. Test påstanden for \(n = 1\), \(n = 2\) og \(n = 3\).
  2. Vis at påstanden er usann ved å se på \(n = 40\).

I b): Skriv \(40^2 + 40 + 41\) som \(40 \cdot 40 + 40 + 41\), og se etter en felles faktor.

  1. \(n = 1\) gir \(43\), \(n = 2\) gir \(47\) og \(n = 3\) gir \(53\). Alle er primtall. (Påstanden stemmer faktisk for alle \(n\) fra \(1\) til \(39\).)
  2. \(40^2 + 40 + 41 = 40 \cdot 40 + 40 + 41 = 40 \cdot 41 + 41 = 41 \cdot 41 = 1681\). Det er ikke et primtall, så \(n = 40\) er et moteksempel, og påstanden er usann.
AdvarselVanlige feil
  • Bruke \(a_1\) som konstantledd: Følgen \(2, 5, 8, \ldots\) er \(3n - 1\), ikke \(3n + 2\). Sjekk alltid formelen med \(n = 1\).
  • Gange med \(n\) i stedet for \(n - 1\) i \(a_n = a_1 + (n - 1) \cdot d\). Fra ledd \(1\) til ledd \(n\) er det \(n - 1\) steg.
  • Tro at alle tallmønstre har fast differanse. Trekanttall og kvadrattall har det ikke.
  • Glemme å dele på \(2\) i formelen for trekanttall: \(T_{10} = \frac{10 \cdot 11}{2} = 55\), ikke \(110\).
  • Tro at en påstand er bevist fordi den stemmer i noen eksempler.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Hva er det neste tallet i følgen?

\(5, 9, 13, 17, \ldots\)
\(30, 26, 22, 18, \ldots\)
\(1, 4, 9, 16, \ldots\)
\(2, 6, 18, 54, \ldots\)

Finn en formel for \(a_n\), og forenkle.

\(2, 5, 8, 11, \ldots\)
\(10, 15, 20, 25, \ldots\)
\(20, 17, 14, 11, \ldots\)
Finn trekanttall nummer \(6\).
Finn trekanttall nummer \(20\).
Kvadrattall nummer \(n\) er \(144\). Finn \(n\).
Nivå 2

Kvadratiske bord settes sammen på en lang rekke. Ett bord har plass til \(4\) personer, to bord har plass til \(6\), og tre bord har plass til \(8\).

Hvor mange personer er det plass til ved \(10\) bord?
Finn en formel for antall plasser ved \(n\) bord.
Hvor mange bord trengs for at \(30\) personer skal få plass?

Tallfølgen er \(3, 7, 11, 15, \ldots\) Er tallet et ledd i følgen?

\(99\)
\(150\)

Figurene i et mønster har \(3, 8, 15, 24, \ldots\) prikker. Figur \(n\) er et rektangel der det er to prikker flere i hver rad enn det er rader.

Hvor mange prikker har figur \(5\)?
Finn en formel for antall prikker i figur \(n\).
Hvor mange prikker har figur \(10\)?

Ola skal finne en formel for følgen \(6, 10, 14, 18, \ldots\) Han skriver: «Differansen er \(4\) og første tall er \(6\), så formelen er \(a_n = 4n + 6\).»

Hva er feil, og hva er riktig formel?

Følgen \(3, 7, 15, 31, 63, \ldots\) er \(2^n - 1\) for \(n = 2, 3, 4, \ldots\) Lise ser at \(3\) og \(7\) er primtall, og påstår at alle tallene i følgen er primtall.

Hva er det første tallet i følgen som ikke er et primtall?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet regner ut antall fyrstikker i figurene.

antall = 4
for n in range(2, 6):
    antall = antall + 3
    print(n, antall)
Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i svarfeltet.
Hvilken linje må endres, og hvordan, for at programmet skal skrive ut figurene helt til figur \(10\)?
Utfordringer

\(10\) personer møtes, og alle hilser på alle de andre én gang.

Hvor mange håndtrykk blir det?
Finn en formel for antall håndtrykk når det er \(n\) personer.
Regn ut \(T_1 + T_2\), \(T_2 + T_3\) og \(T_3 + T_4\). Hva ser du?
Formuler en påstand, og forklar hvorfor den stemmer. Bruk en tegning eller formelen for \(T_n\).

Påstand: Summen av tre hele tall som følger etter hverandre, er alltid delelig med \(3\).

Test påstanden med tre eksempler.
Kall det minste tallet \(n\), og forklar hvorfor påstanden alltid stemmer.

Oppsummering

Fast differanse \(d\)

\[ a_n = a_1 + (n - 1) \cdot d \]

Kvadrattall

\[ n^2 \]

Trekanttall

\[ T_n = \frac{n(n + 1)}{2} \]

Summen av oddetall

\[ 1 + 3 + \cdots + (2n - 1) = n^2 \]

  • Sjekk alltid formelen med \(n = 1\) og \(n = 2\).
  • Mange eksempler beviser ikke en påstand, men ett moteksempel er nok til å vise at den er usann.

1.3 Algoritmer

Seksjonen handler om algoritmer: presise oppskrifter som løser et problem steg for steg. Vi beskriver algoritmer med ord og i Python, følger dem for hånd, og bruker dem til å finne primtall, faktorisere tall og finne største felles faktor. Her er programmering selve temaet, så det er mer kode enn ellers i boka. På eksamen må du kunne lese og forklare slik kode, men ikke skrive den.

1.3.1 Algoritmisk tenkning

Du får en lang liste med tall og skal finne det største. Du gjør det nesten uten å tenke: Du ser på tallene ett for ett og husker det største så langt. Men skal en datamaskin gjøre det, må hvert steg sies helt presist. Hva gjør du med det første tallet? Hva gjør du når et nytt tall er større? Når er du ferdig? En slik presis oppskrift kalles en algoritme. Algoritmer finnes overalt, fra oppskriften på skriftlig divisjon til søkemotorer og navigasjon på mobilen.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva en algoritme er, og beskrive en enkel algoritme med ord,
  • lese Python-kode med variabler, for- og while-løkker og if,
  • følge en algoritme steg for steg med en sporingstabell,
  • finne og rette feil i en enkel algoritme,
  • endre en algoritme slik at den løser et litt annet problem.

Hva er en algoritme?

DefinisjonAlgoritme

En algoritme er en endelig rekke presise steg som løser et problem. Hvert steg må være entydig, og algoritmen må stoppe etter et endelig antall steg.

En algoritme kan skrives med ord, som punktliste (pseudokode) eller som et program. Algoritmen for å finne det største tallet i en liste kan skrives slik:

  1. Sett «størst» lik det første tallet.
  2. Gå gjennom tallene ett for ett. Hvis tallet er større enn «størst», sett «størst» lik tallet.
  3. Når alle tallene er sjekket, er svaret «størst».

Programmet følger algoritmen over. Hva skriver det ut?

tall = [4, 9, 2, 7]
storst = tall[0]
for x in tall:
    if x > storst:
        storst = x
print(storst)

tall[0] er det første tallet i lista. Løkka gir x verdiene \(4, 9, 2, 7\) etter tur. Hva skjer med storst hver gang?

tall = [4, 9, 2, 7]
storst = tall[0]
for x in tall:
    if x > storst:
        storst = x
print(storst)
9

storst starter på \(4\). Når x er \(9\), er x > storst, så storst blir \(9\). Verken \(2\) eller \(7\) er større enn \(9\), så svaret er \(9\).

Variabler og løkker

En variabel er et navn på en verdi som kan endre seg underveis. Linja summ = summ + i betyr «regn ut summ + i, og la det bli den nye verdien av summ». Det er ikke en likning.

En for-løkke gjentar de innrykkede linjene én gang for hver verdi. range(1, 6) gir tallene \(1, 2, 3, 4, 5\): Den starter på det første tallet og stopper før det siste.

Når du skal finne ut hva et program gjør, er det lurt å lage en sporingstabell: én kolonne per variabel og én rad per runde i løkka.

Lag en sporingstabell, og finn ut hva programmet skriver ut.

n = 5
summ = 0
for i in range(1, n + 1):
    summ = summ + i
print(summ)

range(1, n + 1) gir \(i = 1, 2, 3, 4, 5\). Skriv opp verdien av summ etter hver runde.

i summ
(start) \(0\)
\(1\) \(1\)
\(2\) \(3\)
\(3\) \(6\)
\(4\) \(10\)
\(5\) \(15\)

Programmet skriver ut 15. Det er trekanttallet \(T_5 = 1 + 2 + 3 + 4 + 5\).

Vilkår og while-løkker

Med if gjør programmet noe bare når et vilkår er sant, og med else gjør det noe annet ellers. Et vilkår kan for eksempel være x > 5 eller n == 1. Legg merke til at == betyr «er lik?», mens = gir en variabel en ny verdi.

To regneoperasjoner er nyttige i algoritmer med hele tall: n // 2 er heltallsdivisjon (\(17 // 5 = 3\)), og n % 2 er resten ved divisjon (\(17 \% 5 = 2\)). Et tall er et partall når n % 2 == 0.

En while-løkke gjentar så lenge et vilkår er sant. Den brukes når vi ikke vet på forhånd hvor mange runder det blir.

RegelByggesteinene i en algoritme
  • Variabler: x = 3 gir x verdien \(3\).
  • for-løkke: gjentar et bestemt antall ganger. range(a, b) gir \(a, a + 1, \ldots, b - 1\).
  • while-løkke: gjentar så lenge vilkåret er sant.
  • if og else: velger hva som skal gjøres ut fra et vilkår.
  • // og %: heltallsdivisjon og rest.

