Skip to main content

3  Likninger

En likning er et spørsmål: Hvilke verdier av \(x\) gjør likheten sann? Likninger brukes til å finne ukjente størrelser i alt fra privatøkonomi til fysikk. I dette kapittelet lærer du å løse lineære likninger og andregradslikninger, snu formler, passe på at løsningene virkelig er løsninger, og løse likninger av høyere grad med polynomdivisjon.

Last ned oppgaveheftet for kapittel 3 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • løse lineære likninger, også med parenteser og brøker,
  • løse formler med hensyn på en variabel,
  • løse andregradslikninger ved faktorisering, fullstendige kvadrater og abc-formelen,
  • bruke diskriminanten til å finne antall løsninger,
  • skille mellom ekvivalens og implikasjon, og forkaste falske løsninger,
  • faktorisere andregradsuttrykk med nullpunktene,
  • utføre polynomdivisjon og løse likninger av høyere grad.

3.1 Lineære likninger

Seksjonen handler om å løse likninger av første grad, der \(x\) ikke er opphøyd i noe. Vi bruker regler som gjør likningen enklere uten å endre løsningen, og ser at noen likninger har ingen eller uendelig mange løsninger.

3.1.1 Lineære likninger

Tenk deg en skålvekt i balanse. På den ene siden ligger tre like poser og et lodd på \(5\ \text{g}\), på den andre siden et lodd på \(20\ \text{g}\). Tar du bort \(5\ \text{g}\) på begge sider, er vekta fortsatt i balanse, og de tre posene veier \(15\ \text{g}\). Da veier hver pose \(5\ \text{g}\). Med symboler har vi løst likningen \(3x + 5 = 20\). Reglene for å løse likninger er akkurat det samme: Gjør det samme på begge sider, så holder likheten.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • løse lineære likninger og sette prøve,
  • løse likninger med parenteser og brøker,
  • avgjøre om en likning har én, ingen eller uendelig mange løsninger,
  • sette opp og løse likninger fra tekst.

Å løse en likning

To likninger er ekvivalente når de har de samme løsningene. Vi løser en likning ved å skrive den om til enklere ekvivalente likninger, til \(x\) står alene.

RegelRegler for å løse likninger

En likning får de samme løsningene når vi

  • legger til eller trekker fra det samme på begge sider,
  • ganger eller deler begge sider med det samme tallet, så lenge tallet ikke er \(0\).

Når vi har funnet en løsning, kan vi sette prøve: Sett løsningen inn på begge sider av den opprinnelige likningen, og sjekk at sidene blir like.

Løs likningen \(5x - 3 = 2x + 9\), og sett prøve.

Samle \(x\)-leddene på venstre side og tallene på høyre side.

\[ \begin{aligned} 5x - 3 &= 2x + 9 \\ 5x - 2x &= 9 + 3 \\ 3x &= 12 \\ x &= 4 \end{aligned} \]

Prøve: Venstre side er \(5 \cdot 4 - 3 = 17\), og høyre side er \(2 \cdot 4 + 9 = 17\). Sidene er like, så \(x = 4\) er riktig.

Parenteser og brøker

Står det parenteser, ganger vi dem ut først. Står det brøker, ganger vi alle leddene på begge sider med fellesnevneren. Da forsvinner brøkene.

Løs \(3(x - 2) - 2(x + 1) = 4\).

Gang ut parentesene. Pass på fortegnet foran \(2(x + 1)\).

\[ \begin{aligned} 3x - 6 - 2x - 2 &= 4 \\ x - 8 &= 4 \\ x &= 12 \end{aligned} \]

Løs likningene.

  1. \(\dfrac{x}{3} + \dfrac{x}{4} = 7\)
  2. \(\dfrac{x + 1}{2} - \dfrac{x - 3}{5} = 2\)

Gang alle leddene med fellesnevneren, \(12\) i a) og \(10\) i b). Sett parentes rundt tellerne.

  1. Vi ganger med \(12\): \(4x + 3x = 84\), så \(7x = 84\) og \(x = 12\).

  2. Vi ganger med \(10\):

\[ \begin{aligned} 5(x + 1) - 2(x - 3) &= 20 \\ 5x + 5 - 2x + 6 &= 20 \\ 3x &= 9 \\ x &= 3 \end{aligned} \]

Ingen eller uendelig mange løsninger

Noen ganger forsvinner \(x\) når vi forenkler. Da er det to muligheter:

  • Det står igjen noe usant, som \(6 = 5\). Da har likningen ingen løsning.
  • Det står igjen noe som alltid er sant, som \(6 = 6\). Da er likheten en identitet (2.1.1), og alle \(x\) er løsninger.

Hvor mange løsninger har likningen?

  1. \(2(x + 3) = 2x + 5\)
  2. \(2(x + 3) = 2x + 6\)

Gang ut venstresiden. Hva skjer med \(x\)?

  1. \(2x + 6 = 2x + 5\) gir \(6 = 5\), som er usant. Likningen har ingen løsning.
  2. \(2x + 6 = 2x + 6\) er sant for alle \(x\). Det er en identitet, med uendelig mange løsninger.

Programmet prøver alle hele tall fra \(-10\) til \(10\) i likningen \(3x - 5 = x + 9\). Hva skriver det ut?

for x in range(-10, 11):
    if 3*x - 5 == x + 9:
        print(x)

Løs likningen for hånd. Ligger løsningen mellom \(-10\) og \(10\)?

for x in range(-10, 11):
    if 3*x - 5 == x + 9:
        print(x)
7

Løsningen er \(x = 7\). Programmet finner bare hele løsninger i området det prøver. En likning som \(3x = 7\) ville det ikke funnet noen løsning på.

AdvarselVanlige feil
  • Gjøre noe bare med ett ledd: Fra \(2x + 6 = 10\) må hele venstresiden deles på \(2\), så \(x + 3 = 5\), ikke \(x + 6 = 5\).
  • Glemme å skifte fortegn når et ledd flyttes over: \(x + 5 = 12\) gir \(x = 12 - 5\).
  • Glemme parentes rundt telleren når du ganger opp brøker: \(-\frac{x - 3}{5} \cdot 10 = -2(x - 3)\).
  • Tro at en likning uten \(x\) til slutt er feilregnet. Den kan ha ingen eller uendelig mange løsninger.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Løs likningene.

\(4x + 7 = 31\)
\(3x - 5 = x + 9\)
\(2(x + 4) = 18\)
\(\dfrac{x}{5} = 3\)

Løs likningen \(\dfrac{x}{2} + \dfrac{x}{3} = 10\).

Er \(x = 3\) en løsning av likningen?

\(4x - 2 = 2x + 4\)
\(x^2 - 2x = 6\)
Nivå 2

Løs likningene.

\(5(x - 1) - 3(x - 2) = 11\)
\(\dfrac{2x - 1}{3} - \dfrac{x + 2}{4} = 1\)

Hvor mange løsninger har likningen?

