print(4 / 11)
print(1 / 7)0.36363636363636365
0.14285714285714285
Matematikk handler om tall, men hva er egentlig et tall? Brøker, negative tall og \(\sqrt{2}\) er tall av ulike slag, og de har ulike egenskaper. I dette kapittelet ordner vi tallene i tallmengder, ser på mønstre og algoritmer, regner med potenser og store og små tall, og lærer hvordan matematikere beviser at noe alltid er sant.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 1 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
Seksjonen handler om hvilke slags tall som finnes. Vi deler tallene inn i naturlige tall, hele tall, rasjonale tall og reelle tall, og lærer å skrive mengder av tall som intervaller. Begrepene brukes i resten av boka, for eksempel når vi sier hvilke \(x\)-verdier en funksjon er definert for.
Se på disse tre likningene:
\[ x + 5 = 2, \qquad 2x = 3, \qquad x^2 = 2 \]
Hvis du bare kjenner tallene \(1, 2, 3, \ldots\), har ingen av dem en løsning. Den første trenger et negativt tall, \(x = -3\). Den andre trenger en brøk, \(x = \frac{3}{2}\). Den tredje trenger et tall som ganget med seg selv blir \(2\), altså \(x = \sqrt{2}\), og det viser seg at \(\sqrt{2}\) verken er et helt tall eller en brøk. Hver gang vi har trengt nye tall, har tallsystemet blitt utvidet. I dette delkapittelet ordner vi tallene i fire tallmengder, der hver mengde inneholder den forrige.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Tallene vi teller med, \(1, 2, 3, \ldots\), kalles de naturlige tallene. Legger vi sammen eller ganger to naturlige tall, får vi alltid et nytt naturlig tall. Men \(3 - 5\) er ikke et naturlig tall. Tar vi med null og de negative tallene, får vi de hele tallene, og da kan vi alltid trekke fra.
En samling tall kalles en mengde, og tallene i den kalles elementer. Vi skriver elementene mellom krøllparenteser.
De naturlige tallene er \(\mathbb{N} = \{1, 2, 3, \ldots\}\).
De hele tallene er \(\mathbb{Z} = \{\ldots, -2, -1, 0, 1, 2, \ldots\}\).
At et tall er et element i en mengde, skriver vi med \(\in\). At det ikke er det, skriver vi med \(\notin\). For eksempel er \(-4 \in \mathbb{Z}\) og \(-4 \notin \mathbb{N}\).
Bokstaven \(\mathbb{Z}\) kommer fra det tyske ordet Zahlen, som betyr tall. Merk at \(0\) ikke er et naturlig tall i denne boka, men \(0 \in \mathbb{Z}\).
Hvilke av tallene \(7\), \(-2\), \(0\) og \(\dfrac{12}{4}\) er naturlige tall, og hvilke er hele tall?
Regn ut brøken først. Et tall kan høre til flere mengder.
Deler vi to hele tall på hverandre, får vi en brøk, for eksempel \(\frac{3}{2}\) eller \(-\frac{5}{8}\). Alle tall som kan skrives som en brøk av to hele tall, kalles rasjonale tall (av ratio, som betyr forhold). Alle hele tall er rasjonale, siden for eksempel \(-4 = \frac{-4}{1}\).
De rasjonale tallene \(\mathbb{Q}\) er alle tall som kan skrives som en brøk
\[ \frac{p}{q}, \quad \text{der } p \in \mathbb{Z},\ q \in \mathbb{Z} \text{ og } q \neq 0 \]
Hvordan ser et rasjonalt tall ut som desimaltall? Noen brøker gir et desimaltall som slutter, for eksempel \(\frac{3}{8} = 0{,}375\). Slike desimaltall er lette å skrive som brøk: \(0{,}375\) er \(375\) tusendeler.
Andre brøker gir et desimaltall som aldri slutter. Del \(5\) på \(11\) for hånd:
\[ \frac{5}{11} = 0{,}454545\ldots \]
Ved divisjon med \(11\) kan resten bare være \(0, 1, 2, \ldots, 10\). Før eller senere får vi en rest vi har hatt før, og da gjentar sifrene seg. Et desimaltall der en gruppe sifre gjentar seg uendelig mange ganger, kalles periodisk. Vi skriver en strek over sifrene som gjentas: \(0{,}454545\ldots = 0{,}\overline{45}\).
Det går også motsatt vei: Et periodisk desimaltall kan alltid skrives som brøk. Trikset er å gange med \(10\), \(100\) eller \(1000\) slik at periodene står rett under hverandre, og så trekke fra, slik at alle desimalene forsvinner.
Et rasjonalt tall er enten et endelig desimaltall eller et periodisk desimaltall. Omvendt kan alle endelige og periodiske desimaltall skrives som en brøk.
Skriv som brøk, og forkort så mye som mulig.
Antall desimaler forteller om det er hundredeler eller tusendeler.
Skriv \(0{,}\overline{36}\) som brøk.
Perioden har to sifre. Kall tallet \(x\), og regn ut \(100x - x\).
Vi kaller tallet \(x\). Perioden har to sifre, så vi ganger med \(100\):
\[ \begin{aligned} 100x &= 36{,}363636\ldots \\ x &= 0{,}363636\ldots \end{aligned} \]
Når vi trekker den nederste likningen fra den øverste, forsvinner alle desimalene:
\[ \begin{aligned} 99x &= 36 \\ x &= \frac{36}{99} = \frac{4}{11} \end{aligned} \]
Sjekk: \(4 : 11 = 0{,}3636\ldots\)
Python kan regne ut brøker som desimaltall. Hva skriver programmet ut, og hvorfor er det siste sifferet i første linje en \(5\)?
Regn ut \(4 : 11\) og \(1 : 7\) på kalkulatoren. Hvor mange desimaler kan en datamaskin lagre?
Første linje er \(0{,}\overline{36}\), og andre linje er \(\frac{1}{7} = 0{,}\overline{142857}\), der perioden har seks sifre. Python lagrer bare omtrent \(16\) gjeldende sifre, så tallet avrundes til slutt. Derfor slutter første linje på \(\ldots 365\) og ikke på \(\ldots 363\). Datamaskinen kan aldri vise et uendelig desimaltall helt nøyaktig. Det kan bare brøken.
Ikke alle tall er rasjonale. Tallet \(\sqrt{2} = 1{,}41421356\ldots\) har uendelig mange desimaler uten noen periode, og det kan ikke skrives som en brøk. Det beviser vi i delkapittel 1.6.2. Det samme gjelder \(\pi = 3{,}14159\ldots\) og \(\sqrt{n}\) for alle naturlige tall \(n\) som ikke er kvadrattall. Slike tall kalles irrasjonale.
De rasjonale og de irrasjonale tallene til sammen fyller hele tallinja. De kalles de reelle tallene.
Et irrasjonalt tall er et tall som ikke kan skrives som en brøk av to hele tall. Som desimaltall er det uendelig og ikke periodisk.
De reelle tallene \(\mathbb{R}\) er alle de rasjonale og de irrasjonale tallene, altså alle tallene på tallinja.
Hver tallmengde er en del av den neste. Vi sier at \(\mathbb{N}\) er en delmengde av \(\mathbb{Z}\), og skriver \(\mathbb{N} \subset \mathbb{Z}\). Altså er
\[ \mathbb{N} \subset \mathbb{Z} \subset \mathbb{Q} \subset \mathbb{R} \]
Finn den minste av mengdene \(\mathbb{N}\), \(\mathbb{Z}\), \(\mathbb{Q}\) og \(\mathbb{R}\) som tallet hører til.
Regn ut eller forenkle tallet først. Er rota av et kvadrattall?
