for x in range(-10, 11):
if 3*x - 5 == x + 9:
print(x)7
En likning er et spørsmål: Hvilke verdier av \(x\) gjør likheten sann? Likninger brukes til å finne ukjente størrelser i alt fra privatøkonomi til fysikk. I dette kapittelet lærer du å løse lineære likninger og andregradslikninger, snu formler, passe på at løsningene virkelig er løsninger, og løse likninger av høyere grad med polynomdivisjon.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 3 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
Seksjonen handler om å løse likninger av første grad, der \(x\) ikke er opphøyd i noe. Vi bruker regler som gjør likningen enklere uten å endre løsningen, og ser at noen likninger har ingen eller uendelig mange løsninger.
Tenk deg en skålvekt i balanse. På den ene siden ligger tre like poser og et lodd på \(5\ \text{g}\), på den andre siden et lodd på \(20\ \text{g}\). Tar du bort \(5\ \text{g}\) på begge sider, er vekta fortsatt i balanse, og de tre posene veier \(15\ \text{g}\). Da veier hver pose \(5\ \text{g}\). Med symboler har vi løst likningen \(3x + 5 = 20\). Reglene for å løse likninger er akkurat det samme: Gjør det samme på begge sider, så holder likheten.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
To likninger er ekvivalente når de har de samme løsningene. Vi løser en likning ved å skrive den om til enklere ekvivalente likninger, til \(x\) står alene.
En likning får de samme løsningene når vi
Når vi har funnet en løsning, kan vi sette prøve: Sett løsningen inn på begge sider av den opprinnelige likningen, og sjekk at sidene blir like.
Løs likningen \(5x - 3 = 2x + 9\), og sett prøve.
Samle \(x\)-leddene på venstre side og tallene på høyre side.
\[ \begin{aligned} 5x - 3 &= 2x + 9 \\ 5x - 2x &= 9 + 3 \\ 3x &= 12 \\ x &= 4 \end{aligned} \]
Prøve: Venstre side er \(5 \cdot 4 - 3 = 17\), og høyre side er \(2 \cdot 4 + 9 = 17\). Sidene er like, så \(x = 4\) er riktig.
Står det parenteser, ganger vi dem ut først. Står det brøker, ganger vi alle leddene på begge sider med fellesnevneren. Da forsvinner brøkene.
Løs \(3(x - 2) - 2(x + 1) = 4\).
Gang ut parentesene. Pass på fortegnet foran \(2(x + 1)\).
\[ \begin{aligned} 3x - 6 - 2x - 2 &= 4 \\ x - 8 &= 4 \\ x &= 12 \end{aligned} \]
Løs likningene.
Gang alle leddene med fellesnevneren, \(12\) i a) og \(10\) i b). Sett parentes rundt tellerne.
Vi ganger med \(12\): \(4x + 3x = 84\), så \(7x = 84\) og \(x = 12\).
Vi ganger med \(10\):
\[ \begin{aligned} 5(x + 1) - 2(x - 3) &= 20 \\ 5x + 5 - 2x + 6 &= 20 \\ 3x &= 9 \\ x &= 3 \end{aligned} \]
Noen ganger forsvinner \(x\) når vi forenkler. Da er det to muligheter:
Hvor mange løsninger har likningen?
Gang ut venstresiden. Hva skjer med \(x\)?
Programmet prøver alle hele tall fra \(-10\) til \(10\) i likningen \(3x - 5 = x + 9\). Hva skriver det ut?
Løs likningen for hånd. Ligger løsningen mellom \(-10\) og \(10\)?
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Løs likningene.
Løs likningen \(\dfrac{x}{2} + \dfrac{x}{3} = 10\).
Er \(x = 3\) en løsning av likningen?
Løs likningene.
Hvor mange løsninger har likningen?
Kari er tre ganger så gammel som Ola. Om fem år er hun dobbelt så gammel som han. Hvor gammel er Ola nå?
Mats løser \(2x + 6 = 10\) slik:
\[ 2x + 6 = 10 \quad \Rightarrow \quad x + 6 = 5 \quad \Rightarrow \quad x = -1 \]
Hva er feil, og hva er riktig løsning?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
For hvilken verdi av \(a\) har likningen \(ax + 2 = 3x + 5\) ingen løsning?