Start med et naturlig tall \(n\). Er \(n\) et partall, deler du det på \(2\). Er \(n\) et oddetall, ganger du med \(3\) og legger til \(1\). Gjenta til du kommer til \(1\).

  1. Følg algoritmen for hånd med \(n = 6\). Hvor mange steg tar det?
  2. Hva skriver programmet ut?
n = 6
steg = 0
while n != 1:
    if n % 2 == 0:
        n = n // 2
    else:
        n = 3 * n + 1
    steg = steg + 1
print(steg)

n != 1 betyr «\(n\) er ikke lik \(1\)». n % 2 == 0 betyr at \(n\) er et partall.

  1. \(6 \to 3 \to 10 \to 5 \to 16 \to 8 \to 4 \to 2 \to 1\). Det er \(8\) steg.
  2. Programmet gjør det samme som i a), og teller stegene:
n = 6
steg = 0
while n != 1:
    if n % 2 == 0:
        n = n // 2
    else:
        n = 3 * n + 1
    steg = steg + 1
print(steg)
8

Ingen vet om følgen kommer til \(1\) for alle startverdier. Det er testet for enormt mange tall, men aldri bevist. Starter du på \(27\), tar det \(111\) steg, og tallet er innom \(9232\) på veien.

AdvarselVanlige feil
  • Tro at range(1, 5) gir \(1, 2, 3, 4, 5\). Den stopper før \(5\).
  • Blande = (gi en verdi) og == (sammenligne).
  • Glemme å endre variabelen i en while-løkke, slik at vilkåret alltid er sant og løkka aldri stopper.
  • Glemme innrykk: Bare linjene med innrykk hører til løkka eller if.
  • Lese summ = summ + i som en likning. Det betyr at summ får en ny verdi.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Løs oppgavene for hånd først, og bruk kodecellene etterpå til å sjekke svaret.

Nivå 1

Hva skriver programmet ut? I b) skal du skrive det siste tallet.

Program:

x = 3
x = x + 4
x = 2 * x
print(x)

Program:

for i in range(3):
    print(i * 2)

Regn ut.

17 // 5
17 % 5
20 % 4

Hvor mange ganger kjører løkka for i in range(2, 10):?

Nivå 2

Lag en sporingstabell, og finn ut hva programmet skriver ut.

a = 1
for i in range(4):
    a = a * 3
print(a)

Følg Collatz-algoritmen fra eksempelet med \(n = 7\). Hvor mange steg tar det å komme til \(1\)?

Lise vil skrive ut oddetallene \(1, 3, 5, 7, 9\). Programmet hennes stopper aldri:

n = 1
while n < 10:
    print(n)

Hva mangler?

Beskriv med ord en algoritme som finner ut om et bestemt tall finnes i en liste. Algoritmen skal svare «ja» eller «nei».

Kodeoppgaver

Løs oppgaven uten PC først. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt.

Programmet regner ut \(1 + 2 + 3 + 4 + 5\). Mia vil endre det slik at det regner ut summen av de fem første oddetallene, \(1 + 3 + 5 + 7 + 9\).

n = 5
summ = 0
for i in range(1, n + 1):
    summ = summ + i
print(summ)
Hvilken linje skal erstatte for i in range(1, n + 1):? Med tre tall, range(a, b, c), går løkka fra a med steg c og stopper før b.
Hva skriver det endrede programmet ut?
Utfordringer

Følg programmet for hånd. Hva skriver det ut, og hva regner det ut for et vilkårlig naturlig tall n?

n = 1234
s = 0
while n > 0:
    s = s + n % 10
    n = n // 10
print(s)

Du skal regne ut \(1 + 2 + 3 + \cdots + 1\,000\,000\). Du kan bruke løkka fra eksempelet om sporing, eller formelen \(T_n = \frac{n(n + 1)}{2}\) fra 1.2.1. Hvilken metode krever færrest regneoperasjoner, og hvorfor?

Oppsummering

Løkke over tall

for i in range(a, b):

Løkke med vilkår

while n != 1:

Vilkår

if n % 2 == 0:

Heltallsdivisjon og rest

17 // 5   # 3
17 % 5    # 2
  • range(a, b) stopper før b.
  • Lag en sporingstabell når du skal finne ut hva et program gjør.

1.3.2 Algoritmer i matematikken

Er \(91\) et primtall? Mange tror det, fordi det ikke er delelig med \(2\), \(3\) eller \(5\). Men \(91 = 7 \cdot 13\). For å være sikker må du prøve systematisk, og det er nettopp det en algoritme gjør. I dette delkapittelet ser vi på noen klassiske algoritmer for hele tall. Den eldste av dem, Euklids algoritme, er over \(2000\) år gammel og brukes fortsatt i datamaskiner, blant annet til kryptering.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva et primtall er, og avgjøre om et tall er et primtall med prøvedivisjon,
  • primtallsfaktorisere et tall for hånd og forklare en algoritme for det,
  • finne største felles faktor med Euklids algoritme,
  • bruke systematisk prøving for å finne løsninger,
  • lese og forklare Python-kode for disse algoritmene.

Primtall og prøvedivisjon

DefinisjonPrimtall

Et primtall er et naturlig tall større enn \(1\) som bare er delelig med \(1\) og seg selv. De første primtallene er \(2, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19, 23, 29\).

Tallet \(1\) er ikke et primtall. Et naturlig tall større enn \(1\) som ikke er et primtall, kalles et sammensatt tall.

For å finne ut om \(n\) er et primtall, kan vi prøve å dele på \(2, 3, 4, \ldots\) og se om divisjonen går opp. Men vi trenger ikke prøve helt til \(n\). Hvis \(n = a \cdot b\) og både \(a\) og \(b\) er større enn \(\sqrt{n}\), blir produktet større enn \(\sqrt{n} \cdot \sqrt{n} = n\). Altså må den minste faktoren være høyst \(\sqrt{n}\).

RegelPrøvedivisjon

Et naturlig tall \(n > 1\) er et primtall hvis ingen av tallene \(2, 3, \ldots\) opp til \(\sqrt{n}\) går opp i \(n\).

Avgjør om tallet er et primtall.

  1. \(91\)
  2. \(97\)

\(\sqrt{91}\) og \(\sqrt{97}\) ligger mellom \(9\) og \(10\). Hvilke primtall må du prøve?

Det holder å prøve primtallene \(2, 3, 5\) og \(7\), siden \(\sqrt{97} < 10\). (Går \(4\) opp, går også \(2\) opp.)

  1. \(91 : 7 = 13\). Altså er \(91 = 7 \cdot 13\), og \(91\) er ikke et primtall.
  2. \(97\) er ikke delelig med \(2\), \(3\) (tverrsum \(16\)), \(5\) eller \(7\) (\(7 \cdot 14 = 98\)). Altså er \(97\) et primtall.

Primtallsfaktorisering

Alle naturlige tall større enn \(1\) kan skrives som et produkt av primtall på nøyaktig én måte (bortsett fra rekkefølgen). Algoritmen er: Del på det minste primtallet som går opp, og fortsett med svaret til du kommer til \(1\).

Primtallsfaktoriser \(360\).

Start med \(2\), og del så lenge det går. Gå så videre til \(3\) og \(5\).

\[ \begin{aligned} 360 : 2 &= 180 \\ 180 : 2 &= 90 \\ 90 : 2 &= 45 \\ 45 : 3 &= 15 \\ 15 : 3 &= 5 \\ 5 : 5 &= 1 \end{aligned} \]

Altså er \(360 = 2 \cdot 2 \cdot 2 \cdot 3 \cdot 3 \cdot 5 = 2^3 \cdot 3^2 \cdot 5\).

Programmet gjør det samme som stigen i eksempelet over. Hva skriver det ut?

n = 360
d = 2
while n > 1:
    if n % d == 0:
        print(d)
        n = n // d
    else:
        d = d + 1

d er tallet vi prøver å dele på. Når divisjonen går opp, skrives d ut, og n deles. Ellers prøver vi neste tall.

n = 360
d = 2
while n > 1:
    if n % d == 0:
        print(d)
        n = n // d
    else:
        d = d + 1
2
2
2
3
3
5

Programmet skriver ut primfaktorene \(2, 2, 2, 3, 3, 5\). Det prøver også \(d = 4\), men da er alle totallene allerede delt bort, så \(4\) går aldri opp. Derfor skrives det bare ut primtall.

Største felles faktor

Den største felles faktoren til to tall er det største tallet som går opp i begge. Vi skriver \(\text{SFF}(84, 36)\). Den brukes blant annet til å forkorte brøker: \(\frac{36}{84} = \frac{3}{7}\) når vi deler teller og nevner på \(\text{SFF} = 12\).

Euklids algoritme bygger på en enkel idé: Et tall som går opp i både \(a\) og \(b\), går også opp i resten når \(a\) deles på \(b\). Derfor har \(a\) og \(b\) samme største felles faktor som \(b\) og resten. Vi gjentar til resten blir \(0\).

RegelEuklids algoritme
  1. Del \(a\) på \(b\) og finn resten \(r\).
  2. Hvis \(r = 0\), er \(\text{SFF}(a, b) = b\).
  3. Ellers: Erstatt \(a\) med \(b\) og \(b\) med \(r\), og gå til steg 1.