Ofte skal vi snakke om alle tallene mellom to tall, for eksempel alle \(x\) som oppfyller \(-2 \leq x < 3\). Det er uendelig mange tall, så vi kan ikke ramse dem opp. I stedet skriver vi et intervall. En hakeparentes betyr at endepunktet er med, og en vinkelparentes betyr at det ikke er med.
| Intervall | Ulikhet |
|---|---|
| \([a, b]\) | \(a \leq x \leq b\) |
| \(\langle a, b \rangle\) | \(a < x < b\) |
| \([a, b \rangle\) | \(a \leq x < b\) |
| \(\langle a, b]\) | \(a < x \leq b\) |
| \([a, \rightarrow \rangle\) | \(x \geq a\) |
| \(\langle \leftarrow, b \rangle\) | \(x < b\) |
Et intervall der begge endepunktene er med, kalles lukket. Et intervall der ingen av dem er med, kalles åpent.
På tallinja tegner vi et endepunkt som er med, som en fylt prikk, og et endepunkt som ikke er med, som en åpen prikk. Pilene \(\rightarrow\) og \(\leftarrow\) betyr at intervallet fortsetter uten slutt. Siden et uendelig langt intervall ikke har noe endepunkt der, er det alltid en vinkelparentes ved pilen.
Skriv som intervall, og beskriv hvordan intervallet ser ut på tallinja.
Er endepunktet med (er det likhetstegn i ulikheten)? Går intervallet uten slutt til én side?
Hvilke hele tall ligger i intervallet \(\langle -3, 2]\)?
Er \(-3\) med? Er \(2\) med?
\(-3\) er ikke med, men \(2\) er med. De hele tallene er \(-2\), \(-1\), \(0\), \(1\) og \(2\), altså fem tall.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Hva er den minste av mengdene \(\mathbb{N}\), \(\mathbb{Z}\), \(\mathbb{Q}\) og \(\mathbb{R}\) som tallet hører til?
Skriv som brøk, og forkort så mye som mulig.
Hvilket intervall svarer til ulikheten?
Er tallet med i intervallet \([-3, 2\rangle\)?
Skriv som brøk, og forkort så mye som mulig.
Skriv \(\dfrac{5}{11}\) som desimaltall. Hvilket siffer står på plass nummer \(10\) etter kommaet?
Hvor mange hele tall ligger i intervallet?
En tallinje viser en strek fra \(-4\) til \(1\), med fylt prikk på \(1\) og åpen prikk på \(-4\). Hvilket intervall er det?
Sara taster \(\sqrt{2}\) på kalkulatoren og får \(1{,}414213562\). Hun sier: «Det er et endelig desimaltall, så \(\sqrt{2}\) er rasjonalt.»
Forklar hva som er feil i Saras argument.
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Skriv \(0{,}1\overline{6} = 0{,}1666\ldots\) som brøk, og forkort så mye som mulig.
Bruk metoden for periodiske desimaltall til å vise at \(0{,}\overline{9} = 1\). Forklar med egne ord hvorfor det ikke er et tall mellom \(0{,}\overline{9}\) og \(1\).
Er summen av to irrasjonale tall alltid irrasjonal? Begrunn svaret.
Naturlige tall
\[ \mathbb{N} = \{1, 2, 3, \ldots\} \]
Hele tall
\[ \mathbb{Z} = \{\ldots, -1, 0, 1, \ldots\} \]
Rasjonale tall
\[ \frac{p}{q}, \quad p, q \in \mathbb{Z},\ q \neq 0 \]
Tallmengdene
\[ \mathbb{N} \subset \mathbb{Z} \subset \mathbb{Q} \subset \mathbb{R} \]
Periodisk desimaltall
\[ x = 0{,}\overline{36} \Rightarrow 100x - x = 36 \]
Intervall
\[ [a, b\rangle: \ a \leq x < b \]
Seksjonen handler om mønstre i tall og figurer. Vi finner en formel for hvert tall i et mønster, formulerer påstander om det vi ser, og tester dem. Det er slik matematikere ofte jobber: Først ser de et mønster i noen eksempler, så formulerer de en påstand, og til slutt prøver de å bevise den (det gjør vi i 1.6).
Med fyrstikker kan du legge kvadrater på rekke. Ett kvadrat trenger \(4\) fyrstikker, to kvadrater trenger \(7\), og tre kvadrater trenger \(10\).
Hvor mange fyrstikker trengs til \(100\) kvadrater? Du kan tegne alle hundre, men det er lurere å se hvordan figurene vokser. Hvert nye kvadrat trenger bare \(3\) nye fyrstikker, fordi det deler én side med kvadratet foran. Figur \(100\) har derfor \(4 + 99 \cdot 3 = 301\) fyrstikker. I dette delkapittelet lærer du å finne slike formler, og å teste påstander om mønstre.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Antall fyrstikker i figurene er \(4, 7, 10, 13, \ldots\) En slik liste av tall kalles en tallfølge, og tallene i den kalles ledd. Vi skriver \(a_1\) for det første leddet, \(a_2\) for det andre, og \(a_n\) for ledd nummer \(n\). Her er \(a_1 = 4\) og \(a_2 = 7\).
Differansen mellom to ledd som står etter hverandre, er alltid \(3\). For å komme fra \(a_1\) til \(a_n\) må vi ta \(n - 1\) steg, og hvert steg legger til \(3\):
\[ a_n = 4 + (n - 1) \cdot 3 = 4 + 3n - 3 = 3n + 1 \]
Sjekk: \(a_1 = 3 \cdot 1 + 1 = 4\) og \(a_3 = 3 \cdot 3 + 1 = 10\). Formelen stemmer også med figuren: Hvert kvadrat har tre fyrstikker (topp, bunn og høyre side), og i tillegg er det én fyrstikk helt til venstre.
Når differansen mellom to ledd som står etter hverandre, alltid er \(d\), er ledd nummer \(n\)
\[ a_n = a_1 + (n - 1) \cdot d \]
Bruk formelen \(a_n = 3n + 1\) for fyrstikkfigurene.
I b) kjenner du \(a_n\), men ikke \(n\). Sett opp en likning.
\[ \begin{aligned} 3n &= 99 \\ n &= 33 \end{aligned} \]
Med \(100\) fyrstikker kan du lage figur \(33\), altså \(33\) kvadrater på rekke.
Tallfølgen er \(7, 11, 15, 19, \ldots\)
Finn \(a_1\) og differansen \(d\). I c) må \(n\) være et naturlig tall.
Noen tall kan legges som prikker i en fast figur. De kalles figurtall. Kvadrattallene \(1, 4, 9, 16, \ldots\) kan legges som kvadrater, og figur \(n\) har \(n\) rader med \(n\) prikker, altså \(n^2\) prikker.
Trekanttallene \(1, 3, 6, 10, \ldots\) kan legges som trekanter. Figur \(n\) har \(1\) prikk i øverste rad, \(2\) i neste, og så videre ned til \(n\) i nederste rad.
Vi kan finne en formel for trekanttall nummer \(n\), som vi kaller \(T_n\). Legg to like trekanter inntil hverandre, den ene opp ned (til høyre i figuren). Da får vi et rektangel med \(n\) rader og \(n + 1\) prikker i hver rad, altså \(n(n + 1)\) prikker. Det er dobbelt så mange som i én trekant.
Kvadrattall nummer \(n\) er \(n^2\).
Trekanttall nummer \(n\) er
\[ T_n = 1 + 2 + 3 + \cdots + n = \frac{n(n + 1)}{2} \]
Trekanttallene har ikke fast differanse. Differansene er \(2, 3, 4, \ldots\), fordi hver ny figur får én rad mer enn den forrige.
Regn ut \(1 + 2 + 3 + \cdots + 100\).
Summen er et trekanttall. Hvilket nummer?
Summen er trekanttall nummer \(100\):
\[ T_{100} = \frac{100 \cdot 101}{2} = \frac{10\,100}{2} = 5050 \]
Det er det samme som å legge sammen tallene parvis: \(1 + 100\), \(2 + 99\), \(3 + 98\), … Det blir \(50\) par som hver har summen \(101\), og \(50 \cdot 101 = 5050\).