Summen av tre hele tall som følger etter hverandre, er \(102\). Hvilket er det minste tallet?
Samme på begge sider
\[ 5x - 3 = 2x + 9 \Leftrightarrow 3x = 12 \]
Brøker
\[ \frac{x}{3} + \frac{x}{4} = 7 \;\big|\cdot 12 \]
Ingen eller uendelig mange
\[ 6 = 5 \qquad 6 = 6 \]
Seksjonen handler om å løse en formel med hensyn på en annen variabel, for eksempel å finne tiden når vi kjenner strekningen og farten. Reglene er de samme som for likninger.
I 2.6.1 brukte vi formelen \(F = 1{,}8C + 32\) for å gjøre om fra Celsius til Fahrenheit. Men hva om du har en temperatur i Fahrenheit og vil ha Celsius? Du kan løse likningen hver gang, eller du kan løse formelen én gang for alle med hensyn på \(C\):
\[ F = 1{,}8C + 32 \quad \Leftrightarrow \quad C = \frac{F - 32}{1{,}8} \]
Det kalles å snu formelen. I dette delkapittelet lærer du å snu formler, også formler med kvadrat og rot.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Vi løser formelen med hensyn på en variabel ved å behandle de andre bokstavene som tall. Reglene er de samme som for likninger.
I a): Gang begge sidene med \(t\) først, så står ikke \(t\) i nevneren.
Sjekk a) med tall: \(s = 100\) og \(t = 20\) gir \(v = 5\), og \(\frac{100}{5} = 20\).
Står variabelen i andre, isolerer vi kvadratet først og tar roten til slutt. Når variabelen er en lengde, tid eller fart, er den positiv, så vi bruker bare den positive roten.
I a) og b): Få \(r^2\) og \(v^2\) alene, og ta roten. I c): Del på \(2\), og opphøy så begge sidene i andre.
En snudd formel kan skrives som en funksjon. Hva skriver programmet ut?
Regn ut \(\frac{212 - 32}{1{,}8}\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Løs formelen med hensyn på variabelen i parentes.
Bruk \(C = \dfrac{F - 32}{1{,}8}\). Hva er \(50\ ^\circ\text{F}\) i Celsius?
Løs formelen med hensyn på variabelen i parentes. Variablene er positive.
Arealet av et trapes er \(A = \dfrac{(a + b)h}{2}\). Lise løser for \(h\) og får \(h = 2A - a - b\). Hva er riktig?
En bil kjører med farten \(v = 80\ \text{km/h}\). Bruk \(s = vt\) og finn tiden det tar å kjøre \(200\ \text{km}\), i timer.
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Linseformelen er \(\dfrac{1}{f} = \dfrac{1}{a} + \dfrac{1}{b}\). Løs den med hensyn på \(f\).
En sylinder har volum \(V = \pi r^2 h\) og høyde lik diameteren, \(h = 2r\). Finn en formel for \(r\) uttrykt ved \(V\).
Snu en formel
\[ v = \frac{s}{t} \Leftrightarrow t = \frac{s}{v} \]
Med kvadrat
\[ A = \pi r^2 \Leftrightarrow r = \sqrt{A/\pi} \]
Med rot
\[ T = 2\sqrt{L} \Leftrightarrow L = T^2/4 \]
Seksjonen handler om likninger der \(x\) er opphøyd i andre. Slike likninger kan ha to, én eller ingen løsninger. Vi begynner med de enkleste typene, og lærer metoden med fullstendige kvadrater, som leder fram til abc-formelen i neste seksjon.
Et kvadrat har areal \(49\ \text{m}^2\). Hvor lang er siden? Svaret er \(7\ \text{m}\), fordi \(7^2 = 49\). Men likningen \(x^2 = 49\) har to løsninger, \(x = 7\) og \(x = -7\), fordi også \((-7)^2 = 49\). Siden i kvadratet kan ikke være negativ, så der velger vi \(7\). Andregradslikninger har ofte to løsninger, og det er viktig å finne begge. I dette delkapittelet lærer du flere måter å løse dem på.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En andregradslikning kan skrives \(ax^2 + bx + c = 0\) med \(a \neq 0\). Mangler \(b\) eller \(c\), er den lett å løse.