Finn \(\text{SFF}(84, 36)\) med Euklids algoritme, og forkort \(\dfrac{36}{84}\).

\(84 = 2 \cdot 36 + 12\). Fortsett med \(36\) og \(12\).

\[ \begin{aligned} 84 &= 2 \cdot 36 + 12 \\ 36 &= 3 \cdot 12 + 0 \end{aligned} \]

Resten ble \(0\), så \(\text{SFF}(84, 36) = 12\). Da er \(\dfrac{36}{84} = \dfrac{36 : 12}{84 : 12} = \dfrac{3}{7}\).

Sjekk med primtallsfaktorisering: \(84 = 2^2 \cdot 3 \cdot 7\) og \(36 = 2^2 \cdot 3^2\). Felles er \(2^2 \cdot 3 = 12\).

Systematisk prøving

Noen problemer er lettest å løse ved å prøve alle muligheter i en fast rekkefølge. Det gjør datamaskiner svært raskt. Det er viktig å prøve systematisk, slik at ingen muligheter blir glemt.

To naturlige tall har summen \(20\) og produktet \(96\). Finn tallene ved systematisk prøving.

Hvis det ene tallet er \(x\), er det andre \(20 - x\). Prøv \(x = 1, 2, 3, \ldots\)

\(x\) \(20 - x\) Produkt
\(5\) \(15\) \(75\)
\(6\) \(14\) \(84\)
\(7\) \(13\) \(91\)
\(8\) \(12\) \(96\)

Tallene er \(8\) og \(12\). Den samme prøvingen kan gjøres med et kort program:

for x in range(1, 20):
    y = 20 - x
    if x * y == 96:
        print(x, y)

Programmet skriver ut 8 12 og 12 8, altså det samme tallparet i to rekkefølger.

AdvarselVanlige feil
  • Tro at \(1\) er et primtall. Primtall er større enn \(1\).
  • Tro at alle oddetall er primtall: \(9\), \(15\), \(21\) og \(91\) er det ikke.
  • Stoppe prøvedivisjonen for tidlig. Du må prøve alle primtall opp til \(\sqrt{n}\).
  • Ta med tall som ikke er primtall i faktoriseringen: \(360 = 4 \cdot 90\) er en faktorisering, men ikke en primtallsfaktorisering.
  • I Euklids algoritme: oppgi siste rest (\(0\)) i stedet for siste divisor.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Er tallet et primtall?

\(51\)
\(53\)
\(1\)

Hva er primtallsfaktoriseringen av tallet?

\(60\)
\(72\)
\(210\)

Finn den største felles faktoren.

\(\text{SFF}(12, 18)\)
\(\text{SFF}(45, 75)\)
\(\text{SFF}(17, 51)\)
Nivå 2

Du skal avgjøre om \(221\) er et primtall med prøvedivisjon.

Hva er det største primtallet du må prøve?
Er \(221\) et primtall?
Bruk Euklids algoritme til å finne \(\text{SFF}(126, 48)\).
Forkort \(\dfrac{48}{126}\) så mye som mulig.

Et rektangulært gulv er \(240\ \text{cm}\) bredt og \(360\ \text{cm}\) langt. Det skal dekkes med like store, kvadratiske fliser, uten å kappe noen. Flisene skal være så store som mulig.

Hvor lange er sidene i flisene?
Hvor mange fliser trengs?

Finn alle par av naturlige tall \((x, y)\) med \(x \leq y\) og \(x \cdot y = 36\). Hvor mange par er det?

Kodeoppgaver

Løs oppgaven uten PC først. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt.

Programmet finner den minste faktoren større enn \(1\) i tallet n.

n = 91
d = 2
while n % d != 0:
    d = d + 1
print(d)
Hva skriver programmet ut?
Hva skriver programmet ut hvis n = 97?
Hvordan kan du bruke programmet til å avgjøre om et tall er et primtall?
Utfordringer

Programmet er Euklids algoritme. Lag en sporingstabell for a, b og r, og finn utskriften.

a = 84
b = 36
while b != 0:
    r = a % b
    a = b
    b = r
print(a)

Forklar hvorfor det holder å prøve divisorer opp til \(\sqrt{n}\) når du skal avgjøre om \(n\) er et primtall.

Oppsummering

Primtall

\[ 2, 3, 5, 7, 11, 13, \ldots \]

Prøvedivisjon

\[ \text{prøv } 2, 3, \ldots \text{ opp til } \sqrt{n} \]

Primtallsfaktorisering

\[ 360 = 2^3 \cdot 3^2 \cdot 5 \]

Euklids algoritme

\[ \text{SFF}(a, b) = \text{SFF}(b, r) \]

  • \(1\) er ikke et primtall.
  • I Euklids algoritme er svaret den siste divisoren før resten blir \(0\).

1.4 Potenser

Seksjonen handler om potenser og røtter. Vi begrunner potensreglene, utvider dem til null og negative eksponenter, og ser at røtter er potenser med brøk som eksponent. Dette er regning du må kunne for hånd på del 1 av eksamen, og som du trenger i resten av boka, for eksempel i eksponentialfunksjoner og potensfunksjoner.

1.4.1 Potensregler

Brett et ark på midten. Nå er det \(2\) lag. Brett igjen: \(4\) lag. Etter tre brettinger er det \(8\) lag, og etter ti brettinger \(2 \cdot 2 \cdot 2 \cdots 2 = 1024\) lag. Med et ark som er \(0{,}1\ \text{mm}\) tykt, er bunken da over \(10\ \text{cm}\) høy. Gjentatt multiplikasjon skrives som en potens: \(2^{10}\). I dette delkapittelet finner vi reglene for å regne med potenser, og vi begrunner dem, slik at du kan finne dem igjen hvis du glemmer dem.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva en potens er, og bruke ordene grunntall og eksponent,
  • begrunne og bruke potensreglene,
  • forklare hvorfor \(a^0 = 1\) og \(a^{-n} = \frac{1}{a^n}\),
  • forenkle uttrykk med potenser, også med bokstaver og negative eksponenter,
  • lese enkel Python-kode med potenser.

Gange og dele potenser

DefinisjonPotens

For et tall \(a\) og et naturlig tall \(n\) er

\[ a^n = \underbrace{a \cdot a \cdots a}_{n \text{ faktorer}} \]

\(a\) kalles grunntallet og \(n\) eksponenten.

Ganger vi to potenser med samme grunntall, kan vi telle faktorene:

\[ 2^3 \cdot 2^4 = (2 \cdot 2 \cdot 2) \cdot (2 \cdot 2 \cdot 2 \cdot 2) = 2^7 \]

Det blir \(3 + 4 = 7\) faktorer. Deler vi, forkorter vi bort to totall over og under brøkstreken:

\[ \frac{2^5}{2^2} = \frac{2 \cdot 2 \cdot 2 \cdot 2 \cdot 2}{2 \cdot 2} = 2 \cdot 2 \cdot 2 = 2^3 \]

Det blir \(5 - 2 = 3\) faktorer igjen.

RegelGange og dele potenser

\[ a^m \cdot a^n = a^{m + n} \qquad \frac{a^m}{a^n} = a^{m - n} \]

Reglene gjelder bare når grunntallet er det samme.

Skriv som én potens.

  1. \(5^4 \cdot 5^3\)
  2. \(\dfrac{x^9}{x^4}\)
  3. \(\dfrac{a^2 \cdot a^6}{a^5}\)

Legg sammen eksponentene ved gange, og trekk fra ved dele.

  1. \(5^{4 + 3} = 5^7\)
  2. \(x^{9 - 4} = x^5\)
  3. \(\dfrac{a^{2 + 6}}{a^5} = \dfrac{a^8}{a^5} = a^3\)

Potens av potens, produkt og brøk

Når en potens opphøyes, blir det mange like faktorer: \(\left(x^3\right)^2 = x^3 \cdot x^3 = x^6\). Eksponentene ganges. Når et produkt opphøyes, får hver faktor eksponenten: \((2x)^3 = 2x \cdot 2x \cdot 2x = 2^3 \cdot x^3 = 8x^3\). Det samme gjelder for en brøk.

RegelPotens av potens, produkt og brøk

\[ \left(a^m\right)^n = a^{m \cdot n} \qquad (a \cdot b)^n = a^n \cdot b^n \qquad \left(\frac{a}{b}\right)^n = \frac{a^n}{b^n} \]

Forenkle.

  1. \(\left(2x^3\right)^2\)
  2. \(\left(\dfrac{3a^2}{b}\right)^2\)

Eksponenten utenfor parentesen gjelder hver faktor inni, også tallet.

  1. \(\left(2x^3\right)^2 = 2^2 \cdot \left(x^3\right)^2 = 4x^6\)
  2. \(\left(\dfrac{3a^2}{b}\right)^2 = \dfrac{3^2 \cdot \left(a^2\right)^2}{b^2} = \dfrac{9a^4}{b^2}\)

Null og negative eksponenter

Hva skal \(2^0\) og \(2^{-1}\) bety? Det gir ikke mening å gange \(2\) med seg selv null ganger. Men se på mønsteret: Hver gang eksponenten blir én mindre, deles svaret på \(2\).