\(3(x + 2) - x = 2x + 6\)
\(4x - 2(x - 1) = 2x\)
\(2x + 1 = x + 1\)

Kari er tre ganger så gammel som Ola. Om fem år er hun dobbelt så gammel som han. Hvor gammel er Ola nå?

Mats løser \(2x + 6 = 10\) slik:

\[ 2x + 6 = 10 \quad \Rightarrow \quad x + 6 = 5 \quad \Rightarrow \quad x = -1 \]

Hva er feil, og hva er riktig løsning?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet prøver hele tall i likningen \(2x + 1 = 8\).

for x in range(-10, 11):
    if 2*x + 1 == 8:
        print(x)
Hva er løsningen av likningen?
Hva skriver programmet ut?
Utfordringer

For hvilken verdi av \(a\) har likningen \(ax + 2 = 3x + 5\) ingen løsning?

Summen av tre hele tall som følger etter hverandre, er \(102\). Hvilket er det minste tallet?

Oppsummering

Samme på begge sider

\[ 5x - 3 = 2x + 9 \Leftrightarrow 3x = 12 \]

Brøker

\[ \frac{x}{3} + \frac{x}{4} = 7 \;\big|\cdot 12 \]

Ingen eller uendelig mange

\[ 6 = 5 \qquad 6 = 6 \]

  • Gjør det samme med hele siden, ikke bare med ett ledd.
  • Sett prøve i den opprinnelige likningen.

3.2 Formelregning

Seksjonen handler om å løse en formel med hensyn på en annen variabel, for eksempel å finne tiden når vi kjenner strekningen og farten. Reglene er de samme som for likninger.

3.2.1 Formelregning

I 2.6.1 brukte vi formelen \(F = 1{,}8C + 32\) for å gjøre om fra Celsius til Fahrenheit. Men hva om du har en temperatur i Fahrenheit og vil ha Celsius? Du kan løse likningen hver gang, eller du kan løse formelen én gang for alle med hensyn på \(C\):

\[ F = 1{,}8C + 32 \quad \Leftrightarrow \quad C = \frac{F - 32}{1{,}8} \]

Det kalles å snu formelen. I dette delkapittelet lærer du å snu formler, også formler med kvadrat og rot.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • løse en formel med hensyn på en variabel,
  • snu formler med kvadrat og rot,
  • sjekke en omskrevet formel med tall.

Snu en formel

Vi løser formelen med hensyn på en variabel ved å behandle de andre bokstavene som tall. Reglene er de samme som for likninger.

RegelSnu en formel
  1. Bestem hvilken variabel som skal stå alene.
  2. Flytt ledd som ikke inneholder variabelen, over på den andre siden.
  3. Del (eller gang) med det som står sammen med variabelen.
  4. Sjekk ved å sette inn tall.
  1. Løs \(v = \dfrac{s}{t}\) med hensyn på \(t\).
  2. Løs \(O = 2l + 2b\) med hensyn på \(b\).
  3. Løs \(A = \dfrac{g \cdot h}{2}\) med hensyn på \(h\).

I a): Gang begge sidene med \(t\) først, så står ikke \(t\) i nevneren.

  1. \(vt = s\), så \(t = \dfrac{s}{v}\).
  2. \(2b = O - 2l\), så \(b = \dfrac{O - 2l}{2}\).
  3. \(2A = gh\), så \(h = \dfrac{2A}{g}\).

Sjekk a) med tall: \(s = 100\) og \(t = 20\) gir \(v = 5\), og \(\frac{100}{5} = 20\).

Formler med kvadrat og rot

Står variabelen i andre, isolerer vi kvadratet først og tar roten til slutt. Når variabelen er en lengde, tid eller fart, er den positiv, så vi bruker bare den positive roten.

  1. Løs \(A = \pi r^2\) med hensyn på \(r\).
  2. Løs \(K = \dfrac{m v^2}{2}\) med hensyn på \(v\).
  3. Løs \(T = 2\sqrt{L}\) med hensyn på \(L\).

I a) og b): Få \(r^2\) og \(v^2\) alene, og ta roten. I c): Del på \(2\), og opphøy så begge sidene i andre.

  1. \(r^2 = \dfrac{A}{\pi}\), så \(r = \sqrt{\dfrac{A}{\pi}}\).
  2. \(v^2 = \dfrac{2K}{m}\), så \(v = \sqrt{\dfrac{2K}{m}}\).
  3. \(\sqrt{L} = \dfrac{T}{2}\), så \(L = \dfrac{T^2}{4}\).

En snudd formel kan skrives som en funksjon. Hva skriver programmet ut?

def celsius(F):
    return (F - 32) / 1.8

print(celsius(212))

Regn ut \(\frac{212 - 32}{1{,}8}\).

def celsius(F):
    return (F - 32) / 1.8

print(celsius(212))
100.0

\(212\ ^\circ\text{F}\) er \(100\ ^\circ\text{C}\), kokepunktet til vann.

AdvarselVanlige feil
  • Dele bare ett ledd: Fra \(O = 2l + 2b\) er \(b = \frac{O - 2l}{2}\), ikke \(\frac{O}{2} - 2l\).
  • Snu en brøk feil: Fra \(v = \frac{s}{t}\) er \(t = \frac{s}{v}\), ikke \(t = \frac{v}{s}\) eller \(t = sv\).
  • Ta roten av hvert ledd: \(\sqrt{a + b} \neq \sqrt{a} + \sqrt{b}\).
  • Glemme å sjekke med tall.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Løs formelen med hensyn på variabelen i parentes.

\(v = \dfrac{s}{t}\) (løs for \(s\))
\(A = l \cdot b\) (løs for \(b\))
\(P = 2l + 2b\) (løs for \(l\))
\(y = ax + c\) (løs for \(x\))

Bruk \(C = \dfrac{F - 32}{1{,}8}\). Hva er \(50\ ^\circ\text{F}\) i Celsius?

Nivå 2

Løs formelen med hensyn på variabelen i parentes. Variablene er positive.

\(A = \pi r^2\) (løs for \(r\))
\(s = 5t^2\) (løs for \(t\))
\(V = \pi r^2 h\) (løs for \(h\))
\(T = 2\sqrt{L}\) (løs for \(L\))

Arealet av et trapes er \(A = \dfrac{(a + b)h}{2}\). Lise løser for \(h\) og får \(h = 2A - a - b\). Hva er riktig?

En bil kjører med farten \(v = 80\ \text{km/h}\). Bruk \(s = vt\) og finn tiden det tar å kjøre \(200\ \text{km}\), i timer.

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Funksjonen regner ut hvor lang tid en stein bruker på å falle s meter, fra \(s = 5t^2\).

def falltid(s):
    return (s / 5) ** 0.5

print(falltid(45))

Hva skriver programmet ut?

Utfordringer

Linseformelen er \(\dfrac{1}{f} = \dfrac{1}{a} + \dfrac{1}{b}\). Løs den med hensyn på \(f\).

En sylinder har volum \(V = \pi r^2 h\) og høyde lik diameteren, \(h = 2r\). Finn en formel for \(r\) uttrykt ved \(V\).