Uten førstegradsledd (\(b = 0\)): Få \(x^2\) alene, og ta roten. Husk både den positive og den negative roten.
Uten konstantledd (\(c = 0\)): Sett \(x\) utenfor parentes. Et produkt er null når en av faktorene er null (2.3.1).
\[ x^2 = k \Leftrightarrow x = \sqrt{k} \vee x = -\sqrt{k} \quad (k > 0) \]
\[ x(ax + b) = 0 \Leftrightarrow x = 0 \vee x = -\frac{b}{a} \]
Er \(k < 0\), har \(x^2 = k\) ingen løsning. Symbolet \(\vee\) betyr «eller».
Løs likningene.
I a), b) og d): Få \(x^2\) alene. I c): Sett \(3x\) utenfor parentes.
Kan venstresiden faktoriseres med sum og produkt (2.3.1), er likningen rask å løse.
Løs \(x^2 - 5x + 6 = 0\).
Hvilke to tall har summen \(-5\) og produktet \(6\)?
\(-2 + (-3) = -5\) og \((-2) \cdot (-3) = 6\), så
\[ x^2 - 5x + 6 = (x - 2)(x - 3) = 0 \Leftrightarrow x = 2 \vee x = 3 \]
Ikke alle andregradsuttrykk kan faktoriseres med hele tall. Da kan vi lage et fullstendig kvadrat (2.4.1): Vi legger til det tallet som gjør \(x^2 + bx\) til et kvadrat. Det tallet er \(\left(\frac{b}{2}\right)^2\), fordi \(\left(x + \frac{b}{2}\right)^2 = x^2 + bx + \left(\frac{b}{2}\right)^2\).
Løs likningene.
I a): \(\left(\frac{6}{2}\right)^2 = 9\). Flytt \(-7\) over, og legg til \(9\) på begge sider.
\[ \begin{aligned} x^2 + 6x &= 7 \\ x^2 + 6x + 9 &= 7 + 9 \\ (x + 3)^2 &= 16 \\ x + 3 = 4 \;&\vee\; x + 3 = -4 \\ x = 1 \;&\vee\; x = -7 \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} x^2 - 2x + 1 &= 1 + 1 \\ (x - 1)^2 &= 2 \\ x = 1 + \sqrt{2} \;&\vee\; x = 1 - \sqrt{2} \end{aligned} \]
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen. Skriv alle løsningene med \(\vee\) mellom.
Løs likningene.
Løs likningene.
Hvor mange løsninger har likningen?
Løs likningene.
Løs med fullstendige kvadraters metode.
Ida løser \(x^2 = 3x\) ved å dele begge sidene på \(x\), og får \(x = 3\). Hva er feil, og hva er alle løsningene?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Løs \((x - 3)^2 = 2(x - 3)\).
Et rektangel er \(3\ \text{m}\) lengre enn det er bredt, og arealet er \(40\ \text{m}^2\). Hvor bredt er det?
Uten førstegradsledd
\[ x^2 = k \Leftrightarrow x = \pm\sqrt{k} \]
Uten konstantledd
\[ x(ax + b) = 0 \Leftrightarrow x = 0 \vee x = -\frac{b}{a} \]
Produktregelen
\[ (x - p)(x - q) = 0 \Leftrightarrow x = p \vee x = q \]
Fullstendig kvadrat
\[ x^2 + bx + \left(\frac{b}{2}\right)^2 = \left(x + \frac{b}{2}\right)^2 \]
Seksjonen handler om en formel som løser alle andregradslikninger. Vi utleder den med fullstendige kvadraters metode, og ser at et tall under rottegnet, diskriminanten, avgjør hvor mange løsninger likningen har.