Potens \(2^3\) \(2^2\) \(2^1\) \(2^0\) \(2^{-1}\) \(2^{-2}\)
Verdi \(8\) \(4\) \(2\) \(1\) \(\frac{1}{2}\) \(\frac{1}{4}\)

Skal mønsteret fortsette, må \(2^0 = 1\) og \(2^{-n} = \frac{1}{2^n}\). Det stemmer også med regelen for å dele potenser: \(\frac{a^3}{a^3} = a^{3 - 3} = a^0\), og samtidig er \(\frac{a^3}{a^3} = 1\).

RegelNull og negative eksponenter

For \(a \neq 0\) er

\[ a^0 = 1 \qquad a^{-n} = \frac{1}{a^n} \]

Alle potensreglene gjelder også for null og negative eksponenter.

  1. Regn ut \(3^{-2}\) og \(\left(\dfrac{2}{5}\right)^{-1}\).
  2. Forenkle \(\dfrac{a^{-3} \cdot b^2}{a^2 \cdot b^{-1}}\), og skriv svaret uten negative eksponenter.

En negativ eksponent betyr «én delt på». Ordne \(a\)-ene og \(b\)-ene hver for seg.

  1. \(3^{-2} = \dfrac{1}{3^2} = \dfrac{1}{9}\) og \(\left(\dfrac{2}{5}\right)^{-1} = \dfrac{1}{\frac{2}{5}} = \dfrac{5}{2}\).

\[ \frac{a^{-3} \cdot b^2}{a^2 \cdot b^{-1}} = a^{-3 - 2} \cdot b^{2 - (-1)} = a^{-5} \cdot b^3 = \frac{b^3}{a^5} \]

I Python skrives \(2^n\) som 2**n. Hva skriver programmet ut?

for n in range(-2, 3):
    print(n, 2**n)

range(-2, 3) gir \(n = -2, -1, 0, 1, 2\).

for n in range(-2, 3):
    print(n, 2**n)
-2 0.25
-1 0.5
0 1
1 2
2 4

Python skriver \(2^{-2} = \frac{1}{4}\) og \(2^{-1} = \frac{1}{2}\) som desimaltallene 0.25 og 0.5.

AdvarselVanlige feil
  • Gange eksponentene ved multiplikasjon: \(2^3 \cdot 2^4 = 2^7\), ikke \(2^{12}\).
  • Gange grunntall og eksponent: \(2^3 = 8\), ikke \(6\).
  • Glemme at eksponenten gjelder tallet også: \((2x)^3 = 8x^3\), ikke \(2x^3\).
  • Tro at en negativ eksponent gir et negativt tall: \(2^{-3} = \frac{1}{8}\), ikke \(-8\).
  • Tro at \(a^0 = 0\). Det er \(1\).
  • Bruke reglene på summer: \((a + b)^2\) er ikke \(a^2 + b^2\), og \(2^3 + 2^4\) er ikke \(2^7\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Skriv som én potens.

\(2^4 \cdot 2^6\)
\(\dfrac{5^9}{5^4}\)
\(\left(3^2\right)^4\)
\(7^3 \cdot 7\)

Regn ut.

\(4^0\)
\(2^{-3}\)
\(10^{-2}\)
\(\left(\dfrac{1}{2}\right)^{-1}\)

Forenkle.

\(a^3 \cdot a^4\)
\(\dfrac{x^8}{x^2}\)
\((2a)^3\)
\(\left(x^2\right)^5\)
Nivå 2

Forenkle, og skriv svaret uten negative eksponenter.

\(\left(3x^2\right)^2 \cdot x\)
\(\dfrac{a^2 b^3}{a b}\)
\(\dfrac{\left(2a^3\right)^2}{4a^2}\)
\(\dfrac{a^{-2} b^3}{a^3 b}\)

Regn ut. Skriv tallene som potenser av samme grunntall først.

\(\dfrac{2^5 \cdot 2^3}{2^6}\)
\(\dfrac{3^4 \cdot 9}{27^2}\)

Jonas forenkler \(\left(2x^3\right)^2\) og skriver \(2x^6\). Hva har han gjort feil, og hva er riktig svar?

Et ark er \(0{,}1\ \text{mm}\) tykt. Det brettes på midten \(10\) ganger.

Hvor mange lag blir det?
Hvor tykk blir bunken, i millimeter?
Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften? Skriv det første tallet som skrives ut (på linja for n = -3) i svarfeltet.

for n in range(-3, 1):
    print(10**n)
Utfordringer

Finn \(x\).

\(2^x = \dfrac{1}{32}\)
\(9^x = 27\)

Hvilket tall er størst, \(2^{30}\) eller \(3^{20}\)? Begrunn uten kalkulator.

Forklar hvorfor det er naturlig å definere \(5^0 = 1\). Bruk regelen for å dele potenser.

Oppsummering

Gange

\[ a^m \cdot a^n = a^{m + n} \]

Dele

\[ \frac{a^m}{a^n} = a^{m - n} \]

Potens av potens

\[ \left(a^m\right)^n = a^{m \cdot n} \]

Produkt og brøk

\[ (ab)^n = a^n b^n \qquad \left(\frac{a}{b}\right)^n = \frac{a^n}{b^n} \]

Null og negativ eksponent

\[ a^0 = 1 \qquad a^{-n} = \frac{1}{a^n} \]

  • Reglene gjelder bare for samme grunntall, og ikke for summer.
  • En negativ eksponent gir ikke et negativt tall: \(2^{-3} = \frac{1}{8}\).

1.4.2 Røtter og potenser med brøk som eksponent

En terning har volum \(64\ \text{cm}^3\). Hvor lang er siden? Vi leter etter et tall som ganget med seg selv tre ganger blir \(64\), og det er \(4\). Et kvadrat har areal \(2\ \text{m}^2\). Da er siden \(\sqrt{2}\ \text{m}\), et irrasjonalt tall. Røtter er det motsatte av potenser. I dette delkapittelet ser vi at røtter faktisk er potenser, med brøk som eksponent. Da gjelder potensreglene for røtter også.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva kvadratrot og \(n\)-te rot er, og regne ut enkle røtter,
  • bruke regnereglene for kvadratrøtter til å forenkle rotuttrykk,
  • fjerne rottegn fra nevneren i en brøk,
  • skrive røtter som potenser med brøk som eksponent, og regne med dem.

Kvadratrot og n-te rot

DefinisjonKvadratrot og n-te rot

Kvadratroten av \(a \geq 0\) er det positive tallet \(\sqrt{a}\) som er slik at \(\left(\sqrt{a}\right)^2 = a\).

Den \(n\)-te roten \(\sqrt[n]{a}\) er tallet som er slik at \(\left(\sqrt[n]{a}\right)^n = a\). For partall \(n\) må \(a \geq 0\), og roten er positiv.

For eksempel er \(\sqrt{49} = 7\), \(\sqrt[3]{64} = 4\) og \(\sqrt[4]{81} = 3\). En tredjerot av et negativt tall finnes: \(\sqrt[3]{-8} = -2\), fordi \((-2)^3 = -8\). Men \(\sqrt{-4}\) finnes ikke blant de reelle tallene, fordi et kvadrat aldri er negativt.

Regning med kvadratrøtter

Siden \(\left(\sqrt{a} \cdot \sqrt{b}\right)^2 = \left(\sqrt{a}\right)^2 \cdot \left(\sqrt{b}\right)^2 = a \cdot b\), er \(\sqrt{a} \cdot \sqrt{b}\) det positive tallet som opphøyd i andre blir \(ab\). Altså er \(\sqrt{a} \cdot \sqrt{b} = \sqrt{ab}\). Det samme gjelder for brøk.

RegelRegneregler for kvadratrøtter

For \(a \geq 0\) og \(b > 0\) er

\[ \sqrt{a \cdot b} = \sqrt{a} \cdot \sqrt{b} \qquad \sqrt{\frac{a}{b}} = \frac{\sqrt{a}}{\sqrt{b}} \]

Det finnes ingen tilsvarende regel for sum: \(\sqrt{a + b} \neq \sqrt{a} + \sqrt{b}\).

Reglene brukes til å forenkle røtter. Vi finner det største kvadrattallet som er faktor under rottegnet, og tar roten av det: \(\sqrt{50} = \sqrt{25 \cdot 2} = 5\sqrt{2}\). Røtter med samme tall under rottegnet kan legges sammen som like ledd: \(3\sqrt{2} + 5\sqrt{2} = 8\sqrt{2}\).

Forenkle.

  1. \(\sqrt{72}\)
  2. \(\sqrt{8} + \sqrt{18}\)
  3. \(\sqrt{6} \cdot \sqrt{3}\)

Finn det største kvadrattallet som går opp i tallet under rottegnet: \(4, 9, 16, 25, 36, \ldots\)

  1. \(\sqrt{72} = \sqrt{36 \cdot 2} = 6\sqrt{2}\)
  2. \(\sqrt{8} + \sqrt{18} = \sqrt{4 \cdot 2} + \sqrt{9 \cdot 2} = 2\sqrt{2} + 3\sqrt{2} = 5\sqrt{2}\)
  3. \(\sqrt{6} \cdot \sqrt{3} = \sqrt{18} = \sqrt{9 \cdot 2} = 3\sqrt{2}\)

Et svar som \(\frac{6}{\sqrt{3}}\) skrives helst uten rottegn i nevneren. Vi utvider brøken med roten, siden \(\sqrt{3} \cdot \sqrt{3} = 3\).

Skriv \(\dfrac{6}{\sqrt{3}}\) uten rottegn i nevneren.