Oppsummering

Snu en formel

\[ v = \frac{s}{t} \Leftrightarrow t = \frac{s}{v} \]

Med kvadrat

\[ A = \pi r^2 \Leftrightarrow r = \sqrt{A/\pi} \]

Med rot

\[ T = 2\sqrt{L} \Leftrightarrow L = T^2/4 \]

  • Del hele siden, ikke bare ett ledd.
  • Sjekk den nye formelen med tall.

3.3 Andregradslikninger

Seksjonen handler om likninger der \(x\) er opphøyd i andre. Slike likninger kan ha to, én eller ingen løsninger. Vi begynner med de enkleste typene, og lærer metoden med fullstendige kvadrater, som leder fram til abc-formelen i neste seksjon.

3.3.1 Andregradslikninger

Et kvadrat har areal \(49\ \text{m}^2\). Hvor lang er siden? Svaret er \(7\ \text{m}\), fordi \(7^2 = 49\). Men likningen \(x^2 = 49\) har to løsninger, \(x = 7\) og \(x = -7\), fordi også \((-7)^2 = 49\). Siden i kvadratet kan ikke være negativ, så der velger vi \(7\). Andregradslikninger har ofte to løsninger, og det er viktig å finne begge. I dette delkapittelet lærer du flere måter å løse dem på.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • løse andregradslikninger uten førstegradsledd eller uten konstantledd,
  • løse andregradslikninger ved å faktorisere med sum og produkt,
  • løse andregradslikninger med fullstendige kvadraters metode,
  • skrive løsningsmengden med \(\vee\) («eller»).

Ufullstendige andregradslikninger

En andregradslikning kan skrives \(ax^2 + bx + c = 0\) med \(a \neq 0\). Mangler \(b\) eller \(c\), er den lett å løse.

Uten førstegradsledd (\(b = 0\)): Få \(x^2\) alene, og ta roten. Husk både den positive og den negative roten.

Uten konstantledd (\(c = 0\)): Sett \(x\) utenfor parentes. Et produkt er null når en av faktorene er null (2.3.1).

RegelUfullstendige andregradslikninger

\[ x^2 = k \Leftrightarrow x = \sqrt{k} \vee x = -\sqrt{k} \quad (k > 0) \]

\[ x(ax + b) = 0 \Leftrightarrow x = 0 \vee x = -\frac{b}{a} \]

Er \(k < 0\), har \(x^2 = k\) ingen løsning. Symbolet \(\vee\) betyr «eller».

Løs likningene.

  1. \(2x^2 - 18 = 0\)
  2. \(x^2 = 5\)
  3. \(3x^2 - 12x = 0\)
  4. \(x^2 + 4 = 0\)

I a), b) og d): Få \(x^2\) alene. I c): Sett \(3x\) utenfor parentes.

  1. \(x^2 = 9\), så \(x = 3 \vee x = -3\).
  2. \(x = \sqrt{5} \vee x = -\sqrt{5}\).
  3. \(3x(x - 4) = 0\), så \(x = 0 \vee x = 4\).
  4. \(x^2 = -4\). Et kvadrat er aldri negativt, så likningen har ingen løsning.

Faktorisering med sum og produkt

Kan venstresiden faktoriseres med sum og produkt (2.3.1), er likningen rask å løse.

Løs \(x^2 - 5x + 6 = 0\).

Hvilke to tall har summen \(-5\) og produktet \(6\)?

\(-2 + (-3) = -5\) og \((-2) \cdot (-3) = 6\), så

\[ x^2 - 5x + 6 = (x - 2)(x - 3) = 0 \Leftrightarrow x = 2 \vee x = 3 \]

Fullstendige kvadraters metode

Ikke alle andregradsuttrykk kan faktoriseres med hele tall. Da kan vi lage et fullstendig kvadrat (2.4.1): Vi legger til det tallet som gjør \(x^2 + bx\) til et kvadrat. Det tallet er \(\left(\frac{b}{2}\right)^2\), fordi \(\left(x + \frac{b}{2}\right)^2 = x^2 + bx + \left(\frac{b}{2}\right)^2\).

Løs likningene.

  1. \(x^2 + 6x - 7 = 0\)
  2. \(x^2 - 2x - 1 = 0\)

I a): \(\left(\frac{6}{2}\right)^2 = 9\). Flytt \(-7\) over, og legg til \(9\) på begge sider.

\[ \begin{aligned} x^2 + 6x &= 7 \\ x^2 + 6x + 9 &= 7 + 9 \\ (x + 3)^2 &= 16 \\ x + 3 = 4 \;&\vee\; x + 3 = -4 \\ x = 1 \;&\vee\; x = -7 \end{aligned} \]

\[ \begin{aligned} x^2 - 2x + 1 &= 1 + 1 \\ (x - 1)^2 &= 2 \\ x = 1 + \sqrt{2} \;&\vee\; x = 1 - \sqrt{2} \end{aligned} \]

AdvarselVanlige feil
  • Glemme den negative løsningen: \(x^2 = 9\) gir \(x = 3 \vee x = -3\).
  • Dele på \(x\): Fra \(x^2 = 5x\) får man bare \(x = 5\), og mister \(x = 0\). Faktoriser i stedet.
  • Tro at \(x^2 = -4\) har løsningen \(x = -2\). \((-2)^2 = 4\).
  • Bruke produktregelen når høyresiden ikke er null: \((x - 1)(x - 2) = 6\) gir ikke \(x - 1 = 6\).
  • Legge til \(\left(\frac{b}{2}\right)^2\) bare på den ene siden.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen. Skriv alle løsningene med \(\vee\) mellom.

Nivå 1

Løs likningene.

\(x^2 = 16\)
\(x^2 - 49 = 0\)
\(3x^2 = 27\)
\(x^2 = 7\)

Løs likningene.

\(x^2 - 4x = 0\)
\(2x^2 + 6x = 0\)
\(x^2 = 5x\)

Hvor mange løsninger har likningen?

\(x^2 + 9 = 0\)
\(x^2 = 0\)
\(x^2 - 9 = 0\)
Nivå 2

Løs likningene.

\(x^2 + x - 6 = 0\)
\(x^2 - 7x + 12 = 0\)
\(x^2 - 2x - 3 = 0\)

Løs med fullstendige kvadraters metode.

\(x^2 + 4x - 5 = 0\)
\(x^2 - 6x + 4 = 0\)

Ida løser \(x^2 = 3x\) ved å dele begge sidene på \(x\), og får \(x = 3\). Hva er feil, og hva er alle løsningene?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

for x in range(-10, 11):
    if x**2 + x - 6 == 0:
        print(x)

Hva skriver programmet ut? Skriv tallene med \(\vee\) mellom.

Utfordringer

Løs \((x - 3)^2 = 2(x - 3)\).

Et rektangel er \(3\ \text{m}\) lengre enn det er bredt, og arealet er \(40\ \text{m}^2\). Hvor bredt er det?