Fullstendige kvadraters metode virker på alle andregradslikninger, men regningen blir lang når \(a \neq 1\) eller tallene er brøker. Gjør vi metoden én gang for alle på den generelle likningen \(ax^2 + bx + c = 0\), får vi en formel vi bare kan sette tallene inn i. Den kalles abc-formelen, og den er et av de mest brukte verktøyene i matematikken.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Vi starter med \(ax^2 + bx + c = 0\) og deler på \(a\):
\[ x^2 + \frac{b}{a}x = -\frac{c}{a} \]
Vi legger til \(\left(\frac{b}{2a}\right)^2\) på begge sider og får et fullstendig kvadrat:
\[ \left(x + \frac{b}{2a}\right)^2 = \frac{b^2}{4a^2} - \frac{c}{a} = \frac{b^2 - 4ac}{4a^2} \]
Når \(b^2 - 4ac \geq 0\), kan vi ta roten på begge sider:
\[ x + \frac{b}{2a} = \pm \frac{\sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} \quad \Leftrightarrow \quad x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} \]
Likningen \(ax^2 + bx + c = 0\) med \(a \neq 0\) har løsningene
\[ x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} \]
Løs likningene.
Skriv opp \(a\), \(b\) og \(c\) med fortegn før du setter inn. I a) er \(b = -3\), så \(-b = 3\).
\[ x = \frac{3 \pm \sqrt{9 + 16}}{4} = \frac{3 \pm 5}{4} \quad \Leftrightarrow \quad x = 2 \vee x = -\frac{1}{2} \]
\[ x = \frac{-2 \pm \sqrt{4 + 4}}{2} = \frac{-2 \pm 2\sqrt{2}}{2} = -1 \pm \sqrt{2} \]
Tallet under rottegnet, \(D = b^2 - 4ac\), kalles diskriminanten. Er \(D\) negativ, finnes ikke roten, og likningen har ingen løsning. Er \(D = 0\), er \(\pm 0\) det samme, og det blir bare én løsning.
For \(ax^2 + bx + c = 0\) er \(D = b^2 - 4ac\).
Hvor mange løsninger har likningen?
Regn ut \(D = b^2 - 4ac\).
Programmet regner ut løsningene av \(2x^2 - 3x - 2 = 0\). Hva skriver det ut?
Det er de samme tallene som i eksempelet over.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen. Skriv alle løsningene med \(\vee\) mellom.
Løs likningene med abc-formelen.
Hvor mange løsninger har likningen?
Løs likningen \(x^2 + 4x + 1 = 0\). Svar eksakt.
For hvilke verdier av \(k\) har \(x^2 + kx + 9 = 0\) nøyaktig én løsning?
En ball kastes rett opp. Høyden etter \(t\) sekunder er \(h = -5t^2 + 20t + 1\) meter. Når er ballen \(16\) meter over bakken?
Jonas løser \(x^2 - 2x - 8 = 0\) og skriver \(x = \dfrac{-2 \pm \sqrt{4 + 32}}{2}\). Hva er feil, og hva er løsningene?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis med abc-formelen at summen av løsningene til \(ax^2 + bx + c = 0\) er \(-\dfrac{b}{a}\), og at produktet er \(\dfrac{c}{a}\) (når \(D \geq 0\)). Sjekk med \(x^2 - 5x + 6 = 0\).
Et rektangel har sider \(1\) og \(x\), med \(x > 1\). Klipper du bort et kvadrat med side \(1\), er det rektangelet som er igjen, formlikt med det første. Det gir likningen \(x^2 - x - 1 = 0\). Finn \(x\) eksakt.
abc-formelen
\[ x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} \]
Diskriminanten
\[ D = b^2 - 4ac \]
Antall løsninger
\[ D > 0: 2 \qquad D = 0: 1 \qquad D < 0: 0 \]
Seksjonen handler om når en omforming av en likning gir de samme løsningene, og når den ikke gjør det. Noen omforminger kan gi falske løsninger eller miste løsninger, og da må vi sette prøve.