Gang teller og nevner med \(\sqrt{3}\).

\[ \frac{6}{\sqrt{3}} = \frac{6 \cdot \sqrt{3}}{\sqrt{3} \cdot \sqrt{3}} = \frac{6\sqrt{3}}{3} = 2\sqrt{3} \]

Potenser med brøk som eksponent

Hva bør \(4^{1/2}\) være? Hvis potensreglene skal gjelde, er

\[ \left(4^{1/2}\right)^2 = 4^{1/2 \cdot 2} = 4^1 = 4 \]

Altså er \(4^{1/2}\) et tall som opphøyd i andre blir \(4\), og det er \(\sqrt{4} = 2\). På samme måte er \(8^{1/3} = \sqrt[3]{8} = 2\).

RegelBrøk som eksponent

For \(a > 0\) er

\[ a^{1/n} = \sqrt[n]{a} \qquad a^{m/n} = \left(\sqrt[n]{a}\right)^m \]

Alle potensreglene gjelder også for brøk som eksponent. Det er ofte enklest å regne med røtter ved å skrive dem som potenser.

  1. Regn ut \(8^{2/3}\) og \(27^{-1/3}\).
  2. Skriv \(\sqrt{x} \cdot \sqrt[3]{x}\) som én potens.

I a): Ta roten først, så potensen. I b): Skriv røttene som potenser, og legg sammen eksponentene.

  1. \(8^{2/3} = \left(\sqrt[3]{8}\right)^2 = 2^2 = 4\) og \(27^{-1/3} = \dfrac{1}{\sqrt[3]{27}} = \dfrac{1}{3}\).
  2. \(\sqrt{x} \cdot \sqrt[3]{x} = x^{1/2} \cdot x^{1/3} = x^{1/2 + 1/3} = x^{5/6}\).
AdvarselVanlige feil
  • Dele en rot av en sum: \(\sqrt{9 + 16} = \sqrt{25} = 5\), ikke \(3 + 4 = 7\).
  • Legge sammen røtter med ulikt tall under rottegnet: \(\sqrt{2} + \sqrt{3}\) er ikke \(\sqrt{5}\).
  • Ta ut en faktor som ikke er et kvadrattall: \(\sqrt{12} = \sqrt{4 \cdot 3} = 2\sqrt{3}\), ikke \(3\sqrt{4}\).
  • Tro at \(a^{1/2} = \frac{a}{2}\). Det er \(\sqrt{a}\).
  • Tro at \(\sqrt{-4} = -2\). Kvadratroten av et negativt tall finnes ikke blant de reelle tallene.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Regn ut.

\(\sqrt{49}\)
\(\sqrt[3]{27}\)
\(\sqrt[3]{-8}\)
\(\sqrt[4]{16}\)

Forenkle.

\(\sqrt{12}\)
\(\sqrt{50}\)
\(\sqrt{8} \cdot \sqrt{2}\)

Regn ut.

\(16^{1/2}\)
\(8^{1/3}\)
\(27^{2/3}\)
\(4^{-1/2}\)
Nivå 2

Forenkle.

\(\sqrt{18} + \sqrt{8}\)
\(\sqrt{75} - \sqrt{27}\)
\(\sqrt{20} \cdot \sqrt{5}\)

Skriv som én potens av \(x\).

\(\sqrt{x} \cdot x\)
\(\sqrt[3]{x^2}\)
\(\dfrac{1}{\sqrt{x}}\)
\(\sqrt{x} \cdot \sqrt[3]{x}\)

Skriv uten rottegn i nevneren, og forenkle.

\(\dfrac{10}{\sqrt{5}}\)
\(\dfrac{12}{\sqrt{6}}\)

Emma skriver: \(\sqrt{9 + 16} = \sqrt{9} + \sqrt{16} = 3 + 4 = 7\). Hva er feil, og hva er riktig svar?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

I Python kan kvadratroten av n skrives n ** 0.5.

for n in [4, 9, 2]:
    print(n ** 0.5)
Hva er det andre tallet som skrives ut?
Det siste tallet som skrives ut, er 1.4142135623730951. Er det nøyaktig lik \(\sqrt{2}\)?
Utfordringer

Er \(\sqrt{2} + \sqrt{3} = \sqrt{5}\)? Begrunn ved å opphøye begge sidene i andre.

Hvilket tall er størst, \(\sqrt[3]{3}\) eller \(\sqrt{2}\)? Begrunn uten kalkulator.

Oppsummering

Produkt og brøk

\[ \sqrt{ab} = \sqrt{a}\sqrt{b} \qquad \sqrt{\frac{a}{b}} = \frac{\sqrt{a}}{\sqrt{b}} \]

Forenkle

\[ \sqrt{50} = \sqrt{25 \cdot 2} = 5\sqrt{2} \]

Rot i nevneren

\[ \frac{6}{\sqrt{3}} = \frac{6\sqrt{3}}{3} = 2\sqrt{3} \]

Brøk som eksponent

\[ a^{1/n} = \sqrt[n]{a} \qquad a^{m/n} = \left(\sqrt[n]{a}\right)^m \]

  • \(\sqrt{a + b} \neq \sqrt{a} + \sqrt{b}\).
  • \(a^{1/2} = \sqrt{a}\), ikke \(\frac{a}{2}\).

1.5 Store og små tall

Seksjonen handler om svært store og svært små tall, som avstander i verdensrommet, størrelsen på celler og datamengder. Vi skriver dem på standardform og med prefikser, og regner med dem ved hjelp av potensreglene fra forrige seksjon.

1.5.1 Standardform og prefikser

Avstanden fra jorda til sola er omtrent \(150\,000\,000\ \text{km}\), og et hårstrå er omtrent \(0{,}000\,08\ \text{m}\) tykt. Med så mange nuller er det lett å telle feil, og tallene er vanskelige å sammenligne. Derfor skriver vi dem på standardform: \(1{,}5 \cdot 10^{8}\ \text{km}\) og \(8 \cdot 10^{-5}\ \text{m}\). Eksponenten forteller med en gang hvor stort tallet er.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • skrive tall på standardform og som vanlige tall,
  • gange og dele tall på standardform med potensreglene,
  • bruke prefiksene fra tera til nano,
  • vurdere størrelser og gjøre overslag med tierpotenser,
  • lese tall på standardform i Python.

Standardform

Å gange med \(10\) flytter kommaet én plass mot høyre, og å dele på \(10\) flytter det én plass mot venstre. Derfor er \(1{,}5 \cdot 10^8 = 150\,000\,000\): Kommaet er flyttet \(8\) plasser mot høyre. Og \(8 \cdot 10^{-5} = \frac{8}{10^5} = 0{,}000\,08\): Kommaet er flyttet \(5\) plasser mot venstre.

DefinisjonStandardform

Et tall på standardform skrives

\[ k \cdot 10^{n}, \quad \text{der } 1 \leq k < 10 \text{ og } n \text{ er et helt tall} \]

Store tall har positiv eksponent, og tall mellom \(0\) og \(1\) har negativ eksponent.

Skriv på standardform.

  1. \(4\,700\,000\)
  2. \(0{,}000\,32\)
  3. \(34 \cdot 10^{5}\)

Flytt kommaet slik at det står ett siffer (ikke null) foran kommaet. Tell hvor mange plasser du flytter.

  1. Kommaet flyttes \(6\) plasser mot venstre: \(4\,700\,000 = 4{,}7 \cdot 10^{6}\).
  2. Kommaet flyttes \(4\) plasser mot høyre: \(0{,}000\,32 = 3{,}2 \cdot 10^{-4}\).
  3. \(34\) er ikke mellom \(1\) og \(10\). \(34 = 3{,}4 \cdot 10^1\), så \(34 \cdot 10^5 = 3{,}4 \cdot 10^{1} \cdot 10^{5} = 3{,}4 \cdot 10^{6}\).

Regning med standardform

Når vi ganger eller deler, regner vi tallene foran og tierpotensene hver for seg, og bruker potensreglene på tierpotensene. Blir tallet foran \(10\) eller større (eller mindre enn \(1\)), justerer vi til slutt.

RegelGange og dele på standardform

\[ \left(a \cdot 10^{m}\right) \cdot \left(b \cdot 10^{n}\right) = (a \cdot b) \cdot 10^{m + n} \]

\[ \frac{a \cdot 10^{m}}{b \cdot 10^{n}} = \frac{a}{b} \cdot 10^{m - n} \]

Regn ut, og skriv svaret på standardform.

  1. \(\left(3 \cdot 10^{5}\right) \cdot \left(4 \cdot 10^{7}\right)\)
  2. \(\dfrac{6 \cdot 10^{8}}{2 \cdot 10^{-3}}\)

Gang (eller del) tallene foran, og bruk potensreglene på tierpotensene. Sjekk at tallet foran er mellom \(1\) og \(10\).

  1. \(3 \cdot 4 \cdot 10^{5 + 7} = 12 \cdot 10^{12} = 1{,}2 \cdot 10^{1} \cdot 10^{12} = 1{,}2 \cdot 10^{13}\)
  2. \(\dfrac{6}{2} \cdot 10^{8 - (-3)} = 3 \cdot 10^{11}\)

Ved pluss og minus må tierpotensene være like før vi kan legge sammen: \(3 \cdot 10^5 + 4 \cdot 10^4 = 30 \cdot 10^4 + 4 \cdot 10^4 = 34 \cdot 10^4 = 3{,}4 \cdot 10^5\).