Programmet legger sammen tallene \(1, 2, 3, \ldots\) ett om gangen. Hva skriver det ut?
range(1, 6) gir tallene \(1\) til \(5\). Hold styr på verdien av t i en tabell.
Legg sammen oddetallene ett for ett:
\[ 1 = 1, \quad 1 + 3 = 4, \quad 1 + 3 + 5 = 9, \quad 1 + 3 + 5 + 7 = 16 \]
Alle svarene er kvadrattall. Det fører til en påstand: Summen av de \(n\) første oddetallene er \(n^2\). Figuren viser hvorfor: Hvert nye oddetall er en vinkel av prikker som gjør kvadratet én større på hver led.
At påstanden stemmer for de første fire tallene, viser ikke at den stemmer for alle. Figuren gjør det svært sannsynlig, og i 1.6 lærer du å føre bevis. Men én ting er sikker: Hvis vi finner ett eneste eksempel der påstanden ikke stemmer, et moteksempel, er påstanden usann.
En påstand er en setning som enten er sann eller usann, for eksempel «\(n^2 + 1\) er et oddetall for alle \(n \in \mathbb{N}\)». Den påstanden er usann, siden \(n = 1\) gir \(2\).
Et moteksempel er et eksempel som viser at en påstand ikke alltid stemmer. Ett moteksempel er nok til å vise at påstanden er usann. Mange eksempler som stemmer, er ikke nok til å vise at den er sann.
Påstand: \(n^2 + n + 41\) er et primtall for alle \(n \in \mathbb{N}\).
I b): Skriv \(40^2 + 40 + 41\) som \(40 \cdot 40 + 40 + 41\), og se etter en felles faktor.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Hva er det neste tallet i følgen?
Finn en formel for \(a_n\), og forenkle.
Kvadratiske bord settes sammen på en lang rekke. Ett bord har plass til \(4\) personer, to bord har plass til \(6\), og tre bord har plass til \(8\).
Tallfølgen er \(3, 7, 11, 15, \ldots\) Er tallet et ledd i følgen?
Figurene i et mønster har \(3, 8, 15, 24, \ldots\) prikker. Figur \(n\) er et rektangel der det er to prikker flere i hver rad enn det er rader.
Ola skal finne en formel for følgen \(6, 10, 14, 18, \ldots\) Han skriver: «Differansen er \(4\) og første tall er \(6\), så formelen er \(a_n = 4n + 6\).»
Hva er feil, og hva er riktig formel?
Følgen \(3, 7, 15, 31, 63, \ldots\) er \(2^n - 1\) for \(n = 2, 3, 4, \ldots\) Lise ser at \(3\) og \(7\) er primtall, og påstår at alle tallene i følgen er primtall.
Hva er det første tallet i følgen som ikke er et primtall?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
\(10\) personer møtes, og alle hilser på alle de andre én gang.
Påstand: Summen av tre hele tall som følger etter hverandre, er alltid delelig med \(3\).
Fast differanse \(d\)
\[ a_n = a_1 + (n - 1) \cdot d \]
Kvadrattall
\[ n^2 \]
Trekanttall
\[ T_n = \frac{n(n + 1)}{2} \]
Summen av oddetall
\[ 1 + 3 + \cdots + (2n - 1) = n^2 \]
Seksjonen handler om algoritmer: presise oppskrifter som løser et problem steg for steg. Vi beskriver algoritmer med ord og i Python, følger dem for hånd, og bruker dem til å finne primtall, faktorisere tall og finne største felles faktor. Her er programmering selve temaet, så det er mer kode enn ellers i boka. På eksamen må du kunne lese og forklare slik kode, men ikke skrive den.
Du får en lang liste med tall og skal finne det største. Du gjør det nesten uten å tenke: Du ser på tallene ett for ett og husker det største så langt. Men skal en datamaskin gjøre det, må hvert steg sies helt presist. Hva gjør du med det første tallet? Hva gjør du når et nytt tall er større? Når er du ferdig? En slik presis oppskrift kalles en algoritme. Algoritmer finnes overalt, fra oppskriften på skriftlig divisjon til søkemotorer og navigasjon på mobilen.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
for- og while-løkker og if,En algoritme er en endelig rekke presise steg som løser et problem. Hvert steg må være entydig, og algoritmen må stoppe etter et endelig antall steg.
En algoritme kan skrives med ord, som punktliste (pseudokode) eller som et program. Algoritmen for å finne det største tallet i en liste kan skrives slik:
Programmet følger algoritmen over. Hva skriver det ut?
tall[0] er det første tallet i lista. Løkka gir x verdiene \(4, 9, 2, 7\) etter tur. Hva skjer med storst hver gang?
En variabel er et navn på en verdi som kan endre seg underveis. Linja summ = summ + i betyr «regn ut summ + i, og la det bli den nye verdien av summ». Det er ikke en likning.
En for-løkke gjentar de innrykkede linjene én gang for hver verdi. range(1, 6) gir tallene \(1, 2, 3, 4, 5\): Den starter på det første tallet og stopper før det siste.
Når du skal finne ut hva et program gjør, er det lurt å lage en sporingstabell: én kolonne per variabel og én rad per runde i løkka.
Lag en sporingstabell, og finn ut hva programmet skriver ut.
range(1, n + 1) gir \(i = 1, 2, 3, 4, 5\). Skriv opp verdien av summ etter hver runde.
i |
summ |
|---|---|
| (start) | \(0\) |
| \(1\) | \(1\) |
| \(2\) | \(3\) |
| \(3\) | \(6\) |
| \(4\) | \(10\) |
| \(5\) | \(15\) |
Programmet skriver ut 15. Det er trekanttallet \(T_5 = 1 + 2 + 3 + 4 + 5\).
Med if gjør programmet noe bare når et vilkår er sant, og med else gjør det noe annet ellers. Et vilkår kan for eksempel være x > 5 eller n == 1. Legg merke til at == betyr «er lik?», mens = gir en variabel en ny verdi.
To regneoperasjoner er nyttige i algoritmer med hele tall: n // 2 er heltallsdivisjon (\(17 // 5 = 3\)), og n % 2 er resten ved divisjon (\(17 \% 5 = 2\)). Et tall er et partall når n % 2 == 0.
En while-løkke gjentar så lenge et vilkår er sant. Den brukes når vi ikke vet på forhånd hvor mange runder det blir.
x = 3 gir x verdien \(3\).for-løkke: gjentar et bestemt antall ganger. range(a, b) gir \(a, a + 1, \ldots, b - 1\).while-løkke: gjentar så lenge vilkåret er sant.if og else: velger hva som skal gjøres ut fra et vilkår.// og %: heltallsdivisjon og rest.Start med et naturlig tall \(n\). Er \(n\) et partall, deler du det på \(2\). Er \(n\) et oddetall, ganger du med \(3\) og legger til \(1\). Gjenta til du kommer til \(1\).
n != 1 betyr «\(n\) er ikke lik \(1\)». n % 2 == 0 betyr at \(n\) er et partall.
8
Ingen vet om følgen kommer til \(1\) for alle startverdier. Det er testet for enormt mange tall, men aldri bevist. Starter du på \(27\), tar det \(111\) steg, og tallet er innom \(9232\) på veien.
range(1, 5) gir \(1, 2, 3, 4, 5\). Den stopper før \(5\).= (gi en verdi) og == (sammenligne).while-løkke, slik at vilkåret alltid er sant og løkka aldri stopper.if.summ = summ + i som en likning. Det betyr at summ får en ny verdi.Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Løs oppgavene for hånd først, og bruk kodecellene etterpå til å sjekke svaret.
Regn ut.
17 // 5
17 % 5
20 % 4
Hvor mange ganger kjører løkka for i in range(2, 10):?
Følg Collatz-algoritmen fra eksempelet med \(n = 7\). Hvor mange steg tar det å komme til \(1\)?