Oppsummering

Uten førstegradsledd

\[ x^2 = k \Leftrightarrow x = \pm\sqrt{k} \]

Uten konstantledd

\[ x(ax + b) = 0 \Leftrightarrow x = 0 \vee x = -\frac{b}{a} \]

Produktregelen

\[ (x - p)(x - q) = 0 \Leftrightarrow x = p \vee x = q \]

Fullstendig kvadrat

\[ x^2 + bx + \left(\frac{b}{2}\right)^2 = \left(x + \frac{b}{2}\right)^2 \]

  • Ikke del på \(x\). Faktoriser.
  • \(x^2 = k\) har ingen løsning når \(k < 0\).

3.4 abc-formelen

Seksjonen handler om en formel som løser alle andregradslikninger. Vi utleder den med fullstendige kvadraters metode, og ser at et tall under rottegnet, diskriminanten, avgjør hvor mange løsninger likningen har.

3.4.1 abc-formelen

Fullstendige kvadraters metode virker på alle andregradslikninger, men regningen blir lang når \(a \neq 1\) eller tallene er brøker. Gjør vi metoden én gang for alle på den generelle likningen \(ax^2 + bx + c = 0\), får vi en formel vi bare kan sette tallene inn i. Den kalles abc-formelen, og den er et av de mest brukte verktøyene i matematikken.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hvordan abc-formelen kan utledes,
  • løse andregradslikninger med abc-formelen,
  • bruke diskriminanten til å avgjøre hvor mange løsninger en andregradslikning har,
  • løse praktiske problemer som gir andregradslikninger.

Utledning og bruk

Vi starter med \(ax^2 + bx + c = 0\) og deler på \(a\):

\[ x^2 + \frac{b}{a}x = -\frac{c}{a} \]

Vi legger til \(\left(\frac{b}{2a}\right)^2\) på begge sider og får et fullstendig kvadrat:

\[ \left(x + \frac{b}{2a}\right)^2 = \frac{b^2}{4a^2} - \frac{c}{a} = \frac{b^2 - 4ac}{4a^2} \]

Når \(b^2 - 4ac \geq 0\), kan vi ta roten på begge sider:

\[ x + \frac{b}{2a} = \pm \frac{\sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} \quad \Leftrightarrow \quad x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} \]

Regelabc-formelen

Likningen \(ax^2 + bx + c = 0\) med \(a \neq 0\) har løsningene

\[ x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} \]

Løs likningene.

  1. \(2x^2 - 3x - 2 = 0\)
  2. \(x^2 + 2x - 1 = 0\)

Skriv opp \(a\), \(b\) og \(c\) med fortegn før du setter inn. I a) er \(b = -3\), så \(-b = 3\).

  1. \(a = 2\), \(b = -3\), \(c = -2\):

\[ x = \frac{3 \pm \sqrt{9 + 16}}{4} = \frac{3 \pm 5}{4} \quad \Leftrightarrow \quad x = 2 \vee x = -\frac{1}{2} \]

  1. \(a = 1\), \(b = 2\), \(c = -1\):

\[ x = \frac{-2 \pm \sqrt{4 + 4}}{2} = \frac{-2 \pm 2\sqrt{2}}{2} = -1 \pm \sqrt{2} \]

Diskriminanten

Tallet under rottegnet, \(D = b^2 - 4ac\), kalles diskriminanten. Er \(D\) negativ, finnes ikke roten, og likningen har ingen løsning. Er \(D = 0\), er \(\pm 0\) det samme, og det blir bare én løsning.

RegelDiskriminanten

For \(ax^2 + bx + c = 0\) er \(D = b^2 - 4ac\).

  • \(D > 0\): to løsninger
  • \(D = 0\): én løsning, \(x = -\frac{b}{2a}\)
  • \(D < 0\): ingen løsning

Hvor mange løsninger har likningen?

  1. \(x^2 - 6x + 9 = 0\)
  2. \(x^2 + 2x + 5 = 0\)

Regn ut \(D = b^2 - 4ac\).

  1. \(D = 36 - 36 = 0\): én løsning, \(x = 3\). (Venstresiden er \((x - 3)^2\).)
  2. \(D = 4 - 20 = -16 < 0\): ingen løsning.

Programmet regner ut løsningene av \(2x^2 - 3x - 2 = 0\). Hva skriver det ut?

from math import sqrt
a = 2
b = -3
c = -2
D = b**2 - 4*a*c
x1 = (-b + sqrt(D)) / (2*a)
x2 = (-b - sqrt(D)) / (2*a)
print(x1, x2)

Det er de samme tallene som i eksempelet over.

from math import sqrt
a = 2
b = -3
c = -2
D = b**2 - 4*a*c
x1 = (-b + sqrt(D)) / (2*a)
x2 = (-b - sqrt(D)) / (2*a)
print(x1, x2)
2.0 -0.5

Løsningene er \(2\) og \(-\frac{1}{2}\).

AdvarselVanlige feil
  • Glemme fortegnet: Er \(b = -3\), er \(-b = 3\) og \(b^2 = 9\), ikke \(-9\).
  • Glemme minus i \(-4ac\) når \(c\) er negativ: \(-4 \cdot 2 \cdot (-2) = +16\).
  • Dele bare roten på \(2a\): Hele telleren \(-b \pm \sqrt{D}\) skal deles.
  • Bruke formelen før likningen er skrevet på formen \(ax^2 + bx + c = 0\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen. Skriv alle løsningene med \(\vee\) mellom.

Nivå 1

Løs likningene med abc-formelen.

\(x^2 - 5x + 4 = 0\)
\(2x^2 + x - 3 = 0\)
\(3x^2 - 2x - 1 = 0\)

Hvor mange løsninger har likningen?

\(x^2 + 4x + 4 = 0\)
\(x^2 + x + 1 = 0\)
\(2x^2 - x - 1 = 0\)
Nivå 2

Løs likningen \(x^2 + 4x + 1 = 0\). Svar eksakt.

For hvilke verdier av \(k\) har \(x^2 + kx + 9 = 0\) nøyaktig én løsning?

En ball kastes rett opp. Høyden etter \(t\) sekunder er \(h = -5t^2 + 20t + 1\) meter. Når er ballen \(16\) meter over bakken?

Jonas løser \(x^2 - 2x - 8 = 0\) og skriver \(x = \dfrac{-2 \pm \sqrt{4 + 32}}{2}\). Hva er feil, og hva er løsningene?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet fra eksempelet brukes på \(x^2 + x + 1 = 0\).

from math import sqrt
a = 1
b = 1
c = 1
D = b**2 - 4*a*c
print(D)
print((-b + sqrt(D)) / (2*a))
Hva skriver den første print-linja ut?
Hva skjer på den siste linja?
Utfordringer

Vis med abc-formelen at summen av løsningene til \(ax^2 + bx + c = 0\) er \(-\dfrac{b}{a}\), og at produktet er \(\dfrac{c}{a}\) (når \(D \geq 0\)). Sjekk med \(x^2 - 5x + 6 = 0\).

Et rektangel har sider \(1\) og \(x\), med \(x > 1\). Klipper du bort et kvadrat med side \(1\), er det rektangelet som er igjen, formlikt med det første. Det gir likningen \(x^2 - x - 1 = 0\). Finn \(x\) eksakt.