Lyset går \(3 \cdot 10^{8}\ \text{m}\) per sekund. Avstanden til sola er \(1{,}5 \cdot 10^{11}\ \text{m}\). Hvor lang tid bruker lyset fra sola til jorda?

Tid er strekning delt på fart.

\[ \frac{1{,}5 \cdot 10^{11}\ \text{m}}{3 \cdot 10^{8}\ \text{m/s}} = 0{,}5 \cdot 10^{3}\ \text{s} = 500\ \text{s} \]

Det er litt over \(8\) minutter. Lyset du ser fra sola, ble sendt ut for \(8\) minutter siden.

Prefikser

I stedet for tierpotenser bruker vi ofte prefikser foran enheten. Du kjenner allerede kilo (\(1\ \text{km} = 10^3\ \text{m}\)) og milli (\(1\ \text{mm} = 10^{-3}\ \text{m}\)).

DefinisjonPrefikser
Prefiks Symbol Verdi
tera T \(10^{12}\)
giga G \(10^{9}\)
mega M \(10^{6}\)
kilo k \(10^{3}\)
milli m \(10^{-3}\)
mikro µ \(10^{-6}\)
nano n \(10^{-9}\)
  1. En minnepinne har plass til \(64\ \text{GB}\). Hvor mange byte er det?
  2. Bølgelengden til grønt lys er \(530\ \text{nm}\). Skriv den i meter på standardform.

Bytt ut prefikset med tierpotensen det står for.

  1. \(64\ \text{GB} = 64 \cdot 10^{9}\ \text{byte} = 6{,}4 \cdot 10^{10}\ \text{byte}\).
  2. \(530\ \text{nm} = 530 \cdot 10^{-9}\ \text{m} = 5{,}3 \cdot 10^{2} \cdot 10^{-9}\ \text{m} = 5{,}3 \cdot 10^{-7}\ \text{m}\).

Python skriver \(1{,}5 \cdot 10^{11}\) som 1.5e11, der e betyr «ganger ti opphøyd i». Hva skriver programmet ut?

avstand = 1.5e11
fart = 3e8
print(avstand / fart)
print(3e-5 * 2e-3)

Regn ut for hånd med reglene for standardform først.

avstand = 1.5e11
fart = 3e8
print(avstand / fart)
print(3e-5 * 2e-3)
500.0
6.000000000000001e-08

Første linje er lyset fra sola: \(500\) sekunder. Andre linje er \(6 \cdot 10^{-8}\), men Python viser 6.000000000000001e-08. Datamaskinen regner i totallsystemet og får en liten avrundingsfeil i det siste sifferet.

AdvarselVanlige feil
  • Glemme at tallet foran skal være mellom \(1\) og \(10\): \(34 \cdot 10^5\) er ikke på standardform.
  • Feil fortegn i eksponenten: Små tall har negativ eksponent, \(0{,}003 = 3 \cdot 10^{-3}\).
  • Gange eksponentene i stedet for å legge dem sammen: \(10^3 \cdot 10^5 = 10^8\), ikke \(10^{15}\).
  • Legge sammen eksponentene ved pluss: \(10^5 + 10^4\) er ikke \(10^9\).
  • Blande milli (\(10^{-3}\)) og mikro (\(10^{-6}\)), eller mega (\(10^6\)) og giga (\(10^9\)).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Skriv på standardform.

\(45\,000\)
\(0{,}003\)
\(7\,200\,000\,000\)
\(0{,}000\,056\)

Skriv som vanlig tall.

\(3{,}2 \cdot 10^{4}\)
\(5 \cdot 10^{-3}\)
\(1{,}07 \cdot 10^{6}\)

Regn ut, og skriv svaret på standardform.

\(\left(2 \cdot 10^{3}\right) \cdot \left(4 \cdot 10^{5}\right)\)
\(\dfrac{9 \cdot 10^{7}}{3 \cdot 10^{2}}\)
\(\left(5 \cdot 10^{4}\right) \cdot \left(6 \cdot 10^{3}\right)\)
Nivå 2

Regn ut, og skriv svaret på standardform.

\(\dfrac{8 \cdot 10^{-3}}{4 \cdot 10^{5}}\)
\(\left(2{,}5 \cdot 10^{6}\right)^2\)
\(4 \cdot 10^{5} + 3 \cdot 10^{4}\)

Skriv på standardform i grunnenheten.

\(3\ \text{GB}\) i byte
\(450\ \text{nm}\) i meter
\(2\ \text{µm}\) i millimeter

Ola regner ut \(\left(4 \cdot 10^{3}\right) \cdot \left(5 \cdot 10^{6}\right)\) og skriver \(20 \cdot 10^{9}\) som svar på standardform. Hva er feil, og hva er riktig svar?

Et atom har en diameter på omtrent \(10^{-10}\ \text{m}\). Hvor mange atomer må legges på rad for å bli \(1\ \text{mm}\)?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften? Skriv svaret som et vanlig tall.

print(2e3 * 3e4)
Utfordringer

Jorda har en masse på omtrent \(6 \cdot 10^{24}\ \text{kg}\). Det bor omtrent \(8 \cdot 10^{9}\) mennesker på jorda, og la oss si at de veier \(50\ \text{kg}\) i gjennomsnitt.

Hva er den samlede massen til alle menneskene?
Hvor mange ganger større er massen til jorda?

Gjør et overslag uten kalkulator: Hvor mange sekunder lever et menneske som blir \(80\) år? Svar på standardform.

Oppsummering

Standardform

\[ k \cdot 10^{n}, \quad 1 \leq k < 10 \]

Gange

\[ \left(a \cdot 10^{m}\right)\left(b \cdot 10^{n}\right) = ab \cdot 10^{m + n} \]

Dele

\[ \frac{a \cdot 10^{m}}{b \cdot 10^{n}} = \frac{a}{b} \cdot 10^{m - n} \]

Prefikser

\[ \text{G} = 10^{9},\ \text{M} = 10^{6},\ \text{k} = 10^{3} \]

Prefikser

\[ \text{m} = 10^{-3},\ \text{µ} = 10^{-6},\ \text{n} = 10^{-9} \]

  • Juster til slutt, slik at tallet foran er mellom \(1\) og \(10\).
  • Små tall har negativ eksponent.

1.6 Bevis

Seksjonen handler om matematiske bevis. I 1.2 så vi mønstre og formulerte påstander ut fra eksempler. Nå skal vi vise at påstander gjelder i alle tilfeller, ikke bare i dem vi har prøvd. Vi ser på direkte bevis, moteksempler og indirekte bevis, og beviser til slutt at \(\sqrt{2}\) er irrasjonalt, som vi lovet i 1.1.

1.6.1 Direkte bevis

Prøv noen eksempler: \(3 + 5 = 8\), \(7 + 11 = 18\), \(1 + 99 = 100\). Summen av to oddetall ser ut til å bli et partall hver gang. Men det finnes uendelig mange oddetall, så vi kan aldri prøve alle. Et bevis løser problemet: Vi skriver et vilkårlig oddetall med bokstaver og viser at påstanden følger av definisjonene. Da gjelder den for alle tallene på én gang.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare forskjellen på et eksempel og et bevis,
  • bruke symbolene \(\Rightarrow\) og \(\Leftrightarrow\), og avgjøre om en implikasjon er sann,
  • skrive partall og oddetall med bokstaver,
  • føre enkle direkte bevis med algebra,
  • lese og forklare et bevis.

Påstand og bevis

DefinisjonBevis

Et bevis er en logisk argumentasjon som viser at en påstand er sann i alle tilfeller. Argumentasjonen bygger bare på definisjoner, regneregler og påstander som allerede er bevist.

Mange påstander har formen «hvis \(A\), så \(B\)». Det skrives \(A \Rightarrow B\) og leses «\(A\) medfører \(B\)» eller «av \(A\) følger \(B\)». For eksempel er

\[ x = 3 \Rightarrow x^2 = 9 \]

sann. Men den omvendte, \(x^2 = 9 \Rightarrow x = 3\), er usann, fordi \(x\) også kan være \(-3\). Når begge retningene er sanne, skriver vi \(\Leftrightarrow\) («er ekvivalent med»), for eksempel \(2x = 6 \Leftrightarrow x = 3\).

Er implikasjonen sann?

  1. \(x > 5 \Rightarrow x > 2\)
  2. \(x > 2 \Rightarrow x > 5\)
  3. \(n \text{ er delelig med } 6 \Rightarrow n \text{ er et partall}\)

En implikasjon er usann hvis du finner ett tilfelle der det til venstre er sant, men det til høyre er usant.

  1. Sann. Et tall som er større enn \(5\), er også større enn \(2\).
  2. Usann. \(x = 3\) er større enn \(2\), men ikke større enn \(5\).
  3. Sann. Er \(n = 6k\), er \(n = 2 \cdot 3k\), og da er \(n\) et partall.

Partall og oddetall

For å bevise noe om alle partall må vi kunne skrive et vilkårlig partall med bokstaver.

DefinisjonPartall og oddetall

Et partall kan skrives \(2k\), og et oddetall kan skrives \(2k + 1\), der \(k\) er et helt tall.

Er \(k = 4\), er \(2k = 8\) og \(2k + 1 = 9\). Et tall er altså et partall når vi kan skrive det som \(2 \cdot (\text{helt tall})\).

Bevis at summen av to oddetall er et partall.

De to oddetallene kan være ulike, så de trenger hver sin bokstav: \(2a + 1\) og \(2b + 1\).