Beskriv med ord en algoritme som finner ut om et bestemt tall finnes i en liste. Algoritmen skal svare «ja» eller «nei».
Løs oppgaven uten PC først. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt.
Programmet regner ut \(1 + 2 + 3 + 4 + 5\). Mia vil endre det slik at det regner ut summen av de fem første oddetallene, \(1 + 3 + 5 + 7 + 9\).
for i in range(1, n + 1):? Med tre tall, range(a, b, c), går løkka fra a med steg c og stopper før b.
Du skal regne ut \(1 + 2 + 3 + \cdots + 1\,000\,000\). Du kan bruke løkka fra eksempelet om sporing, eller formelen \(T_n = \frac{n(n + 1)}{2}\) fra 1.2.1. Hvilken metode krever færrest regneoperasjoner, og hvorfor?
range(a, b) stopper før b.Er \(91\) et primtall? Mange tror det, fordi det ikke er delelig med \(2\), \(3\) eller \(5\). Men \(91 = 7 \cdot 13\). For å være sikker må du prøve systematisk, og det er nettopp det en algoritme gjør. I dette delkapittelet ser vi på noen klassiske algoritmer for hele tall. Den eldste av dem, Euklids algoritme, er over \(2000\) år gammel og brukes fortsatt i datamaskiner, blant annet til kryptering.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Et primtall er et naturlig tall større enn \(1\) som bare er delelig med \(1\) og seg selv. De første primtallene er \(2, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19, 23, 29\).
Tallet \(1\) er ikke et primtall. Et naturlig tall større enn \(1\) som ikke er et primtall, kalles et sammensatt tall.
For å finne ut om \(n\) er et primtall, kan vi prøve å dele på \(2, 3, 4, \ldots\) og se om divisjonen går opp. Men vi trenger ikke prøve helt til \(n\). Hvis \(n = a \cdot b\) og både \(a\) og \(b\) er større enn \(\sqrt{n}\), blir produktet større enn \(\sqrt{n} \cdot \sqrt{n} = n\). Altså må den minste faktoren være høyst \(\sqrt{n}\).
Et naturlig tall \(n > 1\) er et primtall hvis ingen av tallene \(2, 3, \ldots\) opp til \(\sqrt{n}\) går opp i \(n\).
Avgjør om tallet er et primtall.
\(\sqrt{91}\) og \(\sqrt{97}\) ligger mellom \(9\) og \(10\). Hvilke primtall må du prøve?
Det holder å prøve primtallene \(2, 3, 5\) og \(7\), siden \(\sqrt{97} < 10\). (Går \(4\) opp, går også \(2\) opp.)
Alle naturlige tall større enn \(1\) kan skrives som et produkt av primtall på nøyaktig én måte (bortsett fra rekkefølgen). Algoritmen er: Del på det minste primtallet som går opp, og fortsett med svaret til du kommer til \(1\).
Primtallsfaktoriser \(360\).
Start med \(2\), og del så lenge det går. Gå så videre til \(3\) og \(5\).
\[ \begin{aligned} 360 : 2 &= 180 \\ 180 : 2 &= 90 \\ 90 : 2 &= 45 \\ 45 : 3 &= 15 \\ 15 : 3 &= 5 \\ 5 : 5 &= 1 \end{aligned} \]
Altså er \(360 = 2 \cdot 2 \cdot 2 \cdot 3 \cdot 3 \cdot 5 = 2^3 \cdot 3^2 \cdot 5\).
Programmet gjør det samme som stigen i eksempelet over. Hva skriver det ut?
d er tallet vi prøver å dele på. Når divisjonen går opp, skrives d ut, og n deles. Ellers prøver vi neste tall.
Den største felles faktoren til to tall er det største tallet som går opp i begge. Vi skriver \(\text{SFF}(84, 36)\). Den brukes blant annet til å forkorte brøker: \(\frac{36}{84} = \frac{3}{7}\) når vi deler teller og nevner på \(\text{SFF} = 12\).
Euklids algoritme bygger på en enkel idé: Et tall som går opp i både \(a\) og \(b\), går også opp i resten når \(a\) deles på \(b\). Derfor har \(a\) og \(b\) samme største felles faktor som \(b\) og resten. Vi gjentar til resten blir \(0\).
Finn \(\text{SFF}(84, 36)\) med Euklids algoritme, og forkort \(\dfrac{36}{84}\).
\(84 = 2 \cdot 36 + 12\). Fortsett med \(36\) og \(12\).
\[ \begin{aligned} 84 &= 2 \cdot 36 + 12 \\ 36 &= 3 \cdot 12 + 0 \end{aligned} \]
Resten ble \(0\), så \(\text{SFF}(84, 36) = 12\). Da er \(\dfrac{36}{84} = \dfrac{36 : 12}{84 : 12} = \dfrac{3}{7}\).
Sjekk med primtallsfaktorisering: \(84 = 2^2 \cdot 3 \cdot 7\) og \(36 = 2^2 \cdot 3^2\). Felles er \(2^2 \cdot 3 = 12\).
Noen problemer er lettest å løse ved å prøve alle muligheter i en fast rekkefølge. Det gjør datamaskiner svært raskt. Det er viktig å prøve systematisk, slik at ingen muligheter blir glemt.
To naturlige tall har summen \(20\) og produktet \(96\). Finn tallene ved systematisk prøving.
Hvis det ene tallet er \(x\), er det andre \(20 - x\). Prøv \(x = 1, 2, 3, \ldots\)
| \(x\) | \(20 - x\) | Produkt |
|---|---|---|
| \(5\) | \(15\) | \(75\) |
| \(6\) | \(14\) | \(84\) |
| \(7\) | \(13\) | \(91\) |
| \(8\) | \(12\) | \(96\) |
Tallene er \(8\) og \(12\). Den samme prøvingen kan gjøres med et kort program:
Programmet skriver ut 8 12 og 12 8, altså det samme tallparet i to rekkefølger.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Er tallet et primtall?
Hva er primtallsfaktoriseringen av tallet?
Finn den største felles faktoren.
Du skal avgjøre om \(221\) er et primtall med prøvedivisjon.
Et rektangulært gulv er \(240\ \text{cm}\) bredt og \(360\ \text{cm}\) langt. Det skal dekkes med like store, kvadratiske fliser, uten å kappe noen. Flisene skal være så store som mulig.
Finn alle par av naturlige tall \((x, y)\) med \(x \leq y\) og \(x \cdot y = 36\). Hvor mange par er det?
Løs oppgaven uten PC først. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt.
Forklar hvorfor det holder å prøve divisorer opp til \(\sqrt{n}\) når du skal avgjøre om \(n\) er et primtall.
Primtall
\[ 2, 3, 5, 7, 11, 13, \ldots \]
Prøvedivisjon
\[ \text{prøv } 2, 3, \ldots \text{ opp til } \sqrt{n} \]
Primtallsfaktorisering
\[ 360 = 2^3 \cdot 3^2 \cdot 5 \]
Euklids algoritme
\[ \text{SFF}(a, b) = \text{SFF}(b, r) \]
Seksjonen handler om potenser og røtter. Vi begrunner potensreglene, utvider dem til null og negative eksponenter, og ser at røtter er potenser med brøk som eksponent. Dette er regning du må kunne for hånd på del 1 av eksamen, og som du trenger i resten av boka, for eksempel i eksponentialfunksjoner og potensfunksjoner.
Brett et ark på midten. Nå er det \(2\) lag. Brett igjen: \(4\) lag. Etter tre brettinger er det \(8\) lag, og etter ti brettinger \(2 \cdot 2 \cdot 2 \cdots 2 = 1024\) lag. Med et ark som er \(0{,}1\ \text{mm}\) tykt, er bunken da over \(10\ \text{cm}\) høy. Gjentatt multiplikasjon skrives som en potens: \(2^{10}\). I dette delkapittelet finner vi reglene for å regne med potenser, og vi begrunner dem, slik at du kan finne dem igjen hvis du glemmer dem.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
For et tall \(a\) og et naturlig tall \(n\) er
\[ a^n = \underbrace{a \cdot a \cdots a}_{n \text{ faktorer}} \]
\(a\) kalles grunntallet og \(n\) eksponenten.