Oppsummering

abc-formelen

\[ x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} \]

Diskriminanten

\[ D = b^2 - 4ac \]

Antall løsninger

\[ D > 0: 2 \qquad D = 0: 1 \qquad D < 0: 0 \]

  • Skriv opp \(a\), \(b\) og \(c\) med fortegn før du setter inn.
  • Hele telleren deles på \(2a\).

3.5 Ekvivalens ved løsning av likninger

Seksjonen handler om når en omforming av en likning gir de samme løsningene, og når den ikke gjør det. Noen omforminger kan gi falske løsninger eller miste løsninger, og da må vi sette prøve.

3.5.1 Ekvivalens og falske løsninger

Fra \(x = 3\) følger \(x^2 = 9\). Men fra \(x^2 = 9\) følger ikke \(x = 3\), for \(x\) kan også være \(-3\). Å kvadrere begge sider av en likning kan altså gi nye løsninger som ikke var der fra før. Tilsvarende kan det å gange med et uttrykk som kan bli null, eller å dele på \(x\), endre løsningene. I dette delkapittelet lærer du å kjenne igjen slike omforminger og å luke bort falske løsninger.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare forskjellen på \(\Rightarrow\) og \(\Leftrightarrow\) i likningsløsning,
  • løse rotlikninger ved å kvadrere, og forkaste falske løsninger,
  • løse brøklikninger og sjekke at nevneren ikke blir null,
  • forklare hvorfor vi ikke deler på \(x\).

Ekvivalens og implikasjon

To likninger er ekvivalente (\(\Leftrightarrow\)) når de har nøyaktig de samme løsningene. Reglene i 3.1.1 gir alltid ekvivalente likninger. Men noen omforminger gir bare en implikasjon (\(\Rightarrow\)): Alle løsningene av den første likningen er løsninger av den andre, men den andre kan ha flere.

RegelOmforminger som ikke er ekvivalente
  • Å kvadrere begge sider kan gi falske løsninger.
  • Å gange med et uttrykk som kan være null, kan gi falske løsninger.
  • Å dele på et uttrykk som kan være null, kan miste løsninger.

Har du brukt en slik omforming, må du sette prøve i den opprinnelige likningen.

Rotlikninger

En rotlikning har den ukjente under et rottegn. Vi isolerer roten og kvadrerer. Siden kvadrering bare gir en implikasjon, må vi sette prøve.

Løs \(\sqrt{x + 2} = x\).

Kvadrer begge sider, løs andregradslikningen, og sett begge løsningene inn i den opprinnelige likningen.

\[ \begin{aligned} \sqrt{x + 2} &= x \\ x + 2 &= x^2 \quad (\Rightarrow) \\ x^2 - x - 2 &= 0 \\ (x - 2)(x + 1) &= 0 \end{aligned} \]

Prøve: \(x = 2\) gir \(\sqrt{4} = 2\), som stemmer. \(x = -1\) gir \(\sqrt{1} = 1\) på venstre side, men \(-1\) på høyre side. Det stemmer ikke. Likningen har bare løsningen \(x = 2\), og \(x = -1\) er en falsk løsning.

Brøklikninger

I en brøklikning står den ukjente i nevneren. Vi ganger med fellesnevneren, men må huske at nevneren ikke kan være null.

Løs likningene.

  1. \(\dfrac{x + 1}{x - 2} = 4\)
  2. \(\dfrac{x}{x - 1} = \dfrac{1}{x - 1} + 2\)

Gang med nevneren \(x - 2\) (eller \(x - 1\)), og sjekk til slutt at løsningen ikke gjør nevneren null.

  1. \(x \neq 2\). Vi ganger med \(x - 2\): \(x + 1 = 4x - 8\), så \(3x = 9\) og \(x = 3\). Det er ikke \(2\), så \(x = 3\) er en løsning.

  2. \(x \neq 1\). Vi ganger med \(x - 1\): \(x = 1 + 2(x - 1) = 2x - 1\), så \(x = 1\). Men \(x = 1\) gjør nevneren null, så det er en falsk løsning. Likningen har ingen løsning.

Programmet setter løsningene av den kvadrerte likningen inn i begge sidene av \(\sqrt{2x + 3} = x\). Hva skriver det ut, og hvilken løsning er falsk?

from math import sqrt
for x in [3, -1]:
    print(x, sqrt(2*x + 3), x)

Regn ut \(\sqrt{2x + 3}\) for \(x = 3\) og \(x = -1\).

from math import sqrt
for x in [3, -1]:
    print(x, sqrt(2*x + 3), x)
3 3.0 3
-1 1.0 -1

For \(x = 3\) er begge sidene \(3\). For \(x = -1\) er venstre side \(1\) og høyre side \(-1\). Altså er \(x = -1\) en falsk løsning, og den eneste løsningen er \(x = 3\).

AdvarselVanlige feil
  • Glemme å sette prøve etter kvadrering.
  • Kvadrere hvert ledd for seg: \(\left(\sqrt{x} + 2\right)^2 \neq x + 4\). Isoler roten først.
  • Glemme at nevneren ikke kan være null.
  • Dele på \(x\) og miste løsningen \(x = 0\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Hvilket tegn passer best mellom likningene?

\(2x + 4 = 10 \quad \square \quad x = 3\)
\(\sqrt{x} = 3 \quad \square \quad x = 9\)
\(x = 2 \quad \square \quad x^2 = 4\)

Løs likningene.

\(\dfrac{2}{x - 3} = 1\)
\(\dfrac{x + 1}{x - 2} = 4\)
Nivå 2

Løs likningene, og forkast falske løsninger.

\(\sqrt{2x + 3} = x\)
\(\sqrt{x + 6} = x\)

Har likningen en løsning?

\(\dfrac{x}{x + 2} = \dfrac{2}{x + 2} + 1\)
\(\dfrac{x^2 - 4}{x - 2} = 4\)

Petter løser \(x^2 = 3x\) slik: «Jeg deler på \(x\) og får \(x = 3\).» Er det riktig at \(x = 3\) er den eneste løsningen?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Kvadrering av \(\sqrt{x + 6} = x\) gir løsningene \(3\) og \(-2\). Programmet setter dem inn.

from math import sqrt
for x in [3, -2]:
    print(x, sqrt(x + 6) == x)

Hva skrives ut på linja for x = -2?

Utfordringer

Løs \(\sqrt{x} + 2 = x\).

Forklar hvorfor kvadrering kan gi falske løsninger, men aldri miste løsninger.

Oppsummering

Kvadrering gir implikasjon

\[ A = B \Rightarrow A^2 = B^2 \]

Brøklikning

\[ \text{nevneren} \neq 0 \]

Ikke del på \(x\)

\[ x^2 = 3x \Leftrightarrow x(x - 3) = 0 \]

  • Sett prøve i den opprinnelige likningen etter kvadrering.
  • Sjekk at løsningene ikke gjør en nevner null.