Fra \(x = 3\) følger \(x^2 = 9\). Men fra \(x^2 = 9\) følger ikke \(x = 3\), for \(x\) kan også være \(-3\). Å kvadrere begge sider av en likning kan altså gi nye løsninger som ikke var der fra før. Tilsvarende kan det å gange med et uttrykk som kan bli null, eller å dele på \(x\), endre løsningene. I dette delkapittelet lærer du å kjenne igjen slike omforminger og å luke bort falske løsninger.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
To likninger er ekvivalente (\(\Leftrightarrow\)) når de har nøyaktig de samme løsningene. Reglene i 3.1.1 gir alltid ekvivalente likninger. Men noen omforminger gir bare en implikasjon (\(\Rightarrow\)): Alle løsningene av den første likningen er løsninger av den andre, men den andre kan ha flere.
Har du brukt en slik omforming, må du sette prøve i den opprinnelige likningen.
En rotlikning har den ukjente under et rottegn. Vi isolerer roten og kvadrerer. Siden kvadrering bare gir en implikasjon, må vi sette prøve.
Løs \(\sqrt{x + 2} = x\).
Kvadrer begge sider, løs andregradslikningen, og sett begge løsningene inn i den opprinnelige likningen.
\[ \begin{aligned} \sqrt{x + 2} &= x \\ x + 2 &= x^2 \quad (\Rightarrow) \\ x^2 - x - 2 &= 0 \\ (x - 2)(x + 1) &= 0 \end{aligned} \]
Prøve: \(x = 2\) gir \(\sqrt{4} = 2\), som stemmer. \(x = -1\) gir \(\sqrt{1} = 1\) på venstre side, men \(-1\) på høyre side. Det stemmer ikke. Likningen har bare løsningen \(x = 2\), og \(x = -1\) er en falsk løsning.
I en brøklikning står den ukjente i nevneren. Vi ganger med fellesnevneren, men må huske at nevneren ikke kan være null.
Løs likningene.
Gang med nevneren \(x - 2\) (eller \(x - 1\)), og sjekk til slutt at løsningen ikke gjør nevneren null.
\(x \neq 2\). Vi ganger med \(x - 2\): \(x + 1 = 4x - 8\), så \(3x = 9\) og \(x = 3\). Det er ikke \(2\), så \(x = 3\) er en løsning.
\(x \neq 1\). Vi ganger med \(x - 1\): \(x = 1 + 2(x - 1) = 2x - 1\), så \(x = 1\). Men \(x = 1\) gjør nevneren null, så det er en falsk løsning. Likningen har ingen løsning.
Programmet setter løsningene av den kvadrerte likningen inn i begge sidene av \(\sqrt{2x + 3} = x\). Hva skriver det ut, og hvilken løsning er falsk?
Regn ut \(\sqrt{2x + 3}\) for \(x = 3\) og \(x = -1\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Hvilket tegn passer best mellom likningene?
Løs likningene.
Løs likningene, og forkast falske løsninger.
Har likningen en løsning?
Petter løser \(x^2 = 3x\) slik: «Jeg deler på \(x\) og får \(x = 3\).» Er det riktig at \(x = 3\) er den eneste løsningen?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Løs \(\sqrt{x} + 2 = x\).
Forklar hvorfor kvadrering kan gi falske løsninger, men aldri miste løsninger.
Kvadrering gir implikasjon
\[ A = B \Rightarrow A^2 = B^2 \]
Brøklikning
\[ \text{nevneren} \neq 0 \]
Ikke del på \(x\)
\[ x^2 = 3x \Leftrightarrow x(x - 3) = 0 \]
Seksjonen handler om å faktorisere andregradsuttrykk ved hjelp av løsningene til andregradslikningen. Da kan vi faktorisere alle andregradsuttrykk som har nullpunkter, også når sum og produkt ikke virker.
I 2.3.1 faktoriserte vi \(x^2 + bx + c\) ved å finne to tall med riktig sum og produkt. Men hvordan faktoriserer vi \(2x^2 - 3x - 2\), eller \(x^2 - 2x - 1\), der løsningene ikke er hele tall? Nøkkelen er sammenhengen mellom faktorene og løsningene: Er \((x - 2)\) en faktor, er \(x = 2\) en løsning. Det går også motsatt vei. Kjenner vi løsningene, kjenner vi faktorene.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Løsningene av \(ax^2 + bx + c = 0\) kalles også nullpunktene til uttrykket. Når \(x_1\) og \(x_2\) er nullpunktene, er \(a(x - x_1)(x - x_2)\) et andregradsuttrykk med de samme nullpunktene og det samme tallet \(a\) foran \(x^2\). Det er derfor det samme uttrykket.