Ganger vi to potenser med samme grunntall, kan vi telle faktorene:
\[ 2^3 \cdot 2^4 = (2 \cdot 2 \cdot 2) \cdot (2 \cdot 2 \cdot 2 \cdot 2) = 2^7 \]
Det blir \(3 + 4 = 7\) faktorer. Deler vi, forkorter vi bort to totall over og under brøkstreken:
\[ \frac{2^5}{2^2} = \frac{2 \cdot 2 \cdot 2 \cdot 2 \cdot 2}{2 \cdot 2} = 2 \cdot 2 \cdot 2 = 2^3 \]
Det blir \(5 - 2 = 3\) faktorer igjen.
\[ a^m \cdot a^n = a^{m + n} \qquad \frac{a^m}{a^n} = a^{m - n} \]
Reglene gjelder bare når grunntallet er det samme.
Skriv som én potens.
Legg sammen eksponentene ved gange, og trekk fra ved dele.
Når en potens opphøyes, blir det mange like faktorer: \(\left(x^3\right)^2 = x^3 \cdot x^3 = x^6\). Eksponentene ganges. Når et produkt opphøyes, får hver faktor eksponenten: \((2x)^3 = 2x \cdot 2x \cdot 2x = 2^3 \cdot x^3 = 8x^3\). Det samme gjelder for en brøk.
\[ \left(a^m\right)^n = a^{m \cdot n} \qquad (a \cdot b)^n = a^n \cdot b^n \qquad \left(\frac{a}{b}\right)^n = \frac{a^n}{b^n} \]
Forenkle.
Eksponenten utenfor parentesen gjelder hver faktor inni, også tallet.
Hva skal \(2^0\) og \(2^{-1}\) bety? Det gir ikke mening å gange \(2\) med seg selv null ganger. Men se på mønsteret: Hver gang eksponenten blir én mindre, deles svaret på \(2\).
| Potens | \(2^3\) | \(2^2\) | \(2^1\) | \(2^0\) | \(2^{-1}\) | \(2^{-2}\) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Verdi | \(8\) | \(4\) | \(2\) | \(1\) | \(\frac{1}{2}\) | \(\frac{1}{4}\) |
Skal mønsteret fortsette, må \(2^0 = 1\) og \(2^{-n} = \frac{1}{2^n}\). Det stemmer også med regelen for å dele potenser: \(\frac{a^3}{a^3} = a^{3 - 3} = a^0\), og samtidig er \(\frac{a^3}{a^3} = 1\).
For \(a \neq 0\) er
\[ a^0 = 1 \qquad a^{-n} = \frac{1}{a^n} \]
Alle potensreglene gjelder også for null og negative eksponenter.
En negativ eksponent betyr «én delt på». Ordne \(a\)-ene og \(b\)-ene hver for seg.
\(3^{-2} = \dfrac{1}{3^2} = \dfrac{1}{9}\) og \(\left(\dfrac{2}{5}\right)^{-1} = \dfrac{1}{\frac{2}{5}} = \dfrac{5}{2}\).
\[ \frac{a^{-3} \cdot b^2}{a^2 \cdot b^{-1}} = a^{-3 - 2} \cdot b^{2 - (-1)} = a^{-5} \cdot b^3 = \frac{b^3}{a^5} \]
I Python skrives \(2^n\) som 2**n. Hva skriver programmet ut?
range(-2, 3) gir \(n = -2, -1, 0, 1, 2\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Skriv som én potens.
Regn ut.
Forenkle.
Forenkle, og skriv svaret uten negative eksponenter.
Regn ut. Skriv tallene som potenser av samme grunntall først.
Jonas forenkler \(\left(2x^3\right)^2\) og skriver \(2x^6\). Hva har han gjort feil, og hva er riktig svar?
Et ark er \(0{,}1\ \text{mm}\) tykt. Det brettes på midten \(10\) ganger.
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Finn \(x\).
Hvilket tall er størst, \(2^{30}\) eller \(3^{20}\)? Begrunn uten kalkulator.
Forklar hvorfor det er naturlig å definere \(5^0 = 1\). Bruk regelen for å dele potenser.
Gange
\[ a^m \cdot a^n = a^{m + n} \]
Dele
\[ \frac{a^m}{a^n} = a^{m - n} \]
Potens av potens
\[ \left(a^m\right)^n = a^{m \cdot n} \]
Produkt og brøk
\[ (ab)^n = a^n b^n \qquad \left(\frac{a}{b}\right)^n = \frac{a^n}{b^n} \]
Null og negativ eksponent
\[ a^0 = 1 \qquad a^{-n} = \frac{1}{a^n} \]
En terning har volum \(64\ \text{cm}^3\). Hvor lang er siden? Vi leter etter et tall som ganget med seg selv tre ganger blir \(64\), og det er \(4\). Et kvadrat har areal \(2\ \text{m}^2\). Da er siden \(\sqrt{2}\ \text{m}\), et irrasjonalt tall. Røtter er det motsatte av potenser. I dette delkapittelet ser vi at røtter faktisk er potenser, med brøk som eksponent. Da gjelder potensreglene for røtter også.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Kvadratroten av \(a \geq 0\) er det positive tallet \(\sqrt{a}\) som er slik at \(\left(\sqrt{a}\right)^2 = a\).
Den \(n\)-te roten \(\sqrt[n]{a}\) er tallet som er slik at \(\left(\sqrt[n]{a}\right)^n = a\). For partall \(n\) må \(a \geq 0\), og roten er positiv.
For eksempel er \(\sqrt{49} = 7\), \(\sqrt[3]{64} = 4\) og \(\sqrt[4]{81} = 3\). En tredjerot av et negativt tall finnes: \(\sqrt[3]{-8} = -2\), fordi \((-2)^3 = -8\). Men \(\sqrt{-4}\) finnes ikke blant de reelle tallene, fordi et kvadrat aldri er negativt.
Siden \(\left(\sqrt{a} \cdot \sqrt{b}\right)^2 = \left(\sqrt{a}\right)^2 \cdot \left(\sqrt{b}\right)^2 = a \cdot b\), er \(\sqrt{a} \cdot \sqrt{b}\) det positive tallet som opphøyd i andre blir \(ab\). Altså er \(\sqrt{a} \cdot \sqrt{b} = \sqrt{ab}\). Det samme gjelder for brøk.
For \(a \geq 0\) og \(b > 0\) er
\[ \sqrt{a \cdot b} = \sqrt{a} \cdot \sqrt{b} \qquad \sqrt{\frac{a}{b}} = \frac{\sqrt{a}}{\sqrt{b}} \]
Det finnes ingen tilsvarende regel for sum: \(\sqrt{a + b} \neq \sqrt{a} + \sqrt{b}\).
Reglene brukes til å forenkle røtter. Vi finner det største kvadrattallet som er faktor under rottegnet, og tar roten av det: \(\sqrt{50} = \sqrt{25 \cdot 2} = 5\sqrt{2}\). Røtter med samme tall under rottegnet kan legges sammen som like ledd: \(3\sqrt{2} + 5\sqrt{2} = 8\sqrt{2}\).
Forenkle.
Finn det største kvadrattallet som går opp i tallet under rottegnet: \(4, 9, 16, 25, 36, \ldots\)
Et svar som \(\frac{6}{\sqrt{3}}\) skrives helst uten rottegn i nevneren. Vi utvider brøken med roten, siden \(\sqrt{3} \cdot \sqrt{3} = 3\).
Skriv \(\dfrac{6}{\sqrt{3}}\) uten rottegn i nevneren.