3.6 Nullpunktfaktorisering

Seksjonen handler om å faktorisere andregradsuttrykk ved hjelp av løsningene til andregradslikningen. Da kan vi faktorisere alle andregradsuttrykk som har nullpunkter, også når sum og produkt ikke virker.

3.6.1 Nullpunktfaktorisering

I 2.3.1 faktoriserte vi \(x^2 + bx + c\) ved å finne to tall med riktig sum og produkt. Men hvordan faktoriserer vi \(2x^2 - 3x - 2\), eller \(x^2 - 2x - 1\), der løsningene ikke er hele tall? Nøkkelen er sammenhengen mellom faktorene og løsningene: Er \((x - 2)\) en faktor, er \(x = 2\) en løsning. Det går også motsatt vei. Kjenner vi løsningene, kjenner vi faktorene.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • faktorisere andregradsuttrykk med nullpunktene,
  • avgjøre om et andregradsuttrykk kan faktoriseres,
  • bruke nullpunktfaktorisering til å forkorte rasjonale uttrykk,
  • finne et andregradsuttrykk med gitte nullpunkter.

Faktorisere med nullpunktene

Løsningene av \(ax^2 + bx + c = 0\) kalles også nullpunktene til uttrykket. Når \(x_1\) og \(x_2\) er nullpunktene, er \(a(x - x_1)(x - x_2)\) et andregradsuttrykk med de samme nullpunktene og det samme tallet \(a\) foran \(x^2\). Det er derfor det samme uttrykket.

RegelNullpunktfaktorisering

Har \(ax^2 + bx + c = 0\) løsningene \(x_1\) og \(x_2\), er

\[ ax^2 + bx + c = a(x - x_1)(x - x_2) \]

Har likningen bare én løsning \(x_1\), er \(ax^2 + bx + c = a(x - x_1)^2\). Har den ingen løsning, kan uttrykket ikke faktoriseres.

Faktoriser.

  1. \(2x^2 - 3x - 2\)
  2. \(x^2 - 2x - 1\)

Løs likningen \(\ldots = 0\) med abc-formelen. Husk \(a\) foran parentesene.

  1. \(2x^2 - 3x - 2 = 0\) gir \(x = 2 \vee x = -\frac{1}{2}\) (se 3.4.1). Altså er

\[ 2x^2 - 3x - 2 = 2(x - 2)\left(x + \frac{1}{2}\right) = (x - 2)(2x + 1) \]

  1. \(x = \dfrac{2 \pm \sqrt{4 + 4}}{2} = 1 \pm \sqrt{2}\). Altså er

\[ x^2 - 2x - 1 = \left(x - 1 - \sqrt{2}\right)\left(x - 1 + \sqrt{2}\right) \]

Forkorte med nullpunktfaktorisering

Forkort \(\dfrac{x^2 + x - 6}{2x^2 - 3x - 2}\).

Faktoriser teller og nevner hver for seg.

\[ \frac{x^2 + x - 6}{2x^2 - 3x - 2} = \frac{(x + 3)(x - 2)}{(x - 2)(2x + 1)} = \frac{x + 3}{2x + 1} \]

AdvarselVanlige feil
  • Glemme \(a\) foran parentesene: \(2x^2 - 3x - 2 \neq (x - 2)\left(x + \frac{1}{2}\right)\).
  • Feil fortegn: Nullpunktet \(x = -3\) gir faktoren \((x + 3)\), ikke \((x - 3)\).
  • Prøve å faktorisere når \(D < 0\). Da finnes det ingen nullpunkter, og uttrykket kan ikke faktoriseres.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Faktoriser.

\(x^2 - x - 12\)
\(2x^2 + 5x - 3\)
\(3x^2 - 12x + 12\)

Kan uttrykket faktoriseres?

\(x^2 + x + 1\)
\(x^2 - 6x + 9\)
\(2x^2 - x - 1\)
Nivå 2

Forkort.

\(\dfrac{x^2 - x - 6}{x^2 - 9}\)
\(\dfrac{2x^2 + 5x - 3}{x^2 + 6x + 9}\)

Finn et andregradsuttrykk \(x^2 + bx + c\) som har nullpunktene \(2\) og \(-5\). Skriv det ganget ut.

Sara faktoriserer \(2x^2 - 8x + 6\). Nullpunktene er \(1\) og \(3\), så hun skriver \((x - 1)(x - 3)\). Hva er riktig?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet finner nullpunktene til \(x^2 - x - 12\).

from math import sqrt
a = 1
b = -1
c = -12
D = b**2 - 4*a*c
x1 = (-b + sqrt(D)) / (2*a)
x2 = (-b - sqrt(D)) / (2*a)
print(x1, x2)

Hva er nullpunktfaktoriseringen av \(x^2 - x - 12\)?

Utfordringer

Faktoriser \(x^2 - 4x + 1\).

Forklar hvorfor \(ax^2 + bx + c\) og \(a(x - x_1)(x - x_2)\) er det samme uttrykket når \(x_1\) og \(x_2\) er nullpunktene.

Oppsummering

Nullpunktfaktorisering

\[ ax^2 + bx + c = a(x - x_1)(x - x_2) \]

Én løsning

\[ ax^2 + bx + c = a(x - x_1)^2 \]

Ingen løsning

\[ D < 0: \text{kan ikke faktoriseres} \]

  • Husk \(a\) foran parentesene.
  • Nullpunktet \(x = -3\) gir faktoren \((x + 3)\).

3.7 Polynomdivisjon

Seksjonen handler om å dele et polynom på et annet, på samme måte som skriftlig divisjon med tall. Polynomdivisjon brukes til å faktorisere polynomer av høyere grad og til å løse likninger av tredje og fjerde grad.

3.7.1 Polynomdivisjon

Når du regner ut \(156 : 12\) for hånd, spør du først hvor mange ganger \(12\) går opp i \(15\). Det er én gang, med \(3\) i rest. Så tar du ned \(6\), og \(12\) går opp i \(36\) tre ganger. Svaret er \(13\). Polynomdivisjon går på nøyaktig samme måte: Vi spør hvor mange ganger det første leddet i divisoren går opp i det første leddet i dividenden, ganger tilbake, trekker fra og gjentar. Med polynomdivisjon kan vi faktorisere polynomer som er for store for sum og produkt.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • utføre polynomdivisjon steg for steg,
  • skrive svaret med rest når divisjonen ikke går opp,
  • bruke restsetningen til å finne resten uten å dele.

Polynomdivisjon steg for steg

Vi deler \(x^3 - 2x^2 - 5x + 6\) på \(x - 1\):

  1. \(x^3 : x = x^2\). Vi ganger tilbake: \(x^2(x - 1) = x^3 - x^2\). Vi trekker fra og får \(-x^2 - 5x + 6\).
  2. \(-x^2 : x = -x\). Vi ganger tilbake: \(-x(x - 1) = -x^2 + x\). Vi trekker fra og får \(-6x + 6\).
  3. \(-6x : x = -6\). Vi ganger tilbake: \(-6(x - 1) = -6x + 6\). Vi trekker fra og får \(0\).