La de to oddetallene være \(2a + 1\) og \(2b + 1\), der \(a\) og \(b\) er hele tall. Da er summen

\[ (2a + 1) + (2b + 1) = 2a + 2b + 2 = 2(a + b + 1) \]

Siden \(a + b + 1\) er et helt tall, er summen \(2\) ganger et helt tall, altså et partall. \(\blacksquare\)

(Symbolet \(\blacksquare\) betyr at beviset er ferdig.)

Bevis at produktet av to oddetall er et oddetall.

Gang ut \((2a + 1)(2b + 1)\), og prøv å skrive svaret som \(2 \cdot (\ldots) + 1\).

\[ (2a + 1)(2b + 1) = 4ab + 2a + 2b + 1 = 2(2ab + a + b) + 1 \]

\(2ab + a + b\) er et helt tall, så produktet har formen \(2k + 1\) og er et oddetall. \(\blacksquare\)

Bevis med algebra og med tilfeller

Mange påstander om hele tall kan bevises ved å skrive tallene med bokstaver og regne. Noen ganger må vi dele opp i tilfeller, for eksempel ett for partall og ett for oddetall, og bevise påstanden i hvert tilfelle.

Bevis at differansen mellom to kvadrattall som følger etter hverandre, er et oddetall.

Kvadrattallene er \(n^2\) og \((n + 1)^2\). Gang ut \((n + 1)(n + 1)\).

\[ (n + 1)^2 - n^2 = (n + 1)(n + 1) - n^2 = n^2 + 2n + 1 - n^2 = 2n + 1 \]

\(2n + 1\) er et oddetall. \(\blacksquare\)

Det stemmer med eksempler: \(4 - 1 = 3\), \(9 - 4 = 5\), \(16 - 9 = 7\).

Bevis at produktet av to hele tall som følger etter hverandre, \(n(n + 1)\), alltid er et partall.

Del opp i to tilfeller: \(n\) er et partall, eller \(n\) er et oddetall.

Tilfelle 1: \(n\) er et partall, \(n = 2k\). Da er \(n(n + 1) = 2k(n + 1) = 2 \cdot k(n + 1)\), et partall.

Tilfelle 2: \(n\) er et oddetall, \(n = 2k + 1\). Da er \(n + 1 = 2k + 2 = 2(k + 1)\), og \(n(n + 1) = 2 \cdot n(k + 1)\), et partall.

Alle hele tall er enten partall eller oddetall, så påstanden gjelder for alle \(n\). \(\blacksquare\)

AdvarselVanlige feil
  • Tro at noen eksempler er et bevis. Eksempler kan gjøre en påstand sannsynlig, men ikke bevise den.
  • Bruke samme bokstav for to tall som kan være ulike: \((2k + 1) + (2k + 1)\) beviser bare påstanden for to like oddetall.
  • Blande retningene: At \(A \Rightarrow B\) er sann, betyr ikke at \(B \Rightarrow A\) er sann.
  • Stoppe for tidlig: Det holder ikke å skrive \(2a + 2b + 2\). Du må vise at det er \(2\) ganger et helt tall, og si hva det betyr.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. I alle oppgavene er \(k\), \(a\), \(b\) og \(n\) hele tall.

Nivå 1

Er tallet et partall eller et oddetall?

\(2k + 4\)
\(2k + 3\)
\(4k\)
\(6k + 1\)

Er implikasjonen sann?

\(x = 2 \Rightarrow x^2 = 4\)
\(x^2 = 4 \Rightarrow x = 2\)
\(x > 3 \Rightarrow x > 1\)
\(n \text{ er et partall} \Rightarrow n \text{ er delelig med } 4\)

Vi skal bevise at summen av to partall er et partall. De to partallene er \(2a\) og \(2b\). Skriv summen som \(2 \cdot (\ldots)\). Hva står i parentesen?

Nivå 2

Bevis at summen av et partall og et oddetall er et oddetall.

Gang ut og forenkle \((2k + 1)^2\).
Forklar hvorfor kvadratet av et oddetall alltid er et oddetall.

Ida vil bevise at summen av to oddetall er et partall, og skriver:

«Et oddetall er \(2k + 1\). Summen er \((2k + 1) + (2k + 1) = 4k + 2 = 2(2k + 1)\), altså et partall.»

Hva er feil med beviset?

Bevis at summen av fem hele tall som følger etter hverandre, er delelig med \(5\).

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet regner ut differansen mellom to kvadrattall som følger etter hverandre.

for n in range(1, 6):
    print(n, (n + 1)**2 - n**2)
Hva er det siste tallet som skrives ut?
Programmet kan endres til å sjekke en million verdier av \(n\). Er det da et bevis for at differansen alltid er \(2n + 1\)?
Utfordringer

Bevis at kvadratet av et oddetall alltid gir rest \(1\) ved deling på \(8\).

Bevis at produktet av tre hele tall som følger etter hverandre, \(n(n + 1)(n + 2)\), alltid er delelig med \(3\).

Oppsummering

Partall og oddetall

\[ 2k \qquad 2k + 1 \]

Implikasjon

\[ A \Rightarrow B \]

Ekvivalens

\[ A \Leftrightarrow B \]

Summen av to oddetall

\[ (2a + 1) + (2b + 1) = 2(a + b + 1) \]

  • Bruk ulike bokstaver for tall som kan være ulike.
  • Eksempler er ikke et bevis. Et bevis gjelder alle tilfeller på én gang.

1.6.2 Moteksempel og indirekte bevis

I 1.1 påsto vi at \(\sqrt{2}\) ikke kan skrives som en brøk. Men det finnes uendelig mange brøker, så vi kan ikke sjekke dem én etter én. Trikset er å snu det på hodet: Vi antar at \(\sqrt{2}\) er en brøk, og viser at det fører til noe umulig. Da må antakelsen være gal. Slike bevis kalles indirekte bevis. I dette delkapittelet ser vi også nærmere på moteksempler, som er den raskeste måten å vise at en påstand er usann.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • finne moteksempler som viser at en påstand er usann,
  • formulere det motsatte av en påstand,
  • forklare hvordan et indirekte bevis er bygd opp,
  • føre enkle indirekte bevis,
  • forklare beviset for at \(\sqrt{2}\) er irrasjonalt.

Moteksempel

En påstand som skal gjelde «for alle», er usann hvis den svikter i ett eneste tilfelle. Et slikt tilfelle kalles et moteksempel (se også 1.2). Moteksempelet må oppfylle alle forutsetningene i påstanden.

Vis at påstanden er usann.

  1. \(a^2 > a\) for alle reelle tall \(a\).
  2. Hvis \(a > b\), så er \(a^2 > b^2\).

Prøv tall som ikke er «vanlige»: \(0\), brøker mellom \(0\) og \(1\), og negative tall.

  1. \(a = \dfrac{1}{2}\) gir \(a^2 = \dfrac{1}{4}\), som er mindre enn \(\dfrac{1}{2}\). (Også \(a = 0\) og \(a = 1\) er moteksempler, siden \(a^2 = a\) der.)
  2. \(a = 1\) og \(b = -2\) gir \(a > b\), men \(a^2 = 1\) er mindre enn \(b^2 = 4\).

For å motbevise en påstand må vi vite hva det motsatte av den er. Det motsatte av «alle elevene har levert» er «minst én elev har ikke levert», ikke «ingen elever har levert».

Indirekte bevis

DefinisjonIndirekte bevis

I et indirekte bevis (motsigelsesbevis) antar vi at påstanden er usann, og viser at det fører til en motsigelse, altså noe som er umulig. Da kan ikke antakelsen stemme, og påstanden må være sann.

Bevis indirekte at det ikke finnes noe største naturlige tall.

Anta at det finnes et største naturlig tall \(N\). Hva med \(N + 1\)?

Anta at \(N\) er det største naturlige tallet. Da er \(N + 1\) også et naturlig tall, og \(N + 1 > N\). Det motsier at \(N\) er det største. Altså finnes det ikke noe største naturlige tall. \(\blacksquare\)

Bevis at hvis \(n^2\) er et partall, så er \(n\) et partall.

Anta at \(n\) er et oddetall. Hva vet du da om \(n^2\) (se 1.6.1)?

Anta at \(n^2\) er et partall, men at \(n\) er et oddetall. Fra 1.6.1 vet vi at kvadratet av et oddetall er et oddetall, så \(n^2\) er et oddetall. Det motsier at \(n^2\) er et partall. Altså må \(n\) være et partall. \(\blacksquare\)

Kvadratroten av to er irrasjonal

Nå har vi det vi trenger for å bevise påstanden fra 1.1.

RegelKvadratroten av to

\(\sqrt{2}\) er et irrasjonalt tall.

Bevis. Anta at \(\sqrt{2}\) er rasjonalt. Da kan vi skrive \(\sqrt{2} = \frac{p}{q}\), der \(p\) og \(q\) er naturlige tall og brøken er forkortet så mye som mulig. Da kan ikke både \(p\) og \(q\) være partall.