Gang teller og nevner med \(\sqrt{3}\).
\[ \frac{6}{\sqrt{3}} = \frac{6 \cdot \sqrt{3}}{\sqrt{3} \cdot \sqrt{3}} = \frac{6\sqrt{3}}{3} = 2\sqrt{3} \]
Hva bør \(4^{1/2}\) være? Hvis potensreglene skal gjelde, er
\[ \left(4^{1/2}\right)^2 = 4^{1/2 \cdot 2} = 4^1 = 4 \]
Altså er \(4^{1/2}\) et tall som opphøyd i andre blir \(4\), og det er \(\sqrt{4} = 2\). På samme måte er \(8^{1/3} = \sqrt[3]{8} = 2\).
For \(a > 0\) er
\[ a^{1/n} = \sqrt[n]{a} \qquad a^{m/n} = \left(\sqrt[n]{a}\right)^m \]
Alle potensreglene gjelder også for brøk som eksponent. Det er ofte enklest å regne med røtter ved å skrive dem som potenser.
I a): Ta roten først, så potensen. I b): Skriv røttene som potenser, og legg sammen eksponentene.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Regn ut.
Forenkle.
Regn ut.
Forenkle.
Skriv som én potens av \(x\).
Skriv uten rottegn i nevneren, og forenkle.
Emma skriver: \(\sqrt{9 + 16} = \sqrt{9} + \sqrt{16} = 3 + 4 = 7\). Hva er feil, og hva er riktig svar?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Er \(\sqrt{2} + \sqrt{3} = \sqrt{5}\)? Begrunn ved å opphøye begge sidene i andre.
Hvilket tall er størst, \(\sqrt[3]{3}\) eller \(\sqrt{2}\)? Begrunn uten kalkulator.
Produkt og brøk
\[ \sqrt{ab} = \sqrt{a}\sqrt{b} \qquad \sqrt{\frac{a}{b}} = \frac{\sqrt{a}}{\sqrt{b}} \]
Forenkle
\[ \sqrt{50} = \sqrt{25 \cdot 2} = 5\sqrt{2} \]
Rot i nevneren
\[ \frac{6}{\sqrt{3}} = \frac{6\sqrt{3}}{3} = 2\sqrt{3} \]
Brøk som eksponent
\[ a^{1/n} = \sqrt[n]{a} \qquad a^{m/n} = \left(\sqrt[n]{a}\right)^m \]
Seksjonen handler om svært store og svært små tall, som avstander i verdensrommet, størrelsen på celler og datamengder. Vi skriver dem på standardform og med prefikser, og regner med dem ved hjelp av potensreglene fra forrige seksjon.
Avstanden fra jorda til sola er omtrent \(150\,000\,000\ \text{km}\), og et hårstrå er omtrent \(0{,}000\,08\ \text{m}\) tykt. Med så mange nuller er det lett å telle feil, og tallene er vanskelige å sammenligne. Derfor skriver vi dem på standardform: \(1{,}5 \cdot 10^{8}\ \text{km}\) og \(8 \cdot 10^{-5}\ \text{m}\). Eksponenten forteller med en gang hvor stort tallet er.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Å gange med \(10\) flytter kommaet én plass mot høyre, og å dele på \(10\) flytter det én plass mot venstre. Derfor er \(1{,}5 \cdot 10^8 = 150\,000\,000\): Kommaet er flyttet \(8\) plasser mot høyre. Og \(8 \cdot 10^{-5} = \frac{8}{10^5} = 0{,}000\,08\): Kommaet er flyttet \(5\) plasser mot venstre.
Et tall på standardform skrives
\[ k \cdot 10^{n}, \quad \text{der } 1 \leq k < 10 \text{ og } n \text{ er et helt tall} \]
Store tall har positiv eksponent, og tall mellom \(0\) og \(1\) har negativ eksponent.
Skriv på standardform.
Flytt kommaet slik at det står ett siffer (ikke null) foran kommaet. Tell hvor mange plasser du flytter.
Når vi ganger eller deler, regner vi tallene foran og tierpotensene hver for seg, og bruker potensreglene på tierpotensene. Blir tallet foran \(10\) eller større (eller mindre enn \(1\)), justerer vi til slutt.
\[ \left(a \cdot 10^{m}\right) \cdot \left(b \cdot 10^{n}\right) = (a \cdot b) \cdot 10^{m + n} \]
\[ \frac{a \cdot 10^{m}}{b \cdot 10^{n}} = \frac{a}{b} \cdot 10^{m - n} \]
Regn ut, og skriv svaret på standardform.
Gang (eller del) tallene foran, og bruk potensreglene på tierpotensene. Sjekk at tallet foran er mellom \(1\) og \(10\).
Ved pluss og minus må tierpotensene være like før vi kan legge sammen: \(3 \cdot 10^5 + 4 \cdot 10^4 = 30 \cdot 10^4 + 4 \cdot 10^4 = 34 \cdot 10^4 = 3{,}4 \cdot 10^5\).
Lyset går \(3 \cdot 10^{8}\ \text{m}\) per sekund. Avstanden til sola er \(1{,}5 \cdot 10^{11}\ \text{m}\). Hvor lang tid bruker lyset fra sola til jorda?
Tid er strekning delt på fart.
\[ \frac{1{,}5 \cdot 10^{11}\ \text{m}}{3 \cdot 10^{8}\ \text{m/s}} = 0{,}5 \cdot 10^{3}\ \text{s} = 500\ \text{s} \]
Det er litt over \(8\) minutter. Lyset du ser fra sola, ble sendt ut for \(8\) minutter siden.
I stedet for tierpotenser bruker vi ofte prefikser foran enheten. Du kjenner allerede kilo (\(1\ \text{km} = 10^3\ \text{m}\)) og milli (\(1\ \text{mm} = 10^{-3}\ \text{m}\)).
| Prefiks | Symbol | Verdi |
|---|---|---|
| tera | T | \(10^{12}\) |
| giga | G | \(10^{9}\) |
| mega | M | \(10^{6}\) |
| kilo | k | \(10^{3}\) |
| milli | m | \(10^{-3}\) |
| mikro | µ | \(10^{-6}\) |
| nano | n | \(10^{-9}\) |
Bytt ut prefikset med tierpotensen det står for.
Python skriver \(1{,}5 \cdot 10^{11}\) som 1.5e11, der e betyr «ganger ti opphøyd i». Hva skriver programmet ut?
Regn ut for hånd med reglene for standardform først.
Første linje er lyset fra sola: \(500\) sekunder. Andre linje er \(6 \cdot 10^{-8}\), men Python viser 6.000000000000001e-08. Datamaskinen regner i totallsystemet og får en liten avrundingsfeil i det siste sifferet.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Skriv på standardform.
Skriv som vanlig tall.
Regn ut, og skriv svaret på standardform.
Regn ut, og skriv svaret på standardform.
Skriv på standardform i grunnenheten.
Ola regner ut \(\left(4 \cdot 10^{3}\right) \cdot \left(5 \cdot 10^{6}\right)\) og skriver \(20 \cdot 10^{9}\) som svar på standardform. Hva er feil, og hva er riktig svar?
Et atom har en diameter på omtrent \(10^{-10}\ \text{m}\). Hvor mange atomer må legges på rad for å bli \(1\ \text{mm}\)?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Jorda har en masse på omtrent \(6 \cdot 10^{24}\ \text{kg}\). Det bor omtrent \(8 \cdot 10^{9}\) mennesker på jorda, og la oss si at de veier \(50\ \text{kg}\) i gjennomsnitt.
Gjør et overslag uten kalkulator: Hvor mange sekunder lever et menneske som blir \(80\) år? Svar på standardform.