Har \(ax^2 + bx + c = 0\) løsningene \(x_1\) og \(x_2\), er
\[ ax^2 + bx + c = a(x - x_1)(x - x_2) \]
Har likningen bare én løsning \(x_1\), er \(ax^2 + bx + c = a(x - x_1)^2\). Har den ingen løsning, kan uttrykket ikke faktoriseres.
Faktoriser.
Løs likningen \(\ldots = 0\) med abc-formelen. Husk \(a\) foran parentesene.
\[ 2x^2 - 3x - 2 = 2(x - 2)\left(x + \frac{1}{2}\right) = (x - 2)(2x + 1) \]
\[ x^2 - 2x - 1 = \left(x - 1 - \sqrt{2}\right)\left(x - 1 + \sqrt{2}\right) \]
Forkort \(\dfrac{x^2 + x - 6}{2x^2 - 3x - 2}\).
Faktoriser teller og nevner hver for seg.
\[ \frac{x^2 + x - 6}{2x^2 - 3x - 2} = \frac{(x + 3)(x - 2)}{(x - 2)(2x + 1)} = \frac{x + 3}{2x + 1} \]
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Faktoriser.
Kan uttrykket faktoriseres?
Forkort.
Finn et andregradsuttrykk \(x^2 + bx + c\) som har nullpunktene \(2\) og \(-5\). Skriv det ganget ut.
Sara faktoriserer \(2x^2 - 8x + 6\). Nullpunktene er \(1\) og \(3\), så hun skriver \((x - 1)(x - 3)\). Hva er riktig?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Faktoriser \(x^2 - 4x + 1\).
Forklar hvorfor \(ax^2 + bx + c\) og \(a(x - x_1)(x - x_2)\) er det samme uttrykket når \(x_1\) og \(x_2\) er nullpunktene.
Nullpunktfaktorisering
\[ ax^2 + bx + c = a(x - x_1)(x - x_2) \]
Én løsning
\[ ax^2 + bx + c = a(x - x_1)^2 \]
Ingen løsning
\[ D < 0: \text{kan ikke faktoriseres} \]
Seksjonen handler om å dele et polynom på et annet, på samme måte som skriftlig divisjon med tall. Polynomdivisjon brukes til å faktorisere polynomer av høyere grad og til å løse likninger av tredje og fjerde grad.
Når du regner ut \(156 : 12\) for hånd, spør du først hvor mange ganger \(12\) går opp i \(15\). Det er én gang, med \(3\) i rest. Så tar du ned \(6\), og \(12\) går opp i \(36\) tre ganger. Svaret er \(13\). Polynomdivisjon går på nøyaktig samme måte: Vi spør hvor mange ganger det første leddet i divisoren går opp i det første leddet i dividenden, ganger tilbake, trekker fra og gjentar. Med polynomdivisjon kan vi faktorisere polynomer som er for store for sum og produkt.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Vi deler \(x^3 - 2x^2 - 5x + 6\) på \(x - 1\):
Altså er \((x^3 - 2x^2 - 5x + 6) : (x - 1) = x^2 - x - 6\), og divisjonen går opp. Det betyr at
\[ x^3 - 2x^2 - 5x + 6 = (x - 1)(x^2 - x - 6) \]
Mangler et ledd i dividenden, skriver vi det inn med \(0\), for eksempel \(2x^3 + 3x^2 + 0x - 1\).
Utfør divisjonen.
I b) mangler \(x\)-leddet. Skriv \(2x^3 + 3x^2 + 0x - 1\).
\(x^2 : x = x\), og \(x(x + 2) = x^2 + 2x\). Igjen: \(3x + 6\). \(3x : x = 3\), og \(3(x + 2) = 3x + 6\). Igjen: \(0\). Svaret er \(x + 3\).