Altså er \((x^3 - 2x^2 - 5x + 6) : (x - 1) = x^2 - x - 6\), og divisjonen går opp. Det betyr at

\[ x^3 - 2x^2 - 5x + 6 = (x - 1)(x^2 - x - 6) \]

RegelPolynomdivisjon
  1. Del det første leddet i dividenden på det første leddet i divisoren.
  2. Gang svaret med hele divisoren, og trekk fra.
  3. Gjenta med det som er igjen, til graden er lavere enn graden til divisoren.

Mangler et ledd i dividenden, skriver vi det inn med \(0\), for eksempel \(2x^3 + 3x^2 + 0x - 1\).

Utfør divisjonen.

  1. \((x^2 + 5x + 6) : (x + 2)\)
  2. \((2x^3 + 3x^2 - 1) : (x + 1)\)

I b) mangler \(x\)-leddet. Skriv \(2x^3 + 3x^2 + 0x - 1\).

  1. \(x^2 : x = x\), og \(x(x + 2) = x^2 + 2x\). Igjen: \(3x + 6\). \(3x : x = 3\), og \(3(x + 2) = 3x + 6\). Igjen: \(0\). Svaret er \(x + 3\).

  2. \(2x^3 : x = 2x^2\), og \(2x^2(x + 1) = 2x^3 + 2x^2\). Igjen: \(x^2 + 0x - 1\). \(x^2 : x = x\), og \(x(x + 1) = x^2 + x\). Igjen: \(-x - 1\). \(-x : x = -1\), og \(-1(x + 1) = -x - 1\). Igjen: \(0\). Svaret er \(2x^2 + x - 1\).

Divisjon med rest

Går ikke divisjonen opp, blir det en rest, akkurat som med tall: \(17 : 5 = 3 + \frac{2}{5}\).

Utfør divisjonen \((x^2 + 3x + 5) : (x + 1)\).

Fortsett til det som er igjen, ikke inneholder \(x\).

\(x^2 : x = x\), og \(x(x + 1) = x^2 + x\). Igjen: \(2x + 5\). \(2x : x = 2\), og \(2(x + 1) = 2x + 2\). Igjen: \(3\). Altså er

\[ \frac{x^2 + 3x + 5}{x + 1} = x + 2 + \frac{3}{x + 1} \]

Det finnes en snarvei for å finne resten. Deler vi \(P(x)\) på \(x - a\), får vi \(P(x) = (x - a) \cdot Q(x) + r\). Setter vi inn \(x = a\), blir første ledd null, så \(P(a) = r\).

RegelRestsetningen

Resten når \(P(x)\) deles på \(x - a\), er \(P(a)\).

I eksempelet over er \(P(x) = x^2 + 3x + 5\) og \(a = -1\), og \(P(-1) = 1 - 3 + 5 = 3\). Det stemmer med resten.

Programmet regner ut \(P(a)\) for \(P(x) = x^3 + 2x + 1\) og noen verdier av \(a\). Hva skriver det ut, og hva betyr tallene?

for a in [-1, 0, 1, 2]:
    print(a, a**3 + 2*a + 1)

Sett inn hver verdi i \(P(x)\).

for a in [-1, 0, 1, 2]:
    print(a, a**3 + 2*a + 1)
-1 -2
0 1
1 4
2 13

Etter restsetningen er tallene restene når \(P(x)\) deles på \(x + 1\), \(x\), \(x - 1\) og \(x - 2\). Ingen av dem er \(0\), så ingen av divisjonene går opp.

AdvarselVanlige feil
  • Glemme å skrive inn ledd med \(0\) når et ledd mangler.
  • Trekke fra feil: \(-x^2 - (-x^2 + x) = -x\), ikke \(-2x^2 + x\). Sett parentes rundt det du trekker fra.
  • Dele på hele divisoren i stedet for bare det første leddet.
  • Bruke restsetningen med feil fortegn: Deles det på \(x + 1\), er \(a = -1\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.

Nivå 1

Utfør divisjonen.

\((x^2 + 7x + 10) : (x + 5)\)
\((x^2 - x - 12) : (x - 4)\)
\((2x^2 + 5x - 3) : (x + 3)\)

Utfør divisjonen.

\((x^3 + x^2 - 4x - 4) : (x + 1)\)
\((x^3 - 8) : (x - 2)\)

Finn resten uten å utføre divisjonen.

\((x^2 + 4x + 7) : (x + 2)\)
\((x^3 + 2x + 1) : (x - 1)\)
\((x^3 - 8) : (x - 2)\)
Nivå 2

Utfør divisjonen, og skriv svaret som et polynom pluss en brøk.

\((x^2 + 4x + 7) : (x + 2)\)
\((x^3 + 2x + 1) : (x - 1)\)

Vi vet at \(x - 1\) er en faktor i \(x^3 - 2x^2 - 5x + 6\). Faktoriser polynomet helt.

Lise deler \(x^2 - 5x + 6\) på \(x - 2\). Etter første steg skriver hun: «\(x(x - 2) = x^2 - 2x\). Jeg trekker fra og får \(-7x + 6\).» Hva skulle hun fått, og hva er svaret på divisjonen?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet regner ut \(P(a)\) for \(P(x) = x^3 - 3x^2 - 4x + 12\).

for a in [1, 2, 3]:
    print(a, a**3 - 3*a**2 - 4*a + 12)
Hva er det siste tallet på linja for a = 1?
For hvilke av \(a\)-verdiene går divisjonen \(P(x) : (x - a)\) opp? Skriv dem med \(\vee\) mellom.
Utfordringer

Utfør divisjonen \((x^4 - 5x^2 + 4) : (x^2 - 1)\).

Forklar hvorfor resten når \(P(x)\) deles på \(x - a\), er \(P(a)\).

Oppsummering

Polynomdivisjon

\[ \frac{x^3 - 2x^2 - 5x + 6}{x - 1} = x^2 - x - 6 \]

Med rest

\[ \frac{x^2 + 3x + 5}{x + 1} = x + 2 + \frac{3}{x + 1} \]

Restsetningen

\[ P(x) : (x - a) \text{ gir rest } P(a) \]

  • Skriv inn ledd med \(0\) der et ledd mangler.
  • Sett parentes rundt det du trekker fra.

3.7.2 Likninger av høyere grad

Det finnes en formel for tredjegradslikninger også, men den er så lang at nesten ingen bruker den. I stedet bruker vi et triks: Finner vi én løsning \(x = a\), er \(x - a\) en faktor. Da kan vi dele med polynomdivisjon, og det som er igjen, er en andregradslikning vi kan løse. Den første løsningen finner vi ofte ved å prøve noen få tall.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • bruke faktorsetningen til å finne faktorer i et polynom,
  • finne en løsning ved å prøve faktorene i konstantleddet,
  • løse likninger av tredje grad med polynomdivisjon og abc-formelen,
  • løse enkle fjerdegradslikninger.

Faktorsetningen

Fra restsetningen i 3.7.1: Er \(P(a) = 0\), er resten null, og divisjonen \(P(x) : (x - a)\) går opp. Da er \(x - a\) en faktor.