Standardform
\[ k \cdot 10^{n}, \quad 1 \leq k < 10 \]
Gange
\[ \left(a \cdot 10^{m}\right)\left(b \cdot 10^{n}\right) = ab \cdot 10^{m + n} \]
Dele
\[ \frac{a \cdot 10^{m}}{b \cdot 10^{n}} = \frac{a}{b} \cdot 10^{m - n} \]
Prefikser
\[ \text{G} = 10^{9},\ \text{M} = 10^{6},\ \text{k} = 10^{3} \]
Prefikser
\[ \text{m} = 10^{-3},\ \text{µ} = 10^{-6},\ \text{n} = 10^{-9} \]
Seksjonen handler om matematiske bevis. I 1.2 så vi mønstre og formulerte påstander ut fra eksempler. Nå skal vi vise at påstander gjelder i alle tilfeller, ikke bare i dem vi har prøvd. Vi ser på direkte bevis, moteksempler og indirekte bevis, og beviser til slutt at \(\sqrt{2}\) er irrasjonalt, som vi lovet i 1.1.
Prøv noen eksempler: \(3 + 5 = 8\), \(7 + 11 = 18\), \(1 + 99 = 100\). Summen av to oddetall ser ut til å bli et partall hver gang. Men det finnes uendelig mange oddetall, så vi kan aldri prøve alle. Et bevis løser problemet: Vi skriver et vilkårlig oddetall med bokstaver og viser at påstanden følger av definisjonene. Da gjelder den for alle tallene på én gang.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Et bevis er en logisk argumentasjon som viser at en påstand er sann i alle tilfeller. Argumentasjonen bygger bare på definisjoner, regneregler og påstander som allerede er bevist.
Mange påstander har formen «hvis \(A\), så \(B\)». Det skrives \(A \Rightarrow B\) og leses «\(A\) medfører \(B\)» eller «av \(A\) følger \(B\)». For eksempel er
\[ x = 3 \Rightarrow x^2 = 9 \]
sann. Men den omvendte, \(x^2 = 9 \Rightarrow x = 3\), er usann, fordi \(x\) også kan være \(-3\). Når begge retningene er sanne, skriver vi \(\Leftrightarrow\) («er ekvivalent med»), for eksempel \(2x = 6 \Leftrightarrow x = 3\).
Er implikasjonen sann?
En implikasjon er usann hvis du finner ett tilfelle der det til venstre er sant, men det til høyre er usant.
For å bevise noe om alle partall må vi kunne skrive et vilkårlig partall med bokstaver.
Et partall kan skrives \(2k\), og et oddetall kan skrives \(2k + 1\), der \(k\) er et helt tall.
Er \(k = 4\), er \(2k = 8\) og \(2k + 1 = 9\). Et tall er altså et partall når vi kan skrive det som \(2 \cdot (\text{helt tall})\).
Bevis at summen av to oddetall er et partall.
De to oddetallene kan være ulike, så de trenger hver sin bokstav: \(2a + 1\) og \(2b + 1\).
La de to oddetallene være \(2a + 1\) og \(2b + 1\), der \(a\) og \(b\) er hele tall. Da er summen
\[ (2a + 1) + (2b + 1) = 2a + 2b + 2 = 2(a + b + 1) \]
Siden \(a + b + 1\) er et helt tall, er summen \(2\) ganger et helt tall, altså et partall. \(\blacksquare\)
(Symbolet \(\blacksquare\) betyr at beviset er ferdig.)
Bevis at produktet av to oddetall er et oddetall.
Gang ut \((2a + 1)(2b + 1)\), og prøv å skrive svaret som \(2 \cdot (\ldots) + 1\).
\[ (2a + 1)(2b + 1) = 4ab + 2a + 2b + 1 = 2(2ab + a + b) + 1 \]
\(2ab + a + b\) er et helt tall, så produktet har formen \(2k + 1\) og er et oddetall. \(\blacksquare\)
Mange påstander om hele tall kan bevises ved å skrive tallene med bokstaver og regne. Noen ganger må vi dele opp i tilfeller, for eksempel ett for partall og ett for oddetall, og bevise påstanden i hvert tilfelle.
Bevis at differansen mellom to kvadrattall som følger etter hverandre, er et oddetall.
Kvadrattallene er \(n^2\) og \((n + 1)^2\). Gang ut \((n + 1)(n + 1)\).
\[ (n + 1)^2 - n^2 = (n + 1)(n + 1) - n^2 = n^2 + 2n + 1 - n^2 = 2n + 1 \]
\(2n + 1\) er et oddetall. \(\blacksquare\)
Det stemmer med eksempler: \(4 - 1 = 3\), \(9 - 4 = 5\), \(16 - 9 = 7\).
Bevis at produktet av to hele tall som følger etter hverandre, \(n(n + 1)\), alltid er et partall.
Del opp i to tilfeller: \(n\) er et partall, eller \(n\) er et oddetall.
Tilfelle 1: \(n\) er et partall, \(n = 2k\). Da er \(n(n + 1) = 2k(n + 1) = 2 \cdot k(n + 1)\), et partall.
Tilfelle 2: \(n\) er et oddetall, \(n = 2k + 1\). Da er \(n + 1 = 2k + 2 = 2(k + 1)\), og \(n(n + 1) = 2 \cdot n(k + 1)\), et partall.
Alle hele tall er enten partall eller oddetall, så påstanden gjelder for alle \(n\). \(\blacksquare\)
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. I alle oppgavene er \(k\), \(a\), \(b\) og \(n\) hele tall.
Er tallet et partall eller et oddetall?
Er implikasjonen sann?
Vi skal bevise at summen av to partall er et partall. De to partallene er \(2a\) og \(2b\). Skriv summen som \(2 \cdot (\ldots)\). Hva står i parentesen?
Bevis at summen av et partall og et oddetall er et oddetall.
Ida vil bevise at summen av to oddetall er et partall, og skriver:
«Et oddetall er \(2k + 1\). Summen er \((2k + 1) + (2k + 1) = 4k + 2 = 2(2k + 1)\), altså et partall.»
Hva er feil med beviset?
Bevis at summen av fem hele tall som følger etter hverandre, er delelig med \(5\).
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Bevis at kvadratet av et oddetall alltid gir rest \(1\) ved deling på \(8\).
Bevis at produktet av tre hele tall som følger etter hverandre, \(n(n + 1)(n + 2)\), alltid er delelig med \(3\).
Partall og oddetall
\[ 2k \qquad 2k + 1 \]
Implikasjon
\[ A \Rightarrow B \]
Ekvivalens
\[ A \Leftrightarrow B \]
Summen av to oddetall
\[ (2a + 1) + (2b + 1) = 2(a + b + 1) \]
I 1.1 påsto vi at \(\sqrt{2}\) ikke kan skrives som en brøk. Men det finnes uendelig mange brøker, så vi kan ikke sjekke dem én etter én. Trikset er å snu det på hodet: Vi antar at \(\sqrt{2}\) er en brøk, og viser at det fører til noe umulig. Da må antakelsen være gal. Slike bevis kalles indirekte bevis. I dette delkapittelet ser vi også nærmere på moteksempler, som er den raskeste måten å vise at en påstand er usann.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En påstand som skal gjelde «for alle», er usann hvis den svikter i ett eneste tilfelle. Et slikt tilfelle kalles et moteksempel (se også 1.2). Moteksempelet må oppfylle alle forutsetningene i påstanden.
Vis at påstanden er usann.
Prøv tall som ikke er «vanlige»: \(0\), brøker mellom \(0\) og \(1\), og negative tall.
For å motbevise en påstand må vi vite hva det motsatte av den er. Det motsatte av «alle elevene har levert» er «minst én elev har ikke levert», ikke «ingen elever har levert».
I et indirekte bevis (motsigelsesbevis) antar vi at påstanden er usann, og viser at det fører til en motsigelse, altså noe som er umulig. Da kan ikke antakelsen stemme, og påstanden må være sann.
Bevis indirekte at det ikke finnes noe største naturlige tall.
Anta at det finnes et største naturlig tall \(N\). Hva med \(N + 1\)?