\(2x^3 : x = 2x^2\), og \(2x^2(x + 1) = 2x^3 + 2x^2\). Igjen: \(x^2 + 0x - 1\). \(x^2 : x = x\), og \(x(x + 1) = x^2 + x\). Igjen: \(-x - 1\). \(-x : x = -1\), og \(-1(x + 1) = -x - 1\). Igjen: \(0\). Svaret er \(2x^2 + x - 1\).
Går ikke divisjonen opp, blir det en rest, akkurat som med tall: \(17 : 5 = 3 + \frac{2}{5}\).
Utfør divisjonen \((x^2 + 3x + 5) : (x + 1)\).
Fortsett til det som er igjen, ikke inneholder \(x\).
\(x^2 : x = x\), og \(x(x + 1) = x^2 + x\). Igjen: \(2x + 5\). \(2x : x = 2\), og \(2(x + 1) = 2x + 2\). Igjen: \(3\). Altså er
\[ \frac{x^2 + 3x + 5}{x + 1} = x + 2 + \frac{3}{x + 1} \]
Det finnes en snarvei for å finne resten. Deler vi \(P(x)\) på \(x - a\), får vi \(P(x) = (x - a) \cdot Q(x) + r\). Setter vi inn \(x = a\), blir første ledd null, så \(P(a) = r\).
Resten når \(P(x)\) deles på \(x - a\), er \(P(a)\).
I eksempelet over er \(P(x) = x^2 + 3x + 5\) og \(a = -1\), og \(P(-1) = 1 - 3 + 5 = 3\). Det stemmer med resten.
Programmet regner ut \(P(a)\) for \(P(x) = x^3 + 2x + 1\) og noen verdier av \(a\). Hva skriver det ut, og hva betyr tallene?
Sett inn hver verdi i \(P(x)\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen.
Utfør divisjonen.
Utfør divisjonen.
Finn resten uten å utføre divisjonen.
Utfør divisjonen, og skriv svaret som et polynom pluss en brøk.
Vi vet at \(x - 1\) er en faktor i \(x^3 - 2x^2 - 5x + 6\). Faktoriser polynomet helt.
Lise deler \(x^2 - 5x + 6\) på \(x - 2\). Etter første steg skriver hun: «\(x(x - 2) = x^2 - 2x\). Jeg trekker fra og får \(-7x + 6\).» Hva skulle hun fått, og hva er svaret på divisjonen?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfør divisjonen \((x^4 - 5x^2 + 4) : (x^2 - 1)\).
Forklar hvorfor resten når \(P(x)\) deles på \(x - a\), er \(P(a)\).
Polynomdivisjon
\[ \frac{x^3 - 2x^2 - 5x + 6}{x - 1} = x^2 - x - 6 \]
Med rest
\[ \frac{x^2 + 3x + 5}{x + 1} = x + 2 + \frac{3}{x + 1} \]
Restsetningen
\[ P(x) : (x - a) \text{ gir rest } P(a) \]
Det finnes en formel for tredjegradslikninger også, men den er så lang at nesten ingen bruker den. I stedet bruker vi et triks: Finner vi én løsning \(x = a\), er \(x - a\) en faktor. Da kan vi dele med polynomdivisjon, og det som er igjen, er en andregradslikning vi kan løse. Den første løsningen finner vi ofte ved å prøve noen få tall.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Fra restsetningen i 3.7.1: Er \(P(a) = 0\), er resten null, og divisjonen \(P(x) : (x - a)\) går opp. Da er \(x - a\) en faktor.
\[ P(a) = 0 \Leftrightarrow (x - a) \text{ er en faktor i } P(x) \]
Har polynomet hele tall som koeffisienter og \(1\) foran det høyeste leddet, må en heltallsløsning gå opp i konstantleddet. For \(x^3 - 2x^2 - 5x + 6\) prøver vi derfor \(\pm 1\), \(\pm 2\), \(\pm 3\) og \(\pm 6\).
Løs \(x^3 - 3x^2 - 4x + 12 = 0\).
Prøv tallene som går opp i \(12\). Når du har funnet én løsning \(a\), del på \(x - a\).