RegelFaktorsetningen

\[ P(a) = 0 \Leftrightarrow (x - a) \text{ er en faktor i } P(x) \]

Har polynomet hele tall som koeffisienter og \(1\) foran det høyeste leddet, må en heltallsløsning gå opp i konstantleddet. For \(x^3 - 2x^2 - 5x + 6\) prøver vi derfor \(\pm 1\), \(\pm 2\), \(\pm 3\) og \(\pm 6\).

Løs \(x^3 - 3x^2 - 4x + 12 = 0\).

Prøv tallene som går opp i \(12\). Når du har funnet én løsning \(a\), del på \(x - a\).

\(P(1) = 1 - 3 - 4 + 12 = 6\) og \(P(2) = 8 - 12 - 8 + 12 = 0\). Altså er \(x - 2\) en faktor. Polynomdivisjon gir

\[ (x^3 - 3x^2 - 4x + 12) : (x - 2) = x^2 - x - 6 = (x - 3)(x + 2) \]

Likningen er \((x - 2)(x - 3)(x + 2) = 0\), så \(x = 2 \vee x = 3 \vee x = -2\).

(Her går det også med gruppering: \(x^2(x - 3) - 4(x - 3) = (x^2 - 4)(x - 3)\).)

Andre metoder

Noen likninger av høyere grad kan løses uten polynomdivisjon:

  • Mangler konstantleddet, kan vi sette \(x\) utenfor: \(x^3 - 9x = x(x^2 - 9) = x(x - 3)(x + 3)\).
  • En fjerdegradslikning med bare \(x^4\), \(x^2\) og et tall kan løses som en andregradslikning i \(u = x^2\).

Løs \(x^4 - 5x^2 + 4 = 0\).

Sett \(u = x^2\). Da er \(u^2 - 5u + 4 = 0\).

\(u^2 - 5u + 4 = (u - 1)(u - 4) = 0\), så \(u = 1 \vee u = 4\). Det gir \(x^2 = 1\) eller \(x^2 = 4\), altså

\[ x = 1 \vee x = -1 \vee x = 2 \vee x = -2 \]

Programmet prøver alle faktorene i \(12\) i likningen fra eksempelet over. Hva skriver det ut?

for x in range(-6, 7):
    if x**3 - 3*x**2 - 4*x + 12 == 0:
        print(x)

Løsningene er \(2\), \(3\) og \(-2\). I hvilken rekkefølge skrives de ut?

for x in range(-6, 7):
    if x**3 - 3*x**2 - 4*x + 12 == 0:
        print(x)
-2
2
3

Programmet går fra \(-6\) og oppover, så løsningene skrives ut som \(-2\), \(2\) og \(3\).

AdvarselVanlige feil
  • Dele på \(x\) i stedet for å sette \(x\) utenfor: \(x^3 = 9x\) har også løsningen \(x = 0\).
  • Glemme de negative løsningene: \(x^2 = 4\) gir \(x = \pm 2\).
  • Stoppe etter én løsning: En tredjegradslikning kan ha opptil tre løsninger.
  • Prøve tall som ikke går opp i konstantleddet.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen. Skriv alle løsningene med \(\vee\) mellom.

Nivå 1

Er \(x - 2\) en faktor i polynomet?

\(x^3 - 8\)
\(x^3 + 2x - 4\)
\(x^2 + x - 6\)

Løs likningene.

\(x^3 - 9x = 0\)
\(x^3 + 2x^2 - 3x = 0\)
Nivå 2

Løs likningene.

\(x^3 - 7x + 6 = 0\)
\(x^3 - 6x^2 + 11x - 6 = 0\)
\(x^3 + x^2 - 4x - 4 = 0\)

Løs \(x^4 - 10x^2 + 9 = 0\).

For hvilken verdi av \(k\) er \(x - 2\) en faktor i \(x^3 + kx - 4\)?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

for x in range(-5, 6):
    if x**3 - 1 == 0:
        print(x)
Hva skriver programmet ut?
Har likningen \(x^3 - 1 = 0\) flere løsninger enn programmet finner?
Utfordringer

Løs \(x^3 - 3x - 2 = 0\).

Fra en kvadratisk papplate med side \(6\ \text{dm}\) klippes det et kvadrat med side \(x\) i hvert hjørne, og kantene brettes opp til en boks uten lokk. Volumet er \(V = x(6 - 2x)^2\). For hvilke \(x\) er volumet \(8\ \text{dm}^3\)?

Oppsummering

Faktorsetningen

\[ P(a) = 0 \Leftrightarrow (x - a) \text{ er en faktor} \]

Strategi

\[ \text{prøv } a \to \text{del på } x - a \to \text{abc} \]

Fjerdegrad

\[ x^4 - 5x^2 + 4 = 0, \quad u = x^2 \]

  • Prøv tallene som går opp i konstantleddet.
  • En tredjegradslikning har høyst tre løsninger.

3.8 Oppgaver

Løs \(3(x - 2) = x + 4\).

Løs \(x^2 - 2x - 15 = 0\).

Løs \(\sqrt{x + 7} = x + 1\).

Arealet av et trapes er \(A = \dfrac{(a + b)h}{2}\). Løs formelen med hensyn på \(a\).

Faktoriser \(3x^2 - 3x - 6\).

For hvilken av verdiene har \(x^2 + 4x + c = 0\) to løsninger?

Løs \(\dfrac{1}{x} + \dfrac{1}{x + 2} = \dfrac{3}{4}\).

Løs \(x^3 - 4x^2 + x + 6 = 0\).

3.9 Oppsummering

Lineære likninger og formler

Samme på begge sider

\[ 5x - 3 = 2x + 9 \Leftrightarrow 3x = 12 \]

Snu en formel

\[ v = \frac{s}{t} \Leftrightarrow t = \frac{s}{v} \]

  • Gjør det samme med hele siden. Sett prøve.

Andregradslikninger

Uten førstegradsledd

\[ x^2 = k \Leftrightarrow x = \pm\sqrt{k} \]

Produktregelen

\[ (x - p)(x - q) = 0 \Leftrightarrow x = p \vee x = q \]

abc-formelen

\[ x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} \]

Diskriminanten

\[ D > 0: 2 \qquad D = 0: 1 \qquad D < 0: 0 \]

Nullpunktfaktorisering

\[ ax^2 + bx + c = a(x - x_1)(x - x_2) \]

  • Ikke del på \(x\). Faktoriser.
  • Husk \(a\) foran parentesene i nullpunktfaktoriseringen.

Ekvivalens

Kvadrering

\[ A = B \Rightarrow A^2 = B^2 \]

Brøklikning

\[ \text{nevneren} \neq 0 \]

  • Sett prøve etter kvadrering, og sjekk at ingen nevner blir null.

Polynomdivisjon og høyere grad

Restsetningen

\[ P(x) : (x - a) \text{ gir rest } P(a) \]

Faktorsetningen

\[ P(a) = 0 \Leftrightarrow (x - a) \text{ er en faktor} \]

  • Prøv tallene som går opp i konstantleddet, del, og løs andregradslikningen.