Vi kvadrerer og ganger med \(q^2\):

\[ 2 = \frac{p^2}{q^2} \quad \Rightarrow \quad p^2 = 2q^2 \]

Altså er \(p^2\) et partall. Da er \(p\) et partall (eksempelet over), og vi kan skrive \(p = 2m\). Vi setter inn:

\[ (2m)^2 = 2q^2 \quad \Rightarrow \quad 4m^2 = 2q^2 \quad \Rightarrow \quad q^2 = 2m^2 \]

Altså er \(q^2\) et partall, og dermed er \(q\) et partall. Nå er både \(p\) og \(q\) partall, og det motsier at brøken var forkortet så mye som mulig. Antakelsen var gal, så \(\sqrt{2}\) er irrasjonalt. \(\blacksquare\)

Bevis at det ikke finnes hele tall \(a\) og \(b\) slik at \(2a + 4b = 7\).

Anta at det finnes slike tall. Er venstre side et partall eller et oddetall?

Anta at \(a\) og \(b\) er hele tall med \(2a + 4b = 7\). Venstre side er \(2(a + 2b)\), et partall. Høyre side, \(7\), er et oddetall. Et tall kan ikke være både partall og oddetall, så det er en motsigelse. Altså finnes det ingen slike hele tall. \(\blacksquare\)

AdvarselVanlige feil
  • Velge et moteksempel som ikke oppfyller forutsetningene. I «hvis \(a > b\), så \(a^2 > b^2\)» må moteksempelet ha \(a > b\).
  • Tro at det motsatte av «alle» er «ingen». Det motsatte av «alle er grønne» er «minst én er ikke grønn».
  • Glemme å skrive hva som antas i et indirekte bevis, eller hva motsigelsen er.
  • I beviset for \(\sqrt{2}\): glemme at brøken er forkortet så mye som mulig. Det er det som gir motsigelsen.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Hvilket valg er et moteksempel til påstanden?

«Alle primtall er oddetall.»
«\(x^2 \geq x\) for alle reelle tall \(x\).»
«Hvis \(a > b\), så er \(a^2 > b^2\).»

Hva er det motsatte av påstanden?

«Alle elevene i klassen har levert.»
«Det finnes et primtall som er partall.»
Nivå 2

Bevis indirekte at hvis \(n^2\) er et oddetall, så er \(n\) et oddetall.

Martin skal vise at \(n^2 + n\) alltid er et partall. Han skriver:

«\(n = 1\) gir \(2\), \(n = 2\) gir \(6\), \(n = 3\) gir \(12\) og \(n = 4\) gir \(20\). Alle er partall, så påstanden er bevist.»

Er påstanden sann?
Er Martins argument et bevis?

Bevis at \(\sqrt{3}\) er irrasjonalt. Du kan bruke at hvis \(p^2\) er delelig med \(3\), så er \(p\) delelig med \(3\).

Er påstanden sann eller usann?

Det finnes et største primtall.
Produktet av et rasjonalt tall (ikke \(0\)) og et irrasjonalt tall er alltid irrasjonalt.
Summen av to irrasjonale tall er alltid irrasjonal.
Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Påstand: \(n^2 < 2^n\) for alle naturlige tall \(n\). Programmet skriver ut alle \(n\) fra \(1\) til \(6\) der påstanden ikke stemmer.

for n in range(1, 7):
    if n**2 >= 2**n:
        print(n)
Hva er det siste tallet som skrives ut?
Er påstanden sann?
Utfordringer

Euklid beviste for over \(2000\) år siden at det finnes uendelig mange primtall. Fullfør beviset.

Anta at det bare finnes endelig mange primtall, \(p_1, p_2, \ldots, p_n\). Se på tallet

\[ N = p_1 \cdot p_2 \cdots p_n + 1 \]

Hvilken rest får du når du deler \(N\) på et av primtallene \(p_1, \ldots, p_n\)?
Forklar hvorfor det gir en motsigelse.

Oppsummering

Moteksempel

\[ \text{ett tilfelle der påstanden svikter} \]

Indirekte bevis

\[ \text{anta det motsatte} \Rightarrow \text{motsigelse} \]

Partall

\[ n^2 \text{ partall} \Rightarrow n \text{ partall} \]

Irrasjonalt

\[ \sqrt{2} \notin \mathbb{Q} \]

  • Det motsatte av «alle» er «minst én ikke», ikke «ingen».
  • Et moteksempel må oppfylle forutsetningene i påstanden.

1.7 Oppgaver

Regn ut uten kalkulator: \(\dfrac{2^3 \cdot 4^2}{8^2}\).

Regn ut \(\sqrt{4 \cdot 10^{6}}\), og skriv svaret på standardform.

Skriv \(0{,}\overline{27}\) som en brøk, forkortet så mye som mulig. Bruk gjerne Euklids algoritme eller primtallsfaktorisering til å forkorte.

Tallfølgen er \(5, 12, 19, \ldots\)

Finn en formel for \(a_n\).
Er \(2026\) et ledd i følgen?

Hvor mange hele tall ligger i intervallet \(\left[\sqrt{2}, \sqrt{50}\right]\)?

Hva skriver programmet ut?

n = 1
while 2**n < 1000:
    n = n + 1
print(n)

Påstand: Alle tall på formen \(6k + 1\), der \(k \in \mathbb{N}\), er primtall. Finn det minste moteksempelet.

Bevis at \(n + n^2\) er et partall for alle hele tall \(n\).

1.8 Oppsummering

Tallmengder

Naturlige tall

\[ \mathbb{N} = \{1, 2, 3, \ldots\} \]

Hele tall

\[ \mathbb{Z} = \{\ldots, -1, 0, 1, \ldots\} \]

Rasjonale tall

\[ \frac{p}{q}, \quad p, q \in \mathbb{Z},\ q \neq 0 \]

Tallmengdene

\[ \mathbb{N} \subset \mathbb{Z} \subset \mathbb{Q} \subset \mathbb{R} \]

Periodisk desimaltall

\[ x = 0{,}\overline{36} \Rightarrow 100x - x = 36 \]

Intervall

\[ [a, b\rangle: \ a \leq x < b \]

  • Rasjonale tall er endelige eller periodiske desimaltall. Irrasjonale tall har uendelig mange desimaler uten periode.
  • Hakeparentes: endepunktet er med. Vinkelparentes: endepunktet er ikke med, og alltid ved \(\rightarrow\) og \(\leftarrow\).

Tallmønstre

Fast differanse \(d\)

\[ a_n = a_1 + (n - 1) \cdot d \]

Kvadrattall

\[ n^2 \]

Trekanttall

\[ T_n = \frac{n(n + 1)}{2} \]

Summen av oddetall

\[ 1 + 3 + \cdots + (2n - 1) = n^2 \]

  • Mange eksempler beviser ikke en påstand, men ett moteksempel er nok til å vise at den er usann.

Algoritmer

Heltallsdivisjon og rest

\[ 17 = 3 \cdot 5 + 2 \]

Prøvedivisjon

\[ \text{prøv } 2, 3, \ldots \text{ opp til } \sqrt{n} \]

Primtallsfaktorisering

\[ 360 = 2^3 \cdot 3^2 \cdot 5 \]

Euklids algoritme

\[ \text{SFF}(a, b) = \text{SFF}(b, r) \]

  • range(a, b) stopper før b. Lag en sporingstabell når du skal finne ut hva et program gjør.
  • \(1\) er ikke et primtall.

Potenser

Gange og dele

\[ a^m \cdot a^n = a^{m + n} \qquad \frac{a^m}{a^n} = a^{m - n} \]

Potens av potens

\[ \left(a^m\right)^n = a^{m \cdot n} \]

Produkt og brøk

\[ (ab)^n = a^n b^n \qquad \left(\frac{a}{b}\right)^n = \frac{a^n}{b^n} \]

Null og negativ eksponent

\[ a^0 = 1 \qquad a^{-n} = \frac{1}{a^n} \]

Kvadratrøtter

\[ \sqrt{ab} = \sqrt{a}\sqrt{b} \qquad \sqrt{\frac{a}{b}} = \frac{\sqrt{a}}{\sqrt{b}} \]

Brøk som eksponent

\[ a^{1/n} = \sqrt[n]{a} \qquad a^{m/n} = \left(\sqrt[n]{a}\right)^m \]

  • Reglene gjelder bare for samme grunntall, og ikke for summer: \(\sqrt{a + b} \neq \sqrt{a} + \sqrt{b}\).
  • En negativ eksponent gir ikke et negativt tall: \(2^{-3} = \frac{1}{8}\).

Store og små tall

Standardform

\[ k \cdot 10^{n}, \quad 1 \leq k < 10 \]

Gange og dele

\[ \left(a \cdot 10^{m}\right)\left(b \cdot 10^{n}\right) = ab \cdot 10^{m + n} \]

Store prefikser

\[ \text{T} = 10^{12},\ \text{G} = 10^{9},\ \text{M} = 10^{6},\ \text{k} = 10^{3} \]

Små prefikser

\[ \text{m} = 10^{-3},\ \text{µ} = 10^{-6},\ \text{n} = 10^{-9} \]

  • Juster til slutt, slik at tallet foran er mellom \(1\) og \(10\). Små tall har negativ eksponent.

Bevis

Partall og oddetall

\[ 2k \qquad 2k + 1 \]

Implikasjon og ekvivalens

\[ A \Rightarrow B \qquad A \Leftrightarrow B \]

Indirekte bevis

\[ \text{anta det motsatte} \Rightarrow \text{motsigelse} \]

Irrasjonalt

\[ \sqrt{2} \notin \mathbb{Q} \]

  • Eksempler er ikke et bevis, men ett moteksempel er nok til å vise at en påstand er usann.
  • Bruk ulike bokstaver for tall som kan være ulike.