\(P(1) = 1 - 3 - 4 + 12 = 6\) og \(P(2) = 8 - 12 - 8 + 12 = 0\). Altså er \(x - 2\) en faktor. Polynomdivisjon gir
\[ (x^3 - 3x^2 - 4x + 12) : (x - 2) = x^2 - x - 6 = (x - 3)(x + 2) \]
Likningen er \((x - 2)(x - 3)(x + 2) = 0\), så \(x = 2 \vee x = 3 \vee x = -2\).
(Her går det også med gruppering: \(x^2(x - 3) - 4(x - 3) = (x^2 - 4)(x - 3)\).)
Noen likninger av høyere grad kan løses uten polynomdivisjon:
Løs \(x^4 - 5x^2 + 4 = 0\).
Sett \(u = x^2\). Da er \(u^2 - 5u + 4 = 0\).
\(u^2 - 5u + 4 = (u - 1)(u - 4) = 0\), så \(u = 1 \vee u = 4\). Det gir \(x^2 = 1\) eller \(x^2 = 4\), altså
\[ x = 1 \vee x = -1 \vee x = 2 \vee x = -2 \]
Programmet prøver alle faktorene i \(12\) i likningen fra eksempelet over. Hva skriver det ut?
Løsningene er \(2\), \(3\) og \(-2\). I hvilken rekkefølge skrives de ut?
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Oppgavene skal løses uten kalkulator, som på del 1 av eksamen. Skriv alle løsningene med \(\vee\) mellom.
Er \(x - 2\) en faktor i polynomet?
Løs likningene.
Løs likningene.
Løs \(x^4 - 10x^2 + 9 = 0\).
For hvilken verdi av \(k\) er \(x - 2\) en faktor i \(x^3 + kx - 4\)?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Løs \(x^3 - 3x - 2 = 0\).
Fra en kvadratisk papplate med side \(6\ \text{dm}\) klippes det et kvadrat med side \(x\) i hvert hjørne, og kantene brettes opp til en boks uten lokk. Volumet er \(V = x(6 - 2x)^2\). For hvilke \(x\) er volumet \(8\ \text{dm}^3\)?
Faktorsetningen
\[ P(a) = 0 \Leftrightarrow (x - a) \text{ er en faktor} \]
Strategi
\[ \text{prøv } a \to \text{del på } x - a \to \text{abc} \]
Fjerdegrad
\[ x^4 - 5x^2 + 4 = 0, \quad u = x^2 \]
Løs \(3(x - 2) = x + 4\).
Løs \(x^2 - 2x - 15 = 0\).
Løs \(\sqrt{x + 7} = x + 1\).
Arealet av et trapes er \(A = \dfrac{(a + b)h}{2}\). Løs formelen med hensyn på \(a\).
Faktoriser \(3x^2 - 3x - 6\).
For hvilken av verdiene har \(x^2 + 4x + c = 0\) to løsninger?
Løs \(\dfrac{1}{x} + \dfrac{1}{x + 2} = \dfrac{3}{4}\).
Løs \(x^3 - 4x^2 + x + 6 = 0\).
Samme på begge sider
\[ 5x - 3 = 2x + 9 \Leftrightarrow 3x = 12 \]
Snu en formel
\[ v = \frac{s}{t} \Leftrightarrow t = \frac{s}{v} \]
Uten førstegradsledd
\[ x^2 = k \Leftrightarrow x = \pm\sqrt{k} \]
Produktregelen
\[ (x - p)(x - q) = 0 \Leftrightarrow x = p \vee x = q \]
abc-formelen
\[ x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} \]
Diskriminanten
\[ D > 0: 2 \qquad D = 0: 1 \qquad D < 0: 0 \]
Nullpunktfaktorisering
\[ ax^2 + bx + c = a(x - x_1)(x - x_2) \]
Kvadrering
\[ A = B \Rightarrow A^2 = B^2 \]
Brøklikning
\[ \text{nevneren} \neq 0 \]
Restsetningen
\[ P(x) : (x - a) \text{ gir rest } P(a) \]
Faktorsetningen
\[ P(a) = 0 \Leftrightarrow (x - a) \text{ er en faktor} \]