Anta at \(N\) er det største naturlige tallet. Da er \(N + 1\) også et naturlig tall, og \(N + 1 > N\). Det motsier at \(N\) er det største. Altså finnes det ikke noe største naturlige tall. \(\blacksquare\)
Bevis at hvis \(n^2\) er et partall, så er \(n\) et partall.
Anta at \(n\) er et oddetall. Hva vet du da om \(n^2\) (se 1.6.1)?
Anta at \(n^2\) er et partall, men at \(n\) er et oddetall. Fra 1.6.1 vet vi at kvadratet av et oddetall er et oddetall, så \(n^2\) er et oddetall. Det motsier at \(n^2\) er et partall. Altså må \(n\) være et partall. \(\blacksquare\)
Nå har vi det vi trenger for å bevise påstanden fra 1.1.
\(\sqrt{2}\) er et irrasjonalt tall.
Bevis. Anta at \(\sqrt{2}\) er rasjonalt. Da kan vi skrive \(\sqrt{2} = \frac{p}{q}\), der \(p\) og \(q\) er naturlige tall og brøken er forkortet så mye som mulig. Da kan ikke både \(p\) og \(q\) være partall.
Vi kvadrerer og ganger med \(q^2\):
\[ 2 = \frac{p^2}{q^2} \quad \Rightarrow \quad p^2 = 2q^2 \]
Altså er \(p^2\) et partall. Da er \(p\) et partall (eksempelet over), og vi kan skrive \(p = 2m\). Vi setter inn:
\[ (2m)^2 = 2q^2 \quad \Rightarrow \quad 4m^2 = 2q^2 \quad \Rightarrow \quad q^2 = 2m^2 \]
Altså er \(q^2\) et partall, og dermed er \(q\) et partall. Nå er både \(p\) og \(q\) partall, og det motsier at brøken var forkortet så mye som mulig. Antakelsen var gal, så \(\sqrt{2}\) er irrasjonalt. \(\blacksquare\)
Bevis at det ikke finnes hele tall \(a\) og \(b\) slik at \(2a + 4b = 7\).
Anta at det finnes slike tall. Er venstre side et partall eller et oddetall?
Anta at \(a\) og \(b\) er hele tall med \(2a + 4b = 7\). Venstre side er \(2(a + 2b)\), et partall. Høyre side, \(7\), er et oddetall. Et tall kan ikke være både partall og oddetall, så det er en motsigelse. Altså finnes det ingen slike hele tall. \(\blacksquare\)
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Hvilket valg er et moteksempel til påstanden?
Hva er det motsatte av påstanden?
Bevis indirekte at hvis \(n^2\) er et oddetall, så er \(n\) et oddetall.
Martin skal vise at \(n^2 + n\) alltid er et partall. Han skriver:
«\(n = 1\) gir \(2\), \(n = 2\) gir \(6\), \(n = 3\) gir \(12\) og \(n = 4\) gir \(20\). Alle er partall, så påstanden er bevist.»
Bevis at \(\sqrt{3}\) er irrasjonalt. Du kan bruke at hvis \(p^2\) er delelig med \(3\), så er \(p\) delelig med \(3\).
Er påstanden sann eller usann?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Euklid beviste for over \(2000\) år siden at det finnes uendelig mange primtall. Fullfør beviset.
Anta at det bare finnes endelig mange primtall, \(p_1, p_2, \ldots, p_n\). Se på tallet
\[ N = p_1 \cdot p_2 \cdots p_n + 1 \]
Moteksempel
\[ \text{ett tilfelle der påstanden svikter} \]
Indirekte bevis
\[ \text{anta det motsatte} \Rightarrow \text{motsigelse} \]
Partall
\[ n^2 \text{ partall} \Rightarrow n \text{ partall} \]
Irrasjonalt
\[ \sqrt{2} \notin \mathbb{Q} \]
Regn ut uten kalkulator: \(\dfrac{2^3 \cdot 4^2}{8^2}\).
Regn ut \(\sqrt{4 \cdot 10^{6}}\), og skriv svaret på standardform.
Skriv \(0{,}\overline{27}\) som en brøk, forkortet så mye som mulig. Bruk gjerne Euklids algoritme eller primtallsfaktorisering til å forkorte.
Tallfølgen er \(5, 12, 19, \ldots\)
Hvor mange hele tall ligger i intervallet \(\left[\sqrt{2}, \sqrt{50}\right]\)?
Påstand: Alle tall på formen \(6k + 1\), der \(k \in \mathbb{N}\), er primtall. Finn det minste moteksempelet.
Bevis at \(n + n^2\) er et partall for alle hele tall \(n\).
Naturlige tall
\[ \mathbb{N} = \{1, 2, 3, \ldots\} \]
Hele tall
\[ \mathbb{Z} = \{\ldots, -1, 0, 1, \ldots\} \]
Rasjonale tall
\[ \frac{p}{q}, \quad p, q \in \mathbb{Z},\ q \neq 0 \]
Tallmengdene
\[ \mathbb{N} \subset \mathbb{Z} \subset \mathbb{Q} \subset \mathbb{R} \]
Periodisk desimaltall
\[ x = 0{,}\overline{36} \Rightarrow 100x - x = 36 \]
Intervall
\[ [a, b\rangle: \ a \leq x < b \]
Fast differanse \(d\)
\[ a_n = a_1 + (n - 1) \cdot d \]
Kvadrattall
\[ n^2 \]
Trekanttall
\[ T_n = \frac{n(n + 1)}{2} \]
Summen av oddetall
\[ 1 + 3 + \cdots + (2n - 1) = n^2 \]
Heltallsdivisjon og rest
\[ 17 = 3 \cdot 5 + 2 \]
Prøvedivisjon
\[ \text{prøv } 2, 3, \ldots \text{ opp til } \sqrt{n} \]
Primtallsfaktorisering
\[ 360 = 2^3 \cdot 3^2 \cdot 5 \]
Euklids algoritme
\[ \text{SFF}(a, b) = \text{SFF}(b, r) \]
range(a, b) stopper før b. Lag en sporingstabell når du skal finne ut hva et program gjør.Gange og dele
\[ a^m \cdot a^n = a^{m + n} \qquad \frac{a^m}{a^n} = a^{m - n} \]
Potens av potens
\[ \left(a^m\right)^n = a^{m \cdot n} \]
Produkt og brøk
\[ (ab)^n = a^n b^n \qquad \left(\frac{a}{b}\right)^n = \frac{a^n}{b^n} \]
Null og negativ eksponent
\[ a^0 = 1 \qquad a^{-n} = \frac{1}{a^n} \]
Kvadratrøtter
\[ \sqrt{ab} = \sqrt{a}\sqrt{b} \qquad \sqrt{\frac{a}{b}} = \frac{\sqrt{a}}{\sqrt{b}} \]
Brøk som eksponent
\[ a^{1/n} = \sqrt[n]{a} \qquad a^{m/n} = \left(\sqrt[n]{a}\right)^m \]
Standardform
\[ k \cdot 10^{n}, \quad 1 \leq k < 10 \]
Gange og dele
\[ \left(a \cdot 10^{m}\right)\left(b \cdot 10^{n}\right) = ab \cdot 10^{m + n} \]
Store prefikser
\[ \text{T} = 10^{12},\ \text{G} = 10^{9},\ \text{M} = 10^{6},\ \text{k} = 10^{3} \]
Små prefikser
\[ \text{m} = 10^{-3},\ \text{µ} = 10^{-6},\ \text{n} = 10^{-9} \]
Partall og oddetall
\[ 2k \qquad 2k + 1 \]
Implikasjon og ekvivalens
\[ A \Rightarrow B \qquad A \Leftrightarrow B \]
Indirekte bevis
\[ \text{anta det motsatte} \Rightarrow \text{motsigelse} \]
Irrasjonalt
\[ \sqrt{2} \notin \mathbb{Q} \]